Redigerer Konkurs

{{Norgesfokus}}
:''Bankerott omdirigeres hit; se også [[statsbankerott]].''
[[Fil:Bankrupt computer store.jpg|miniatyr|Oppslag om stengt  forretning, britisk datakjede som har gått konkurs]]
'''Konkurs''' er et [[rettsvitenskap|juridisk]] begrep som beskriver det å ta samlet beslag i alle eiendelene til en [[skyldner]] for gjennom salg å dekke inn [[Kreditor|fordringshavernes]] utestående. Det skilles mellom selskapskonkurs og personlig konkurs<ref>{{Kilde www|url=https://personligkonkurs.com/|tittel=Hva betyr det å gå personlig konkurs?|besøksdato=27.12.2021|forfattere=Personligkonkurs.com}}</ref>. Konkursbehandling foregår i [[tingrett]]en og er regulert av konkursloven. Et [[konkursbo]], styrt av en bobestyrer, overtar forvaltningen av den konkursrammedes eiendeler ved åpning av konkurs. Eldre betegnelser er ''fallitt'' og ''bankerott''. Intrigen i [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s ''En Fallit'' ([[1875]]) bygger på rettstilstanden før [[1860]]: Bankene kan ikke slå grosserer Tjælde konkurs, derfor må advokat Berent overtale ham til å gjøre oppbud.

Konkursretten reguleres i norsk rett særlig av konkursloven og dekningsloven, som begge er fra [[1984]], samt av rekonstruksjonsloven fra 2020. Også andre lover kan få betydning, først og fremst tvangsfullbyrdelsesloven fra [[1992]] og panteloven fra [[1980]]. 

== Vilkår for at konkurs kan inntreffe ==

Et vilkår for å slå noen konkurs er at vedkommende er [[insolvens|insolvent]]. Dette er tilfelle dersom debitors faktiske og fremtidig forventede inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter (''illikviditet'') og det er heller ikke er mulig å oppnå dekning ved å selge alle debitors aktiva (''insuffisiens''). For at konkurs kan åpnes forutsettes det dessuten at begjæring om dette er kommet inn til retten. Debitor kan velge å selv slå seg konkurs, men som oftest vil begjæringen komme fra en fordringshaver. Å unnlate å slå seg selv konkurs (ev. å begjære [[gjeldsforhandling]]) vil i enkelte tilfeller kunne være [[straff]]bart, dersom den økonomiske situasjonen er prekær og debitor må forstå dette, jf. [[Lov om straff|straffeloven]] § 407.

==Grunner til at konkurs kan inntreffe==

Konkurranse eller manglende markedsgrunnlag er typiske grunner til at insolvens kan inntreffe. Endringer i markedet eller andre praktiske rammebetingelser for en virksomhet kan gi omsetningssvikt eller økte kostnader. For [[Næringsvirksomhet|næring]]sdrivende kan det være det av vital betydning å holde seg orientert om markeds- og bedriftssituasjonen.

== Gjennomføring av konkursbehandling ==

[[Bobestyrer]]s oppgave er å skaffe midler til å dekke mest mulig av den konkursrammedes gjeld. Han må herunder undersøke om noen av debitors disposisjoner forut for konkursen kan være gjenstand for [[omstøtelse]] til fordel for kreditorfellesskapet. Det vil være opp til bostyreren hvordan dekningen skal foregå. Alternativet er gjerne å enten selge hele debitors virksomhet samlet (mest praktisk ved selskapskonkurs) eller å selge gjenstander hver for seg. Salg kan skje enten underhånden (dvs. på vanlig måte ved forespørsler i markedet) eller på offentlig [[auksjon]]. Enkelte krav har ved oppgjør prioritet foran (dekkes før) andre, især gjelder dette lønnskrav samt avgifts- og [[skatt]]ekrav. Lønn til arbeidstakere i et [[selskap]] som er konkurs, dekkes i oppsigelsestiden som definert av [[arbeidsmiljøloven]] eller gjeldende [[tariffavtale]] av NAV Lønnsgaranti. Ellers vil oppgjøret skje ved at det avregnes hvor stor del av kreditorenes samlede krav det er dekning for i boet (''dividenden''). Kreditorene vil så få dekket dividenden av sitt krav (f.eks. 25% av kravet dersom dividenden er på dette).

Kommer skyldnerens bo under konkursbehandling, har konkursboet rett til å tre inn i de gjensidig tyngende [[avtale]]r skyldneren har sluttet, og konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet.

Dersom det er udekket restgjeld ved konkursens avslutning blir denne ikke slettet, jf. dekningsloven § 6-6. Er det et selskap det er snakk om vil bortfall av restgjelden imidlertid likevel være realiteten, ettersom selskapet etter konkursen vil opphøre å eksistere, slik at det ikke lenger er noen å rette kravene mot. Unntak gjelder hvis det er snakk om et [[ansvarlig selskap]], eller andre [[Selskapsformer i Norge|selskapsformer]] der deltakerne er personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Her vil deltakerne vedbli å være ansvarlige for gjelden inntil den eventuelt [[Foreldelse|foreldes]] eller faller bort på andre måter.

==Se også==
* [[Norsk konkursrett]]
== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.konkursradet.no Konkursrådet]
* [https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Avvikle/Konkurs/ Artikler om konkurs hos Altinn - Starte og drive bedrift] {{Wayback|url=https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Avvikle/Konkurs/ |date=20130911152215 }}
* [https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/Bronnoysundregistrene/Konkursbehandling/ Elektronisk konkursbehandling i Altinn] {{Wayback|url=https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/Bronnoysundregistrene/Konkursbehandling/ |date=20130405082445 }}
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19840608-058.html Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)]
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19840608-059.html Lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)]
* [http://www.ssb.no/emner/11/02/ Statistisk sentralbyrå: Konkurser]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konkurs| ]]