Redigerer
Konsern
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Konsern''' er en [[selskapsrett]]slig betegnelse for en sammenslutning av selvstendige [[selskap]]er til en økonomisk enhet. Konsernforhold oppstår når et selskap («[[morselskap]]») har ”''bestemmende innflytelse''” over ett eller flere andre selskaper («[[datterselskap]]»). Vilkåret for bestemmende innflytelse er enten at morselskapet har kontroll over stemmeflertall (mer enn 50%) på datterselskapets [[generalforsamling]], eller har kontroll over flertallet i [[datterselskap]]ets styre.{{tr}}{{uklart|Gjelder dette i alle [[jursidiksjon]]er?}} I de fleste praktiske tilfeller er de to kriteriene sammenfallende, i det aksjeflertall i utgangspunktet medfører styreflertall. Vilkåret om "bestemmende innflytelse" er felles for aksjelovene og andre særlover som opererer med egen konserndefinisjon på sitt område ([[selskapsloven]], [[regnskapsloven]] og [[statsforetaksloven]]), men både [[skatteloven]] og [[merverdiavgiftsloven]] har andre definisjoner. ==Historie== Konsernorganisering etter dagens prinsipper oppsto under «[[Den industrielle revolusjon|Den andre industrielle revolusjon]]» i [[USA]] og [[Tyskland]] i andre halvdel av [[1800-tallet]] som en følge av behov for profesjonalisering av selskaps[[ledelse]]n. De norske [[aksjeloven]]es konsernregulering er til en viss grad inspirert av den tyske lovgivningen. Nytilfang av regler til dagens norske regulering av konsernforhold stammer i mange tilfeller fra andre rettsområder (først og fremst [[skatteloven|skatterett]]), samt fra [[harmonisering|lovharmonisering]] innen [[EØS|EØS-samarbeidet]]. Men [[EU-rett|EU-lovgivningen]] har ingen konserndefinisjon som Norge gjennom EØS-avtalen plikter å legge til grunn i selskapslovgivningen. ==Definisjon av konsern i norsk rett== Kriteriene for at det foreligger konsernforhold kan enten oppfylles gjennom aksjeeierskap eller gjennom avtale. Kriteriene kommer også til anvendelse på eierskapskjeder, slik at for eksempel såkalte datter-datterselskaper som i sin tur er eid av et morselskaps datterselskap tilhører samme konsern som morselskapet. Eksempler på konsernforhold som oppstår av andre grunner enn aksjemajoritet er dersom aksjonæravtale eller avtale med selskapet sikrer styreflertall. Dette kan skyldes at styrerepresentasjon stilles som krav for ytelse av [[kreditt]]. Begrepene konsern, mor- og datterselskap er legaldefinert i [asl/asal §1-3]. Mens andre selskapsformer oppstår ved formell [[selskapsstiftelse|stiftelse]], oppstår konsernforhold automatisk i det kriteriene i aksjelovenes §1-3 er oppfylt. Konsernforhold bærer preg av å være en tilstand en gruppe selskaper kan være i, snarere enn en formell selskapsform. En konsernrelasjon mellom to selskaper kan opphøre på tre måter: Enten ved at morselskapet mister den "''bestemmende innflytelsen''" (aksjenedsalg og lignende) det hadde, ved selskapsavvikling, eller ved fusjon (aksjelovenes kap.13). ==Egenskaper ved konserner== Ved et selskaps bestemmende innflytelse i et annet vil det funksjonelt gå i retning av å fungere som en organisatorisk og økonomisk enhet. Noen av aksjelovens konsernbestemmelser stadfester ”[[føderasjon|føderale]]” trekk ved konsernet. Dvs. at morselskapets dominerende stilling utdypes rettslig. Et eksempel på dette er reglene om [[konsernintern opplysningsplikt]]. Annen konsernregulering medvirker til ”[[konføderasjon|konføderative]]” egenskaper, i og med at de tar sikte på å legge skranker på majoritetseiernes [[kompetanse]]. Et eksempel på at "stakeholder" -interesser er gitt forrang, er reglene for ansatterepresentasjon på konsernnivå. Mange av konsernreglene bærer preg av å være laget for å hindre at konsernrelasjoner brukes til å omgå alminnelige selskapsrettslige bestemmelser. Andre grunnleggende konsernspørsmål er ennå ikke avklart. Et tilfelle av det sistnevnte er spørsmålet om det er det enkelte konsernselskap eller konsernet sine interesser som skal legges til grunn ved bedømmelse av om konserninterne transaksjoner er forretningsmessig fundert (denne problemstillingen drøftes ofte som «[[Rozenblum-doktrinen]]»). ==Eksterne lenker== * [http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-044.html Aksjeloven (asl)] * [http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-045.html Allmennaksjeloven (asal)] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Selskapsrett]] [[Kategori:Selskapsformer]] [[it:Società consociata]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Klargjør
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Uklart
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon