Redigerer Konklavet 1823

{{Infoboks konklave |
år= 1823|
start=  [[2. september]] [[1823]]|
slutt= [[28. september]] [[1823]]|
sted= [[Quirinalpalasset]], [[Roma]]|
avdødpave= Pius VII|
nypave= Leo XII|
ledet= [[Giulio Maria della Somaglia]]|
totalt= 49|
stemmer= 49|
varighet= 27 dager|
omganger= |
forrige= [[Konklavet 1799-1800|1799-1800]]|
neste=[[Konklavet  1829|1829]]}}
[[File:Quirinale palazzo e obelisco con dioscuri Roma.jpg|thumb|Quirinalet]]
'''Konklavet 1823''' førte til valget av [[kardinal]] [[Leo XII|Annibale Della Genga]] til pave den [[28. september]] [[1823]], som tok navnet ''Leo XII''. Han ble valgt selv om det var aktiv motstand fra [[Frankrike]]. Han var den pro-østerrikske ''[[zelanti]]''fraksjonens kandidat.  
==Beskrivelse==
Konklavet begynte den [[2. september]] 1823 i [[Quirinalpalasset]] i [[Roma]], og det skulle ta 26 dager før de lyktes i å velge ny pave. Blant de 56 kardinalene var det to dominerende grupper. Det var for det første  ''zelantiene'', som var pro-østerrikske. De var anført av kardinalene [[Giuseppe Albani|Albani]], [[Emmanuele de Gregorio|de Gregorio]], [[Giulio Maria della Somaglia|della Somaglia]], [[Giovanni Francesco Falzacappa|Falzacappa]], [[Antonio Pallotta|Pallotta]] og [[Fabrizio Sceberras Testaferrata|Testaferrata]]. Det andre partiet var ''de moderate'', anført av kardinalene [[Ercole Consalvi|Consalvi]], [[Bartolomeo Pacca den eldre|Pacca]], [[Tommaso Arezzo|Arezzo]] og [[Giuseppe Morozzo della Rocca|Morozzo]]. Deres styrke og innflytelse var omtrent like stor. 

Den østerrikske keiser hadde – med rette – ansett det som tenkelig at en annerledes sinnet kardinal, kardinal [[Antonio Gabriele Severoli|Severoli]], kunne bli valgt, og ønsket å forhindre det. Gjennom kardinal [[Giuseppe Albani]] nedla han derfor østerriksk veto mot et slik utfall straks Severolis stemmetall kom så høyt opp at et valg var overhengende. Det var den [[21. september]], da Severoli fikk så meget som 26 stemmer. 

Heller ikke kardinal [[Pius VIII|Francesco Castiglioni]] nådde opp; hans kandidatur ble motarbeidet idet man anså han stod kardinal Consalvi for nær.<ref name="Pirie - Leo 12">{{cite web|title=The Triple Crown: An Account of the Papal Conclaves - Leo XII (De la Genga)|url=http://www.pickle-publishing.com/papers/triple-crown-leo-xii.htm|author=Valérie Pirie}}</ref><ref name = "Pirie - Pius 8">{{cite web|title=The Triple Crown: An Account of the Papal Conclaves - Pius VIII (Castiglione)|url=http://www.pickle-publishing.com/papers/triple-crown-pius-viii.htm|author=Valérie Pirie}}</ref> 

Da Della Genga ved den 51. avstemningen fikk det tilstrekkelige stemmetall den [[27. september]] ville han av helsegrunner først ikke godta valget, og påpekte tårefull for kardinalene at de hadde valgt "en død mann". Men da kardinalene insisterte på at det var hans plikt å takke ja, aksepterte han valget dagen etter, og tok navnet Leo XII. Han ble kronet den [[5. oktober]] [[1823]] av kardinal [[Fabrizio Ruffo]]. 

Det er mulig at Della Gengas svekkede helse var med å skaffe ham det tilstrekkelige antall valgstemmer; enkelte kardinaler trodde de valgte en "overgangspave".

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
* Frederic J. Baumgartner: ''Behind Locked Doors: A History of the Papal Elections.'' Palgrave Macmillan, 2003, ISBN 0-312-29463-8.
*Artaud de Montor, Alexis François (1843). ''Histoire du Pape Léon XII''. Paris 1843, I, pp.&nbsp;26–84.
*Cipolletta, Eugenio (1863). ''Memorie politiche sui conclavi da Pio VII a Pio IX, compilate su documenti diplomatici segreti''. Milano: Legros e Marazzani 1863, pp.&nbsp;127–164 [based on Neapolitan documents].
*Iervese, Marco (2016). "La registrazione dei voti nel Barberiano latino 4662." Sermattei and Regoli, ''Il conclave e l'elezione di Leone XII Genga'', pp.&nbsp;307–317. 
*Sermattei, Ilaria Fiumi; Regoli, Roberto (edd.) (2016). ''Il conclave e l'elezione di Leone XII Genga, castello, chiesa di San Clemente 31 luglio - 28 agosto 2016.'' Stampato dal Consiglio Regionale Assemblea legislativa delle Marche. Quaderni del Consiglio Regionale delle Marche, n. 209. Ancona 2016. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konklaver|1823, Konklavet]]