Redigerer Konstantius II

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Konstantius II|
navnlatin=Constantivs II|
bilde=|
navnfør=Flavius Julius Konstantius|
navnkeiser=Imperator Caesar Flavius Julius Konstantius Augustus|
regjerte=22. mai 337 - 3. november 361|
dynasti=Konstantinske|
fsted=Syrmium, Illyricum|
dsted=Mopsucrenae, Kilikia|
dødsårsak=Sykdom|
forgjenger=Konstantin den store|
etterfølger=Julian den frafalne|
}}
'''Konstantius II''' (født [[7. august]] [[317]] i [[Sirmium|Syrmium]] i Illyricum, død [[3. november]] [[361]] ved [[Mopsuestia|Mopsucrenae]] i [[Kilikia]]) var [[liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra [[337]] til [[361]]. Han var [[Konstantin den store]]s andre sønn med hans andre kone [[Fausta]]. Ved farens død delte Konstantius [[Romerriket]] sammen med sine to brødre [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] og [[Konstans]]. Konstantius fikk den østlige delen hvor han tidligere hadde styrt som [[caesar (tittel)|caesar]].

==Liv og virke==
Mye av Konstantins regjering var preget av konflikt med [[Persia]] under kong [[Sjahpur II]]. Konstantin den store hadde i sine siste år planlagt et større felttog i [[Mesopotamia]], men Konstantius, som hadde betydelig knappere ressurser på grunn av tredeling av riket, avblåste dette. 

I stedet valgte han å kjempe en forholdsvis defensiv krig, med hovedvekt på å holde en serie viktige festningsbyer i grenseområdet. Dette var forholdsvis vellykket. Et slag utenfor byen [[Singara]] i [[344]] endte uavgjort, men perserne trakk seg likevel tilbake. Persene beleiret også [[Nisibis]] tre ganger uten hell. Et problem med denne strategien var at initiativet ble overlatt til perserne og det var vanskelig å avverge persiske plyndringstokt.

I mellomtiden hadde Konstantin II falt i et slag mot Konstans i [[340]]. Etter dette styrte Konstans alene i vest til [[350]] da han ble styrtet av generalen [[Magnentius]]. På grunn av krigen mot Persia hadde Konstantius forholdt seg passiv i disse stridighetene, men i [[351]] måtte Sjahpur II ta seg av en invasjon i den vestlige delen av riket, slik Konstantius fikk anledning til å marsjere vestover etter å ha utpekt sin nevø [[Gallus]] til caesar i øst. Magnentius ble først beseiret i det svært blodige [[slaget ved Mursa]] og så i [[slaget ved Mons Seleuci]] i [[353]]. 

Etter dette begikk Magnentius selvmord, men nye indre problemer dukket snart opp. Gallus begynte å oppføre seg urovekkende selvstendig og ble avsatt og henrettet i [[354]]. Som erstatter utpekte Konstantius Gallus’ bror [[Julian den frafalne| Julian]] til caesar med ansvar for forsvaret av [[Rhinen]] mot [[germanerne]].

Etter å ha besøkt [[Roma]] for første og siste gang i [[357]], vendte Konstantius tilbake til den østlige delen av riket. Her hadde krigen mot Persia eskalert igjen og Sjahpur erobret den viktige byene [[Amida (by)|Amida]] i [[359]]. Neste år falt ytterligere to byer, Singara og [[Bezabde]]. Konstantius beordret Julian til å sende forsterkninger østover. Julian nektet og utropte seg til [[augustus (tittel)|augustus]]. Konstantius forholdt seg først avventende, men da Sjahpurs forventede invasjon våren [[361]] uteble, valgte Konstantius å marsjere vestover for å konfrontere sin nevø. Men underveis ble Konstantius sjuk.

En hovedinteresse for Konstantius var de teologiske kontroverser. Han støttet ivrig opp om [[arianere|arianerne]], men lyktes aldri i å føre deres sak til noen permanent seier. Selv lot han seg døpe først på dødsleiet. Han døde 3. november ved Mopsucrenae i [[Kilikia]]. På dødsleiet utpekte Konstantius Julian som sin etterfølger.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Pedro Barceló: ''Constantius II. und seine Zeit. Die Anfänge des Staatskirchentums''. Klett-Cotta, Stuttgart 2004, ISBN 3-608-94046-4. <br />(Grundlegendes Werk, da es sich um die erste Biografie Constantius’ II. handelt.)
* Roger C. Blockley: ''Ammianus Marcellinus on the Persian Invasion of A. D. 359''. In: ''Phoenix'' 42 (1988), S. 244–260.
* Steffen Diefenbach: ''Constantius II. und die „Reichskirche“ – ein Beitrag zum Verhältnis von kaiserlicher Kirchenpolitik und politischer Integration im 4. Jh.'' In: ''[[Millennium (Zeitschrift)|Millennium]]'' 9, 2012, S. 59–121.
* Richard Klein: ''Constantius II. und die christliche Kirche'' (Impulse der Forschung 26). [[Wissenschaftliche Buchgesellschaft]], Darmstadt 1977, ISBN 3-534-07542-0.
* Hartmut Leppin: ''Constantius II. und das Heidentum''. In: ''Athenaeum'' 87 (1999), S. 457–480.
* Jacques Moreau: ''Constantius II''. In: ''[[Jahrbuch für Antike und Christentum]]''. Bd. 2 (1959), S. 162–179 (Literatur).
* Karin Mosig-Walburg: ''Zur Schlacht bei Singara''. In: ''[[Historia (Zeitschrift)|Historia]]'' 48 (1999), S. 330–384.
* David S. Potter: ''The Roman Empire at Bay. 180–395''. Routledge, London/New York 2004.
* Klaus Rosen: ''Julian. Kaiser, Gott und Christenhasser''. Klett-Cotta, Stuttgart 2006, ISBN 3-608-94296-3 <br />(Umfangreiche Biografie Julians, in der aber auch auf Constantius II. eingegangen wird.)
* Ernst Stein: ''Geschichte des spätrömischen Reiches''. Bd. 1, Wien 1928 (franz. 1959; teils überholte, aber überaus faktenreiche und quellennahe Darstellung).
* Michael Whitby: ''Images of Constantius''. In: Jan W. Drijvers u.a. (Hrsg.): ''The late Roman world and its historian. Interpreting Ammianus Marcellinus''. Routledge, London 1999, S. 77–88, ISBN 0-415-20271-X.

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Konstantin I den store]]|Dynasti=Konstantinske dynasti|Etterfølger=[[Julian den frafalne]]|Startår=337|Sluttår=361|Medkeiser=[[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] (337-340)<br />[[Konstans]] (337-350)|}}

{{romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konstantinske dynasti]]
[[Kategori:300-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Srem]]