Redigerer
Konsernbidrag
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Konsernbidrag''' er en overføring av [[skatt]]epliktig [[inntekt]] fra et [[konsernselskap]] til et annet. Et konsernbidrag vil vanligvis bestå av [[penger]], men kan i prinsippet også bestå av andre [[formuesgode]]r som eksempelvis [[naturalia]]. Reglene om konsernbidrag finnes i [[skatteloven]]s kapittel 10 §§ 10-2 – 10-4. ==Konsernbidragets funksjon og virkning== Hovedregelen i norsk [[skatterett]] er at konsernselskaper er egne og selvstendige [[skattesubjekt]]er. [[Norge]] praktiserer ikke [[konsernligning]], noe som innebærer at hvert enkelt konsernselskap lignes særskilt. Dette innebærer også at et konsernselskap ikke kan ta nytte av et annet konsernselskaps skatteposisjon. Reglene om konsernbidrag modifiserer det ovennevnte utgangspunktet betraktelig, ved at konsernselskapene kan utnytte hverandres skatteposisjoner. Skattelovens § 10-2 gjør et konsernbidrag fradragsberettiget for giverselskapet, mens det anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet jf. skattelovens § 10-3. Et praktisk eksempel er at et konsernselskap har et overskudd på 10 millioner kroner, mens et annet konsernselskap har et underskudd på 2 millioner kroner. Reglene om konsernbidrag gir her overskuddsselskapet anledning til å overføre eksempelvis 2 millioner kroner til underskuddsselskapet, slik at sistnevnte selskap får et resultat på 0 kroner. Giverselskapet vil her få fradragsført 2 millioner kroner. Ved en slik ordning vil giverselskapet i prinsippet få fradragsført det opprinnelige tapet til mottakerselskapet, og man kan dermed si at underskuddsselskapets skatteposisjon (underskuddet) overføres til overskuddselskapet. Alternativet ville vært at underskuddselskapet først fikk fradragsført sitt tap et senere år når det har et overskudd, såkalt [[framførbart underskudd]]. Ved reglene om konsernbidrag får [[konsern]]et som sådan på en effektiv måte utnyttet de ulike konsernselskapenes skatteposisjoner, og i det nevnte eksempelet blir alt underskudd fradragsført i inneværende år. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bedriftsøkonomi]] [[Kategori:Norsk skatterett]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon