Redigerer Konstantin X Dukas

{{Infoboks østromersk keiser}}

'''Konstantin X Dukas''' eller ''Doukas'', (gresk: Κωνσταντῖνος &nbsp; Ι Δούκας), født 1006, død 22. mai 1067, var [[Østromerriket|østromersk]] (bysantinsk) keiser fra 24. november 1059 til 22. mai 1067. Han etterfulgte keiser og general [[Isak I Komnenos]].

== Bakgrunn ==
Konstantin Dukas var sønn av Andronikos Dukas, en aristokrat fra [[Paflagonia]] som kan ha fungert som guvernør i [[Theme (Det bysantinske rike)|theme]] [[Moesia]]. Han var i yngre år henfallen til endeløse diskusjoner om filosofiske og teologiske spørmål, men ah fikk større politisk innflytelse gjennom sitt giftermål (nummer to) med Eudokia Makrembolitissa, en siese av den mektige patriark [[Mikael Kerularius]]<ref name="Kazhdan, s. 504">Kazhdan, s. 504</ref>. Konstantin hadde støttet [[Isak I Komnenos]] da han overtok makten etter keiserinne [[Theodora Porfyrogenita]]s død i 1057, men han var motstander av den nye keiserens reformer<ref name="Kazhdan, s. 504"/>. Til tross for sin stilltiende opposisjon ble Konstantin valgt til etterfølger for Isak som led av skrantende helse, sannsynligvis under påvirkning av politikeren og historikeren [[Mikael Psellos]]<ref>Norwich, s. 256</ref>. Isak abdiserte, og Konstantin Dukas ble kronet til keiser den 24. november 1059.

== Keisertiden ==
Den nye keiseren tok raskt med sine to sønner Mikael og Konstantin Dukas med i styringen av imperiet og utnevnte dem til medleisere. Mikael etterfulgte ham for øvrig som keiser [[Mikael VII Dukas]]<ref name="Canduci, s. 271">Canduci, s. 271</ref>. Han utnevnte også sin bror [[Johannes Dukas]] til [[Caesar (tittel)|caesar]] og la opp til en politikk hvor han favoriserte kirken og det statlige byråkratiet<ref name="Kazhdan, s. 504"/>. Han nedprioriterte dermed også støtten til de væpnede styrkene og svekket forsvaret ved at han oppløste den lokale armenske militsen på 50.000 mann på et kritisk tidspunkt da [[seldsjukkene]] og deres tyrkiske allierte rykket vestover mot [[Armenia]] under ledelse av seldjukklederen [[Toghrül]]<ref>Norwich, s. 257</ref>. Han reverserte mange av forgjengeren Isaks reformer og prioriterte det militære byråkratiet, og han sørget samtidig for å fylle Senatet med sine tilhengere<ref>Finlay, s. 17</ref>.

Hans beslutninger om å erstatte de stående styrkene med leiesoldater og å nedlegge grenefestninger gjorde Konstantin svært upopulær blant Isaks tilhengere innen aristokratiet, som også var sterkt knyttet til militærvesenet. De gjorde et mislykket attentatforøk på ham i 1061<ref name="Canduci, s. 271"/>. Han ble heller ikke populær i befolkningen ved at han økte skattene for å betale militærvesenet<ref name="Kazhdan, s. 504"/>.

Konstantin tapte størstedelen av det bysantinske [[Italia]] til [[normannerne]] under hertug [[Robert Guiscard]]<ref name="Canduci, s. 271"/> bortsett fra området rundt [[Bari]]. Han klarte heller ikke å stå imot invasjonen til Toghrüls etterfølger [[Alp Arslan]] i Lilleasia, og tapte den armenske hovedstaden til seldsjukkene<ref>Norwich, s. 258</ref>. Samtidig, i 1065, invaderte andre grupper av [[oghuz-tyrkere]] Balkan<ref>Finlay, s. 27</ref>, og [[Ungarn|ungarerne]] invaderte [[Beograd]]<ref>Finlay, s. 24</ref>.

Konstantin var gammel og ved dårlig helse da han overtok makten, og han døde den 22. mai 1067. Hans siste ønske var at bare hans sønner skulle etterfølge ham, og han avtvang kona Eudokia Makrembolitissa et løfte om ikke å gifte seg på nytt<ref>Norwich, s. 261</ref>.

== Familie ==
Med sin første kone som var datter av Konstantin Dalassenos (hertug av Antiokia), hadde Konstantine X Dukas ingen kjente barn. Med sin andre kone, [[Eudokia Makrembolitissa]], hadde han disse barna:

* [[Mikael VII|Mikael VII Dukas]], som etterfulgte Konstantin X som keiser
* Andronikos Dukas, medkeiser 1068-1078.
* [[Konstantios Dukas]], medkeiser fra ca 1060-1078, død 1081
* Anna Doukaina, nonne
* Theodora Anna Doukaina, som giftet seg med den 31. [[doge]] av Venezia, [[Domenico Selvo]]
* Zoë Doukaina, som giftet seg med [[Adrianos Komnenos]], en bror av den senere keiser [[Alexios I Komnenos]] (keiser fra 1081 til 1118).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Primærkilder ===
*Mikael Psellus, ''Chronographia''

=== Sekundærkilder ===
* John Julius Norwich, ''Bysants’ historie'', Pax Forlag A/S, 1997
* Alexander Kazhdan, ''The Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, 1991
* Warren Treadgold, ''A History of the Byzantine State and Society'', Stanford University Press, 1997
* George Finlay, (1856), ''History of the Byzantine Empire from DCCXVI to MLVII'', 2nd Edition, Published by W. Blackwood
* Timothy E. Gregory, ''A History of Byzantium'', Blackwell Publishing, 2005, ISBN 0-631-23512-4
* Alexander Canduci, ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, 2010
* Demetrios Polemis, ''The Doukai: A Contribution to Byzantine Prosopography'', Athlone Press, London, 1968

{{Østromersk keiser|Forgjenger=[[Isak I Komnenos]]|Etterfølger=[[Mikael VII Dukas]]|Dynasti=Komnenske dynasti|Startår=1059|Sluttår=1067|}}
{{Bysantinske keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østromerske keisere]]
[[Kategori:Komnenske dynasti]]
[[Kategori:Dukas-dynastiet]]
[[Kategori:Fødsler i 1006]]
[[Kategori:Dødsfall i 1067]]