Redigerer Konstans

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Konstans|
navnlatin=CAESAR FLAVIVS IVLIVS CONSTANS AVGVSTVS|
bilde=Emperor Constans Louvre Ma1021.jpg|
navnfør=Flavius Julius Constans|
navnkeiser=Flavius Julius Constans Augustus|
regjerte=[[22. mai]] [[337]]-[[18. januar]] [[350]]|
dynasti=[[Konstantinske dynasti|Konstantinske]]|
født=[[320]]|
død=[[18. januar]] [[350]]|
dsted=Vicus Helena, [[Gallia]]|
dødsårsak=Drept av Magnentius|
forgjenger=[[Konstantin den store]]|
etterfølger=[[Vetranio]] og [[Konstantius II]]|}}
'''Konstans''' (latin: ''Flavius Julius Constans Augustus'';<ref name="Jones220">Jones (1971), s. 220</ref> født ca. [[323]], død [[350]]) var [[romersk keiser]] fra [[337]] til [[350]]. Han delte [[Romerriket]] sammen med sine brødre og fikk selv tildelt den midterste delen, [[Italia]] og omland, og ble siden angrepet av sin eldre bror [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] fra [[Gallia]], men beseiret ham og overtok hans tredjedel av riket. Konstans ble stadig mer upopulær, grunnet både i hans personlige liv og at han fortrakk [[barbar]]er i sin livvakt, førte til ledende offiserer i hæren gjorde opprør og ledet av general [[Magnentius]] ble han myrdet i 350. Han var den 62. keiser av [[Romerriket]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn === 
Konstans var den tredje og yngste sønnen til [[Konstantin den store]] og [[Fausta]], hans fars andre hustru.<ref name="DiMaio">DiMaio: ''Constans I (337–350 A.D.)''</ref> Konstans fikk sin utdannelse ved hoffet til sin far i [[Konstantinopel]] under oppsynet til poeten [[Aemilius Magnus Arborius]].<ref name="Jones220" /> Konstans ble forlovet til [[Olympias av Armenia|Olympias]], datter av prefekten av [[pretorianergarden]], [[Ablabius (konsul 331)|Ablabius]], men ekteskapet ble aldri inngått.<ref name="DiMaio" />

Da [[Konstantin den store]] døde i [[337]] ble hans arvinger hektisk opptatt av å myrde hverandre i [[Konstantinopel]] da den gamle keiser ikke hadde tatt noen bestemmelse om hvem som skulle etterfølge ham.<ref name="Victor, 41:20">Victor, 41:20</ref> Han hadde tre sønner og en nevø som alle fikk tittelen ''cæsar'', vanligvis forbeholdt arvingen av tronen. Da blodbadet stilnet hadde hans tre sønner, den 21 år gamle [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]], den 17 år gamle [[Konstantius II]] og den 14 år gamle Konstans kommet fram til en form for forståelse som etterlot dem levende. Det eneste unntaket var en fem år gammel fetter, [[Julian den frafalne|Julianus]], som ikke utgjorde en trussel. De tre sønnene ble erklært keisere, [[Augustus (tittel)|''augustus'']], den 9. september 337,<ref name="Jones220" /> og [[Romerriket]] ble delt opp i tre like deler, eller prefekturer.<ref name="Eutropius, 10:9">Eutropius, 10:9</ref> Konstantin II tok prefekturet [[Gallia]] (inkludert [[Den iberiske halvøy]] og [[romersk Britannia]]); Konstans tok prefekturet Italia (inkludert [[Roma]] og [[Nord-Afrika]]);<ref name="Canduci130">Canduci (2010), s. 130</ref> og Konstantius II tok prefekturet i Øst, skilt ved [[Balkan]], hele [[Trakia]], [[Hellas]], hele [[Anatolia]], [[romersk Syria]], [[Midtøsten]], [[Aegyptus|romerske Egypt]], og [[oldtidens Libya]].<ref name="Bauer">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade'', New York/London: W. W. Norton, s. 31-33</ref> Bortimot umiddelbart ble det påkrevd at den unge Konstans måtte ta seg av en invasjon av [[sarmatere]] i slutten av 337, men vant en solid seier over dem.<ref name="DiMaio" />

=== Som keiser ===
[[Fil:Impero Romano da maggio a settembre 337.png|thumb|left|Den formelle fordelingen av Romerriket blant Konstantin den stores sønner. Området i gult var styrt av Dalmatius, og etter at han var drept ble det mellomliggende området fordelt mellom Konstans og Konstantius II.]]
I begynnelsen var Konstantin II verge for Konstans. Den opprinnelige avtalen hadde gitt Konstans den midtre delen av Romerriket. Han var ikke fornøyd med denne delingen og brødrene møttes i Viminacium i Moesia (dagens Serbia) i 338 for revidere grensene. Konstans greide å forhandle seg fram til utvide sitt område ved at grensene ble satt ved Illyricum og Trakia,<ref name="Canduci130" /> områder som opprinnelig ment å bli styrt av deres fetter Dalmatius slik deres far hadde forslått delingen etter sin død.<ref name="Victor, 41:20" /> Konstantin II klagde snart på at han ikke hadde mottatt den mengde territorium som burde tilfalle den eldste sønnen.<ref name="Gibbon, Ch. 18">Gibbon, kapittel 18</ref>

Forbitret over at Konstans hadde fått Trakia og [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia]] etter Dalmatius' død, krevde Konstantin II at Konstans overga de afrikanske provinsene. Konstans gikk med på dette for å opprettholde den skrøpelige freden mellom brødrene.<ref name="Victor, 41:21">Victor, 41:21</ref> Snart begynte uenighetene om hvilke deler av de afrikanske provinsene som tilhørte Kartago og således til Konstantin II.<ref>Zosimus, 2:41-42</ref> Det førte til voksende uro og spenning mellom brødrene. En annen årsak var Konstans formelt var blitt voksen og myndig, men Konstantin II nektet å oppgi sin myndighet som hans verge. I 340 invaderte Konstantin II Italia.<ref name="Victor, 41:21" /> Konstans, som på denne tiden var i Dacia, fikk sendt av sted en utvalgt hæravdeling av disiplinerte illyriske soldater med løfte om at han ville følge etter i egen person med resten av sine hærstyrker.<ref name="Gibbon, Ch. 18" /> Konstantin II ble til sist fanget inn i et bakhold ved Aquileia og drept i kampene. Det gjorde at hans yngre bror Konstans overtok alle hans områder; Hispania, Britannia og Gallia.<ref name="Eutropius, 10:9" />

Konstans begynte sitt styre på energisk vis.<ref name="Eutropius, 10:9" /> I 341-342 ledet han en suksessfull krig mot frankere, og i de første månedene av 343 besøkte [[Romerske Britannia|Britannia]].<ref name="DiMaio" /> Kilden for dette besøket, [[Julius Firmicus Maternus]], har ikke oppgitt noen årsak, men den raske forflytningen og risikoen som det innebar å krysse Den engelske kanal midtvinters antyder at det var grunnet en nødvendig militær grunn, muligens for å slå til angrep fra [[piktere]] fra [[Caledonia]].<ref name="DiMaio" />

=== Religion ===

I religiøse spørsmål var Konstans tolerant overfor jøder og jødedommen, men kunngjorde et edikt som bannlyste hedenske ofringer.<ref name="DiMaio" /> Han undertrykket [[Donatister|donatistene]] i Nord-Afrika, en sosial kristen sekt som andre kristne mislikte. Han støttet også [[den nikenske trosbekjennelse]] mot [[arianisme]]n. Hans bror [[Konstantius II]] i øst var derimot tilhenger av [[Arius]] og arianismen. Konstans betraktet seg som kirkens overhode, slik hans far også hadde oppfattet seg, og innkalte til kirkemøtet i Sardica ([[Sofia]]) i 343 for å få avgjort denne konflikten mellom kristne en gang for alle.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13473a.htm Council of Sardica], ''Catholic Encyclopedia'', 1930</ref> og på nytt i 346. De to brødrene gikk når i krig over spørsmålet mellom nikensk ortodoksi og arianismen.<ref name="Canduci131">Canduci (2010), s. 131</ref> Konflikten ble kun løst ved en midlertidig avtale som tillot hver av keiserne til å støtte deres foretrukne presteskap innenfor deres egne riker.<ref name="Canduci131" />

Den romerske historikeren [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] hevder at Konstans "henga seg til store laster" i referanse til hans homofili; og [[Aurelius Victor]] hevdet at han hadde et rykte på seg for skandaløs oppførsel med "kjekke barbariske gisler".<ref name="DiMaio" /> Uansett sannheten i disse nedsettende påstandene, kom Konstans til å støtte en bestemmelse sammen med Konstantius II som slo fast at ekteskap basert på "unaturlig samliv" skulle bli straffet omhyggelig. Historikeren [[John Boswell]] mener at denne bestemmelsen kun forbød homofile ekteskap i seg selv.<ref>Boswell, John (2005): ''Christianity, Social Tolerance, and Homosexuality: Gay People in Western Europe from the Beginning of the Christian Era to the Fourteenth Century'', University of Chicago Press</ref>

=== Død ===
I de siste årene av sin keisertid utviklet Konstans et rykte for å være grusom og drive et vanstyre.<ref>Zosimus, 2:42</ref> Dominert av sine favoritter og åpent foretrakk sine utvalgte livvakter, mistet han støtten i hæren.<ref name="Gibbon, Ch. 18" /> I 350 erklærte hans general Magnentius seg selv som keiser ved [[Autun|Augustodunum]] (i dagens [[Bourgogne]] i Frankrike) med støtte fra troppene langs grensen av Rhinen, og senere i de vestlige provinsene av riket.<ref>Eutropius, 10:9:4</ref> Konstans var i nærheten da han fikk vite om Magnentius' forræderi.<ref name="Gibbon, Ch. 18" /> Da han manglet støtte utover sin umiddelbare keiserlige husholdning, var han tvunget til å flykte for livet. Mens han enten forsøkte å komme seg over til Spania eller Italia, klarte tilhengere av Magnentius å omringe ham i en festning i Vicus Helena (dagens [[Elne]]) i [[Pyreneene]] i sørvestlige Gallia.<ref>Victor, 41:21:23</ref>. Han ble drept mens han forsøkte å søke tilflukt i et tempel.<ref name="Canduci131" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]]: [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus02_book2.htm ''Historia Nova''], bok 2.
* [[Aurelius Victor]]: [http://www.roman-emperors.org/epitome.htm ''Epitome de Caesaribus'']
* [[Eutropius (historiker)|Eutropius]]: [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans10 ''Breviarium ab urbe condita'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

;Sekundære kilder
* DiMaio, Michael; Frakes, Robert (1998): [http://www.roman-emperors.org/consi.htm «Constans I (337–350 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''
* Jones, A.H.M.; Martindale, J.R. (1971): ''The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD260-395'', Cambridge University Press, 
* Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
* Gibbon. Edward (1776–89): ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire''

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Konstantin den store]]|Etterfølger=[[Vetranio]] og [[Konstantius II]]|Dynasti=Konstantinske dynasti|Startår=337|Sluttår=350|Medkeiser=[[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] <small>([[337]]-[[340]])</small><br /> [[Konstantius II]] <small>([[337]]-[[350]])</small>}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.wildwinds.com/coins/ric/constans/t.html Roman Imperial Coinage of Constans], romerske mynter preget av Konstans

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Fødsler i 320-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 350]]
[[Kategori:Konstantinske dynasti]]