Redigerer
Konsum
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Konsum''' er et begrep innen [[økonomi]] som betegner forbruket av varer og tjenester på siste hånd, det vil si hos forbrukere i sluttleddet i verdikjeden. Inntekter i sluttleddet som ikke konsumeres går til sparing, enten i form av finanssparing, investering, eller eksportoverskudd. Opplysninger og informasjon om konsumet i Norge blir levert av [[Statistisk sentralbyrå]]. Med ''[[konsumvarer]]'' eller ''forbruksvarer'' menes alle varer og produkter som egner seg for direkte konsum av sluttforbrukerne, f.eks privatpersoner, skoler eller sykehus. Motsatt er ''[[kapitalvarer]]'' eller ''[[innsatsvarer]]'' betegnelsen på [[råvare]]r, halvfabrikata eller maskiner som ikke brukes direkte, men som anvendes i produksjon av andre varer. Innen [[samfunnsøkonomi]]en beregnes to typer av konsum. ''Offentlig konsum'' er de utgifter som stat og kommuner har for eksempelvis offentlige tjenester. Offentlig konsum omfatter tjenester og varer som brukes av offentlige institusjoner, eid av [[stat]]en, [[fylke]]r eller en eller flere [[kommune]]r. ''Privat konsum'' er kjøp av varer og tjenester til forbruksformål gjort av husholdninger og ideelle organisasjoner. Det inkluderer også beregnet avkastning på boligkapitalen for husholdninger som eier egen bolig. Derimot regnes kjøp av bolig som realinvestering, ikke konsum. Fordeling av konsum på forskjellige varer og tjenester avhenger blant annet av pris og inntekt. I henhold til den modell som ''forsørgelsesbalansen'' er bygd opp på, kan de produserte varer og tjenester enten konsumeres eller investeres. Det er vanlig å beskatte konsum med [[merverdiavgift]] («moms»), i vestlige land med om lag 7-25 % av varens eller tjenestens verdi. Avgifter på konsum kan innrettes for å påvirke konsumentenes atferd, eksempelvis gjennom høyere avgifter på [[bensin]], [[flyreiser]] eller [[bil]]er enn hva man legger på andre varer. Fordelings- og miljøhensyn er de vanligste motivene for å beskatte konsum, men (progressiv) inntektsskatt vil nesten alltid ha større fordelingseffekt enn forbruksbeskatning. == Eksterne lenker == * [http://www.ssb.no/forbruk/ Statistisk sentralbyrå: Forbruk] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Økonomisk terminologi]] [[Kategori:Makroøkonomi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon