Redigerer Kongsberg

{{Infoboks norsk kommune
| høyeste_topp = [[Jonsknuten]] (903,9 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Line Spiten]]
| ordførerparti = [[Høyre]]
| ordførerår = [[2023]]
|altkart=NO 3303 Kongsberg.svg}}
'''Kongsberg''' (opprinnelig '''Konningsberg''') er en bykommune og historisk [[bergstad]] i [[Buskerud]]. Den ligger øverst i [[Lågendalen]] og nederst i [[Numedal]]. Den grenser i nord til [[Flesberg]], i øst mot [[Øvre Eiker]] og [[Holmestrand]], i sør mot [[Skien]], [[Siljan]] og [[Larvik]], og i vest mot [[Notodden]] og [[Midt-Telemark (kommune)|Midt-Telemark]] kommuner. Kongsberg har {{FORMATNUM:27013}} innbyggere (pr. 1. januar 2016).<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-berekna/2016-12-15?fane=tabell&sort=nummer&tabell=287472 Statistisk sentralbyrå]</ref> Nabobyene er [[Rjukan]], [[Notodden]], [[Hokksund]] og [[Drammen]].
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-211 (cropped).jpg|miniatyr|300x300pk|Parti af Kongsberg. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", [[Joachim Frich]] (1848)]]
[[File:Kart over Kongsberg 1884 - No-nb krt 01318.jpg|thumb|[[NS Krum]]s kart over Kongsberg fra 1884.|alt=|300x300pk]]
[[File:Kongsberg between ca. 1890 and ca. 1900.jpg|thumb|[[Fotokrom]] av Kongsberg 1890-tallet, sett fra sør mot nord. Våpenfabrikken ses til venstre ved [[Numedalslågen]], [[Kongsberg kirke|kirken]] ligger omtrent midt i bildet.|alt=|300x300pk]]
[[Fil:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|thumb|[[Christian IV]] grunnla bergstaden ''Konningsberg'' da han i 1624 besøkte [[Sandsvær]] for å inspisere sølvfunnene. Han deltok aktivt i planleggingen av byen og sølvverket og beordret bl.a. bygging av en egen kongebolig.|alt=|408x408pk]][[fil:Storgata bru Kongsberg.jpg|thumb|300x300px|[[Numedalslågen]] deler Kongsberg i to: Vestsiden («Vestsia»)  og Østsiden («Nymoen»). [[Nybrua]] forbinder de to bydelene.{{Byline|Knut Arne Gjertsen}}|alt=]]

Kongsberg ble etablert som industriby med utgangspunkt i [[Kongsberg sølvverk|sølvgruver]] som ble etablert i 1623; fra 1683 var Kongsberg en av to [[bergstad|bergsteder]] i Norge (ved siden av [[Røros]]). Kongsberg ble innlemmet i [[Buskerud amt]] i 1760. Kongberg var Norges største [[bergverk]]ssamfunn og landets eldste industriby, og var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by. Tradisjonene fra [[Kongsberg Våpenfabrikk]] har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder [[Norsk krone|NOK]] <ref>[http://www.oreec.no/arch/_img/9094770.pdf OREEC]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. De største selskapene er [[Kongsberg Gruppen]] ([[Kongsberg Defence & Aerospace]] og [[Kongsberg Maritime]]), [[FMC Technologies]] og [[Kongsberg Automotive]].<br />
 
[[Numedalslågen]] deler byen i to. Vestsiden («Vestsia») er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike [[Kongsberg kirke|barokk-kirken]] som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon. 
Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man [[Skrimfjell]], mot nord ligger [[Blefjell]]. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med [[Jonsknuten]] mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.

== Areal og befolkning ==
[[Fil:Kongsberg Vestsida.jpg|thumb|Vestsiden med [[Numedalslågen]] og kirken|alt=|300x300pk]]
I [[1964]] ble Kongsberg, [[Øvre Sandsvær]], [[Ytre Sandsvær]], Jondalen i [[Flesberg]] og Øvre Jondalen i [[Gransherad]] slått sammen til den nye Kongsberg kommune. Kommunen har et areal på 792,0&nbsp;km², og 1. april 2010 var det {{formatnum:24738}} innbyggere. De fleste innbyggerne bor i tilknytning til bykjernen, eller i de omkringliggende områdene [[Heistadmoen]], [[Skollenborg]], [[Saggrenda]], [[Hvittingfoss]] og [[Passebekk]].

Kongsberg er Norges 6. største innlandsby, det vil si uten kystlinje. Den er som innlandsby kun forbigått av [[Sarpsborg]],  [[Skien]], [[Lillehammer]], [[Hamar]] og [[Gjøvik]] hva gjelder folketall. De største boligområdene i Kongsberg er [[Gamlegrendåsen]], Madsebakken/Hindtåsen og Raumyr. [[Tettsted]]et Kongsberg har {{Tettsted|2015}} innbyggere og et areal på {{Areal norske tettsteder|2015}} km² per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}. Byen er den nest mest folkerike i [[Buskerud]], etter [[Drammen]].

=== Gater og veier ===
''Se utdypende artikkel [[Liste over Kongsbergs gater]]''

== Historie ==
[[File:Hyttegata Kongsberg.jpg|thumb|«Hyttegata» på Vestsiden, en gang et typisk boligstrøk for sølvverksarbeidere.|alt=|300x300pk]]
[[File:Gloger organ Kongsberg.jpg|thumb|300x300px|Det originale [[Glogerorgelet]] i Kongsberg kirke.|alt=]]
[[Fil:Kronene i Håvet.JPG|thumb|399x399px|Alle norske konger som har besøkt Kongsberg har sine monogrammer meislet inn i fjellveggen, ''Kronene i Håvet''.{{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]I vikingtiden lå stedet der byen Kongsberg senere ble grunnlagt helt i ytterkanten av Vestfold, et av fylkene som da utgjorde [[Viken (historisk område)|Viken]] (eller Vika). Fra middelalderen lå området i [[Akershus len]], som fra 1600-tallet ble videreført som [[Akershus stiftamt]] frem til 1919. Kongsberg ble i 1760 innlemmet i [[Buskerud amt]], et underamt til Akershus.

=== 1600-tallet ===
Kongsberg ble grunnlagt av kong [[Christian IV]] i [[1624]] etter at det var blitt funnet [[sølv]] der året før. Bergstaden Konningsberg og [[Kongsberg Sølvverk|kongelig sølvverk]] ble anlagt året etter. Den offisielle historien vil ha det til at det var [[gjeter]]barna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Senere forskning har funnet indikasjoner på at det også før dette var lokal kjennskap til eksistensen av edle metaller i traktene.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= '''Odd Arne Helleberg'''
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2010
  | artikkel=
  | tittel= Kongsberg sølvverk 1623-1958 : kongenes øyensten - rikenes pryd
  | bind=
  | utgave=2. rev.
  | utgivelsessted=
  | forlag=Forlaget Langs Lågen
  | side=22-27
  | isbn= 978-82-92053-41-6
  | id=
  | språk=norsk
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>

Til [[Kongsberg Sølvverk]] hentet [[Christian IV]] [[Tyskland|tyskere]] fra sølvgruvene i [[Sachsen]] og [[Harz]].<ref>Hans-Heinrich Hillegeist: Auswanderungen Oberharzer Bergleute nach Kongsberg/Norwegen im 17. und 18. Jahrhundert. In: Hans-Heinrich Hillegeist und Wilfried Ließmann (Hrsg.): Technologietransfer und Auswanderungen im Umfeld des Harzer Montanwesens. ( = Harz-Forschungen, Band 13), S. 9-48. Verlag Lukas, Berlin 2001, ISBN 3-931836-56-8</ref> I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med essensiell kunnskap om gruvedrift, og dette var spesielt viktig i oppstartfasen for bergstaden Kongsberg. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i storbygda [[Sandsvær]].

Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk gradvis innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 150 tyskere og 240 nordmenn. Gruvene skiftet eiere de første årene, i andre halvdel av [[1600-tallet]] drev for eksempel hertugdømmet [[Kurland]] i dagens [[Latvia]] gruver på Kongsberg og [[Eidsvoll]]. Det var under denne perioden Kongsberg fikk kallenavnet "Koenig" av de tyske arbeiderne.{{tr}}

I 1683 ble Sølvverket statens eiendom for godt. Rask utbygging gjorde at antallet arbeidere mot slutten av 1600-tallet steg betraktelig. Andelen nordmenn i arbeidsstokken økte, men funksjonærstillingene fortsatte lenge å være tyskdominerte. Kongsberg ble nærmest et lite stykke [[Tyskland]] i Norge: Gruvene fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på dansk. På Kongsberg rettet man seg dessuten etter den tyske bergrettsordningen. Juridisk innebar dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. Tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (''Knappschaft'') med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Kongsbergs særegne [[Løkkejordbruket på Kongsberg|løkkejordbruk]] var trolig også inspirert fra Tyskland. Det ga status å være ikke-norsk. [[Michael Heltzen]], Sølvverkets første norske direktør (''Oberberghauptmann'') ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn, men da han som ung dro på dannelsesreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen.
Inntektene fra Sølvverket gav verdifulle tilskudd til den slunkne danske statskassen. Det er blitt hevdet at [[Danmark-Norge]] i vesentlig grad finansierte de stadige krigene mot [[Sverige]] med sølv fra Kongsberg. Det edle metallet ble dessuten stadig viktigere i den dansk-norske statens valutaproduksjon. For å komme nærmere råvarekilden ble derfor [[Den Kongelige Mynt]] i 1686 flyttet fra [[Akershus]] til Kongsberg.

=== 1700-tallet ===
Under [[den store nordiske krig]] var byen i 1716 et hovedmål for [[Det første Norgesfelttoget|Karl XIIs felttog]] som ble stanset ved [[Trefningen ved Gjellebekk|Gjellebekk skanse]] på [[Lierskogen]] og ved [[Slaget på Norderhov|Norderhov]] på [[Ringerike]].

Kongsberg var med 8.086 innbyggere ved [[Folketellingen 1769]] Norges nest største by etter [[Bergen]], og arbeiderne utgjorde rundt 90 % av byens befolkning.<ref>[[Ståle Dyrvik]]: «Den lange fredstiden 1720-84», ''Norges historie'' bind 8 (s. 287), Cappelens forlag, 1988, ISBN 82-574-0443-8</ref> I 1770 sysselsatte Sølvverket 4.200 mann. Kongsberg var i denne perioden et tydelig sosialt [[hierarki]], der majoriteten bestod av arbeidere ved Sølvverket, organisert i et strengt rangsystem basert på ulike yrkestitler og ansvarsmengde tilknyttet gruvedriften. I tillegg omfattet bergverksamfunnet også den lokale bondestand, håndverkere og en mer eksklusiv krets med [[borgerskap]] og den dansk-norske statens [[embetsmenn]]. Formet etter [[Christian IV]]s ordre om [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]]form fikk bysentrumet sin konsentrasjon på vestsiden av [[Numedalslågen]]. Her lå arbeiderboliger, staselige [[patrisierhus]], smelteverk og [[Den Kongelige Mynt]]. En [[latinskole]] ble opprettet i 1719, og i 1757 ble [[Bergseminaret]] etablert, Norges første høyere utdanningsinstitusjon.

Ned- og oppgangstider i Sølvverket gjorde at innbyggertallet svingte tilsvarende gjennom årene. 1750-årene og 1760-årene var de virkelig gode årene. Den vakre [[Kongsberg kirke]], innviet 1761, vitner om den velstand og fremtidstro som preget byen i denne tiden. Dens størrelse, byggkvalitet og rike utsmykninger viser at den var beregnet på en kommende storby. 

Imidlertid var [[kirkegård]]en helt utilstrekkelig i forhold til byens innbyggertall. Den danskfødte [[lege]]n Hans Rosted (1761–1816), som var virksom som ''bergmedicus'' (bergverkslege) på Kongsberg i tiårsperioden 1792-1802, skrev: «''Der var sammenpakket så mange Liig, at de døde, som skulde jordes, undertiden næppe kom halvanden [[alen]] dybt i jorden.''» Kirkens nabolag var derfor sterkt plaget av likstank på varme sommerdager.<ref>Ståle Dyrvik: «Den lange fredstiden 1720-84», ''Norges historie'' bind 8 (s. 307)</ref> 

Berglegen Rosted så en nød og elendighet blant arbeiderne som rystet ham, og som han beskrev i ''Forsøg til en medicinsk [[topografi|topographie]] over bergstaden Kongsberg'', utgitt i [[København]] i 1814. Kongsbergs større og konkurransen med andre byer drev prisene på matvarer i været, selv om byens øvighet hadde satt makspriser som ikke måtte overskrides. Markeder og torgdager skulle sikre rimelige vareleveranser, men de fleste arbeiderne opparbeidet likevel [[gjeld]] hos leverandørene. [[Kosthold]]et var ensidig og dårlig. Mot slutten av 1700-tallet ble [[potet]]er og [[sild]] vanlig, men ennå var melmat og vass[[velling]] det det ble spist mest av. Kjøtt var sjeldent, fisk enda sjeldnere. Om vinteren kom det iblant en [[slede]] med [[torsk]] fanget i fjorden. Berglegen nevner [[skjørbuk]], [[diaré]], [[forstoppelse]] og [[parasitt]]er som de vanligste sykdommene ved siden av «brystsvakhet» og [[yrkesskade]]r. Rosted skrev at bergverksarbeideren mer lignet «en vandrende skygge enn et menneske». Barna var bleke og gustne, med oppblåste mager.<ref>Ståle Dyrvik: «Den lange fredstiden 1720-84», ''Norges historie'' bind 8 (s. 294)</ref>

1600-tallets selvforsyning var ikke lenger mulig. De små inngjerdede [[løkke]]ne der bergmannsfamiliene hadde avlet litt korn og nok høy til en ku som skaffet frisk melk, var solgt eller pantsatt til leverandørene for å gjøre opp gjeld. Byens borgerskap satt på det meste av jorden og satte opp sommerhus på løkkene. Slik kunne de unnslippe den usunne byluften i sommervarmen. Røyk hang over byen når [[erts]]en ble røstet. [[Røsting]]en skjedde i åpne ovner med [[malm]] og [[trekull]] lagt lagvis over veden nederst. Slik drev man [[svovel]]en ut av malmen. Den svovelholdige røyken herdet tømmeret og gjorde husene holdbare, men var plagsom for folk med luftveissykdommer. Arbeiderfamiliene trykket seg sammen i ettroms boliger der våte klær ble tørket foran ovnen, med utlufting kun gjennom døren. [[Dysenteri]] og [[tyfoidfeber]] tok livet av mange, siden arbeiderne alt var så svekket av underernæring og usunne boligforhold. Hans Rosted bebreidet kvinnene for urensligheten og vanstellet han så i hjemmene. Ettersom løkkejordbruket var borte, hadde de ikke annet å ta seg til enn matlaging, klesvask og barnepass, og Rosted opplevde å komme inn i en tømmerstue og se tre koner sitte rundt bordet, opptatt med et [[kortspill]] de knapt så opp fra. Ofte tok de med seg barna som tilskuere ved vielser og begravelser. Men guttebarna ble tidlig satt i arbeid. Nedre grense for [[sysselsetting]] i gruvene var 12 år; men en kunne se 8-9-åringer opptatt med «ertsskjeiding» (utskillelse av erts fra bergmasse) og i [[pukkverk]]ene. Barnas lønn kom vel med i de fattige hjemmene, og en 12-åring tjente 1,75 riksdaler i måneden og steg årlig i lønn til han som 17-åring tjente 3,5 riksdaler. Tidlige ekteskap var dermed vanligere på Kongsberg enn i bygdene. Hans Rosted påpekte på de triste konsekvensene av unge mødre: Svakelige barn og store barneflokker. Kongsberg ble en lukket verden der arbeidet gikk i arv fra far til sønn, og få søkte seg ut.<ref>Ståle Dyrvik: «Den lange fredstiden 1720-84», ''Norges historie'' bind 8 (s. 295-97)</ref>

=== Barnedødelighet og sultkatastrofen i 1773 ===
I 1770 kostet en tønne [[rug]] knapt 3 riksdaler på Kongsberg, men året etter sviktet avlingene i Norden, og rugprisen doblet seg i 1772/73. Men på Kongsberg stod lønningene stille, og ble i en periode bare delvis utbetalt. Sultedøden ble en reell trussel for befolkningen, og i 1772 steg antallet døde i byen til 400. I 1773 toppet det seg med 768, dvs. at hver tiende innbygger i Kongsberg omkom. Samtidig falt fødselstallet voldsomt. I april 1773 steg antallet [[begravelse]]r fra rundt 40 i et normalår til 100, og denne overdødeligheten holdt seg til august 1773, da det nærmet seg normalen igjen. Kirkebøkene meldte om en koppe[[epidemi]] fra mai 1773 og ut året. 84 omkom, derav 77 yngre enn fem år. I 1767/77 døde hver tredje baby på Kongsberg i sitt første leveår. Men i 1773 døde mer enn halvparten i sitt første leveår. Selv internasjonalt teller Kongsberg blant de med den aller høyeste barnedødeligheten på 1700-tallet. I 1773 står det «meget fattig» ved siden av navnet til svært mange av de døde. Krisen sammenfaller med månedene da fjorårets matforsyninger slapp opp før ny innhøstning, i mindre grad med koppeepidemien. Det er snakk om en sultkatastrofe. Sølvverket fikk igjennom at begravelser bare fikk foregå om lørdagen, for å redusere arbeidsfraværet. Berglegen Hans Rosted forklarte: «''Naar der hos fattige Folk døe Børn eller halv-voxne, søge Forældrene, for at spare Begravelsesomkostninger, at faa eet eller to af disse lagt i Kisten hos et andet Liig. På denne måde jordes undertiden 2-3 Liig i en og samme Kiste.''» Rosted deltok ved en slik tredobbel gravferd. Presten utførte da [[jordpåkastelse]]n tre ganger etter hverandre fordi det lå tre døde i kisten.<ref>Ståle Dyrvik: «Den lange fredstiden 1720-84», ''Norges historie'' bind 8 (s. 305-07)</ref>

=== 1800-tallet og fremover ===
Men tidene endret seg. I 1802 fikk byen fulle [[kjøpstadsrettigheter]]. Begynnelsen av [[1800-tallet]] ble likevel spesielt vanskelig for Kongsberg. Sølvverkets fallende produksjon og stigende driftsunderskudd, kombinert med Danmark-Norges alvorlige økonomiske og politiske problemer, gjorde situasjonen prekær. I 1805 ble verket nedlagt og mesteparten av gruvedriften innstilt. Krisen forverret seg ytterligere ved den store bybrannen i 1810. Det ble stor nød, og folketallet falt drastisk.

I 1814 ble [[Kongsberg Våpenfabrikk]] grunnlagt for å bøte på [[arbeidsløshet]]en og gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt. I tiårene som fulgte, fant man uventet store sølvforekomster i det såkalte Overberget. I 1830-årene finansierte inntektene fra Kongsbergs gruvedrift om lag 10 % av Norges [[statsbudsjett]].<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= '''Odd Arne Helleberg'''
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2010
  | artikkel=
  | tittel= Kongsberg sølvverk 1623-1958 : kongenes øyensten - rikenes pryd
  | bind=
  | utgave=2. rev.
  | utgivelsessted=
  | forlag=Forlaget Langs Lågen
  | side=290
  | isbn= 978-82-92053-41-6
  | id=
  | språk=norsk
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> Produksjonen nådde en topp med 10-12 tonn sølv pr år, men utover på 1900-tallet bar det nedover med lønnsomheten.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://snl.no/Kongsberg_S%C3%B8lvverk|tittel=Kongsberg Sølvverk|besøksdato=26. oktober 2018|forfattere=|dato=|forlag=Store norske leksikon|sitat=}}</ref> Da Sølvverket ble endelig nedlagt i 1958, var totalt 1.350 tonn rent sølv hentet ut.<ref name=":0" /> 

1. januar 1964 ble Kongsberg bykommune, [[Øvre Sandsvær|Øvre]] og [[Ytre Sandsvær]] herredskommuner, samt enkelte andre arealer, slått sammen til én bykommune.<ref>http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov-19630301-0002.html</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov-19630621-0005.html</ref>
[[Fil:Nybrufossen Kongsberg july 2007.jpg|thumb|Kongsberg og [[Numedalslågen]] under flommen i juli [[2007]].|alt=|300x300pk]]

Etter [[andre verdenskrig]] utviklet Kongsberg Våpenfabrikk (KV) seg til å bli et internasjonalt industrikonsern. I tillegg til [[våpen]]produksjonen utviklet og leverte KV [[datasystem]]er, [[gassturbin]]er, utstyr til [[oljeindustri]]en, [[navigasjon]]sutstyr, samt [[fly]]- og [[bil]]deler. På midten av 1980-tallet opplevde selskapet en dramatisk finansiell krise og var i teknisk forstand konkurs. Samtidig ble det anklaget for brudd på [[CoCom|''CoCom''-reglene]] ved salg av sensitiv teknologi til [[Østblokken]]. I 1987 ble fabrikken som en konsekvens delt opp og dels solgt til private investorer, dels omorganisert under statlig eierskap. I dag lever store deler av virksomheten videre, og utgjør en sentral høyteknologisk industriklynge i [[Norge]]. [[Kongsberg Gruppen]] og [[Kongsberg Automotive]] er børsnoterte selskap.

Den 13. oktober 2021 fant [[massedrapet på Kongsberg]] sted, da [[Espen Andersen Bråthen]] drepte fem mennesker og skadet tre andre, med stikkvåpen og [[Bue (våpen)|pil og bue]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/utelukker-ikke-terror-_-fem-drept-etter-at-mann-gikk-til-angrep-1.15689121|tittel=Utelukker ikke terror – fem drept etter at mann gikk til angrep|besøksdato=2021-10-13|dato=2021-10-13|fornavn=Geir Bjarte|etternavn=Hjetland|fornavn2=Anders Wam|etternavn2=Bjerkeseth|fornavn3=Christine Breivik|etternavn3=Øen|fornavn4=Simon|etternavn4=Solheim|fornavn5=Per Håkon|etternavn5=Solberg|fornavn6=Martin H.W.|etternavn6=Zondag|fornavn7=Tonje|etternavn7=Grimstad|fornavn8=Svein Vestrum|etternavn8=Olsson|fornavn9=Olav|etternavn9=Rønneberg|språk=no|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/kongsbergangrepet_-tok-seg-inn-i-boliger-og-drepte-1.15689565|tittel=Kongsbergangrepet: Tok seg inn i boliger og drepte|besøksdato=2021-10-14|dato=2021-10-14|fornavn=Pedja|etternavn=Kalajdzic|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/politiet_-alle-fem-pa-kongsberg-drept-med-stikkvapen-1.15694181|tittel=Politiet: Alle fem på Kongsberg drept med stikkvåpen|besøksdato=2021-10-18|dato=2021-10-18|fornavn=Runar Henriksen|etternavn=Jørstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Næring ==
Næringslivet på Kongsberg var opprinnelig basert på sølvgruvedrift. I dag er det ennå sølv i fjellene rundt Kongsberg, men metallprisene på verdensmarkedet og det norske kostnadsnivået har ikke gjort forekomstene drivverdige så langt. Gruveåsen har dessuten status som fredet kulturminne. I 2011/12 ble det imidlertid meldt om ny interesse for gamle felt som ligger mot [[Flesberg]]. Våren 2013 viste nye prøver at berget ennå kan inneholde betydelige sølvmengder.<ref>[http://laagendalsposten.no/nyheter/det-kan-bli-en-ny-solvalder-1.7886054] ''[[Laagendalsposten]]'' 13. mai 2013</ref> Kongsberg har også andre verdifulle [[mineraler]]. Berget inneholder bl.a. [[kobberkis]], [[kobolt]] og [[blyglans]]. Det har nylig vært på tale å starte opp igjen utvinning av [[flusspat]].

Etter at sølvgruvedriften ble lagt ned, har annen industri tatt over. Den mest kjente er KV ([[Kongsberg våpenfabrikk]]) som etterhvert utviklet seg til [[Kongsberggruppen]] og [[KDA]] (''Kongsberg Defence and Aerospace''). Kongsberggruppen består av flere store, internasjonale bedrifter, inkludert KDA. Blant det som lages og/eller utvikles på Kongsberg, kan nevnes raketteknologi, avanserte smartmissiler som [[Naval Strike Missile|NSM]], [[NASAMS]]2 og [[Penguin]], våpensystemer som [[CROWS]], deler til [[F-35]] (JSF), [[robot]]teknologi, [[jetmotor]]produksjon, bildeler og ''[[offshore]]''-teknologi ([[FMC Technologies]]). Byen omtaler ofte seg selv som teknologibyen Kongsberg.<ref>[https://www.kongsberg.no/bo/om-kongsberg/ Teknologibyen Kongsberg]</ref>

== Politikk ==
[[fil:Kongsberg Rådhus.JPG|thumb|Kongsberg rådhus{{Byline|Thomas Bjørndahl}}|450x450pk]]

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Kongsberg]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti4 =   [[Kongsberglista]]
|parti2 =	[[Kongsberg Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]	
|parti1 =	[[Høyre]]	
|parti8 =	[[Venstre]]	
|parti3 =	[[Senterpartiet]]	
|parti5 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti7 = 	[[Miljøpartiet De Grønne]]	
|parti12 =	[[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]	
|parti6 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti10 =	[[Rødt]]
|parti9 =	[[Kristelig Folkeparti]]
|parti11 =  [[Norgesdemokratene]]
|parti1prosent = 	27,4
|parti2prosent =	19,0	
|parti3prosent =	16,3	
|parti4prosent =	10,1	
|parti5prosent =	 6,7	
|parti6prosent =	 6,6	
|parti7prosent =	 4,2
|parti8prosent =	 3,5
|parti9prosent =	 1,9
|parti10prosent = 	 1,8
|parti11prosent = 	 1,7
|parti12prosent = 	 0,7
|parti1stemmer =	3 631	
|parti2stemmer =	2 522		
|parti3stemmer = 	2 166		
|parti4stemmer =	1 339	
|parti5stemmer = 	  882	
|parti6stemmer = 	  877
|parti7stemmer = 	  563	
|parti8stemmer = 	  463
|parti9stemmer = 	  256	
|parti10stemmer =     235	
|parti11stemmer =  	  229
|parti12stemmer =  	   94
|parti1stemmerendring =		+1 510
|parti2stemmerendring =		−175
|parti3stemmerendring =		−1 232
|parti4stemmerendring =		−698
|parti5stemmerendring =		+293
|parti6stemmerendring =		+207
|parti7stemmerendring =		−375
|parti8stemmerendring =		−41
|parti9stemmerendring =		+256
|parti10stemmerendring =	−5	
|parti11stemmerendring =	+229
|parti12stemmerendring =	−45
|parti1prosentendring = 	+11,4	
|parti2prosentendring = 	−1,4	
|parti3prosentendring = 	−9,3	
|parti4prosentendring = 	−5,3	
|parti5prosentendring = 	+2,3	
|parti6prosentendring = 	+1,5	
|parti7prosentendring =     −2,9	
|parti8prosentendring = 	+0,3	
|parti9prosentendring = 	+1,9	
|parti10prosentendring =    0
|parti11prosentendring = 	+1,7
|parti12prosentendring = 	−0,3
|parti1seter = 	10	
|parti2seter =  7	
|parti3seter =  6	
|parti4seter =	4	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	2	
|parti8seter=	1	
|parti9seter=	1
|parti10seter = 	
|parti11seter = 
|parti12seter = 
|parti1seterendring =	+4	
|parti2seterendring =		
|parti3seterendring =	−3	
|parti4seterendring =	−1	
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =		
|parti7seterendring =	−1	
|parti8seterendring =		
|parti9seterendring =	+1 	
|parti10seterendring =  
|parti11seterendring =  
|parti12seterendring =  
|parti1formannskap =	3	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	2	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =	1	
|parti6formannskap =	1	
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =	1	
|parti9formannskap =		
|parti10formannskap =  
|parti11formannskap =  
|parti12formannskap =  
|valgdeltakelse =	59,8	
|sumstemmer = 	13 469	
|sumseter = 	35	
|sumformannskap = 	11	
|ordfører= [[Line Spiten]]
|ordførerparti = H
|varaordfører= Just Salvesen	
|varaordførerparti= Sp		
|merknader = 	Kilde: [https://www.valgresultat.no valgresultat.no] og [https://prod02.elementscloud.no/publikum/942402465_PROD-942402465/DmbMeeting/603 Kongsberg kommune − Kommunestyremøtet 18.10.2023]	
}}

=== Ordførere ===
''Se utdypende artikkel, [[Liste over ordførere i Kongsberg]]''

<br />

== Samfunn ==
=== Kongsberg Brann- og Redningstjeneste ===
Kongsberg Brann- og Redningstjeneste drives av kommunen og har to aktive brannstasjoner, Kongsberg brannstasjon og [[Hvittingfoss]] brannstasjon.

== Severdigheter ==
[[Fil:Kongensgruve kongsberg.jpg|thumb|Inngangen til [[Kongens gruve (Kongsberg)|Kongens gruve]].|alt=|300x300pk]]

* Museer
** [[Norsk Bergverksmuseum]]
** [[Kongsberg Sølvverk]]
** [[Lågdalsmuseet]]
** [[Vassdragsmuseet Labro]]
* [[Kongsberg Kirke]]
* [[Kronene i Håvet]]

== Kultur ==
Byen er kjent for sine skitradisjoner, teknologibedrifter og den internasjonale [[Kongsberg Jazzfestival]], som har blitt arrangert hvert år siden 1964. To nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg på 2000-tallet: [[Glogerfestspillene]] (fra 2001) og [[Kongsberg Krim]] (fra 2004). Musikkhuset [[EnergiMølla]] er Kongsbergs musikk- og kulturscene. Her arrangerer flere av byens kulturforeninger forestillinger året rundt.

[[Kongsbergmarken]] har vært en sentral kulturbegivenhet i byens liv siden 1633. Her har norske folkemusikere møtt hverandre jevnlig siden 1700-tallet.

Etter en årelang prosess med tildels opphetet diskusjon blant kommunens innbyggere og politikere<ref>[http://www.nrk.no/buskerud/kongsberglista-mest-populaer-1.12534762 Kongsberglista mest populær]</ref>, stod «[[Krona (Kongsberg)|Krona]]» ferdig i 2015. Dette er Kongsbergs Kunnskaps- og Kultursenter (KKP).
== Idrett ==
Utøvere fra Kongsberg har i lang tid utmerket seg innen vinteridretter som skihopp, skiskyting og snowboard. Eksempler på kjente vintersportutøvere fra distriktet er [[Birger Ruud]], [[Sigmund Ruud]], [[Asbjørn Ruud]], [[Daniel-André Tande]], [[Silje Norendal]], [[Stian Sivertzen]] og [[Erlend Bjøntegaard]].

Kongsberg har også Norges beste eliteserielag i basketball, [[Kongsberg Miners]], som har vunnet to seriegull  og to NM-gull i [[BLNO]] de siste årene.

Det er også et stort motorsportmiljø på Basserudåsen Motorsenter, som ligger på veg mot Kongsberg fra Drammen før man kjører ned mot byen. Der er det blant annet anlegg for [[bilcross]], [[motocross]], [[gokart]], [[supermotard]] og [[speedway]]. Det er [[NMK]] Kongsberg som driver senteret.<ref>[http://www.n3sport.no/organisation.asp?orgelementid=67254 NMK Kongsberg] {{Wayback|url=http://www.n3sport.no/organisation.asp?orgelementid=67254 |date=20061224153350 }}</ref>

[[Kongsberg Idrettsforening]] (KIF) satser også på [[cheerleading]] som konkurranseidrett, og har oppnådd gode resultater både som lag og med individuelle utøvere. Blant annet tok et av lagene fra KIF sølvmedalje i EM i cheerleading i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.laagendalsposten.no/sport/cheerdance/dans/kif-dans-overrasket-stort-med-em-solv/s/5-64-367543|tittel=(+) KIF dans overrasket stort med EM-sølv|besøksdato=2018-12-16|dato=2017-06-25|språk=no|verk=www.laagendalsposten.no}}</ref> KIF har også kvalifisert seg til VM i cheerdance.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grugleder seg til VM i USA - KIF-jentene skal konkurrere om VM-tittelen i cheerdans pom|avis=Laagendalsposten|url=|besøksdato=2018-12-17|etternavn=|fornavn=|dato=2017-04-24|side=|sitat=}}</ref>

== Tusenårssted ==
Kommunens [[tusenårssted]] er [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]], som ligger sentralt på Vestsida. Torget ble opprustet og «reåpnet» i 2003 og er idag kommunal storstue.

== Verneområder ==
[[Områdevern|Verneområder]] i Kongsberg kommune (alfabetisk):
* [[Barmen naturreservat]], opprettet 2. september 2005, 15&nbsp;567 da
* [[Eikermoen naturminne]], opprettet 29. januar 1951, punktobjekt
* [[Finnvolldalen naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 1&nbsp;958 da
* [[Haugene naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 534 da
* [[Kolknuten naturreservat]], opprettet 22. desember 2006, 6&nbsp;586 da
* [[Krona naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 21 da
* [[Muggerudkleiva naturminne]], opprettet 15. januar 1988, 8 da
* [[Mysutjernene naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 97 da
* [[Rosstjern naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 34 da
* [[Rønningsfossene naturreservat]], opprettet 15. januar 1988, 48 da
* [[Sandågjelet naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 28 da
* [[Sandågrotta naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 25 da
* [[Skrimfjella landskapsvernområde]], opprettet 8. november 2002, 32&nbsp;1557 da
* [[Skrim og Sahueradfjella naturreservat]], opprettet 19. desember 2008, 123643 da
* [[Sondalsfjell naturreservat]], opprettet 9. juli 1993, 14&nbsp;163 da
* [[Ullebergåsen naturreservat]], opprettet 24. april 1992, 1&nbsp;113 da

== Undervisning ==
[[Fil:Bergseminaret.jpg|thumb|Bergseminaret i 2006.|alt=|300x300pk]]
Kongsberg har 11 [[barneskole]]r (hvorav en er privat og en er [[barne- og ungdomsskole]]), tre [[ungdomsskole]]r samt [[videregående skole]] og [[Universitet]].

''Se her for [[:mal:Utdanning i Kongsberg|oversikt over skolene i Kongsberg]]''.
=== Videregående skoler ===
Alle de fire videregående skolene i Kongsberg er slått sammen til en.<br />
''Se utdypende artikkel om [[Kongsberg videregående skole]]''

=== Høyere utdanning ===

[[Bergseminaret]] på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første [[høyskole]]. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap.

[[Universitetet i Sørøst-Norge]] har ett av sine åtte campuser i byen. I tillegg til teknologi/ingeniørfag og økonomi- og ledelsefag, tilbys her landets eneste utdanning innen [[optometri]].

== Forsvaret ==

Forsvaret opprettholder aktivitet på [[Heistadmoen]], men aktiviteten har blitt trappet kraftig ned de siste årene.

== Kjente personer fra Kongsberg ==
* [[Christian Sinding]] (1856–1941), komponist
* [[Erik Brofoss]] (1908–1979), [[statsråd]] og [[sentralbanksjef]]
* [[Birger Ruud]] (1911–1998), skihopper
* [[Per Theodor Haugen]] (1931–2018), skuespiller
* [[Anne Marie Ottersen]] (1945–), skuespiller
* [[Roar Flaathen]] (1950–), [[LO]]-leder
* [[Morten Harket]] (1959–), sanger og låtskriver
* [[Daniel-André Tande]] (1994–), skihopper

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Danmark}} [[Køge]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Kristianstad]]
* {{Flagg|Finland}} [[Esbo]]
* {{Flagg|Island}} [[Skagafjörður]]
* {{Flagg|Nederland}} [[Gouda]]
* {{Flagg|USA}} [[Red Wing]]
* {{Flagg|Japan}} [[Chitose]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref =  |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{lokalhistorie}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kongsberg Kommunefakta Kongsberg] - Statstisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [http://www.kongsberg.no/ Portal for Kongsbergs innbyggere og innpendlere]
* {{Språkikon|no}} [https://norskbergverksmuseum.no/solvgruvene Norsk Bergverksmuseum - Kongsberg Sølvverk] 
* {{Språkikon|no}} [https://buskerudmuseet.com/lagdalsmuseet/ Buskerudmuseet - Lågdalsmuseet]
* {{Språkikon|no}} [https://www.kongsberg.no/attraksjoner/kongsberg-kirke/ Kongsberg kirke]
* {{Språkikon|no}} [http://www.laagendalsposten.no Laagendalsposten, lokalavis]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kongsberg&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 nasjonalbibliotekets historiske fotografier fra Kongsberg ca. 1880-1948]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20170214225608/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000105025 Historiske arkiver etter nåværende Kongsberg kommune (1964-)] på [[Arkivportalen]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.arkivportalen.no/contributor/no-IKAK_arkiv000000047602 Historiske arkiver etter tidligere Kongsberg kommune (1837-1963)] på [[Arkivportalen]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160126015514/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000049161 Historiske arkiver etter tidligere Ytre Sandsvær kommune (1837-1963)] på [[Arkivportalen]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160125204409/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000049571 Historiske arkiver etter tidligere Øvre Sandsvær kommune (1908-1963)] på [[Arkivportalen]]

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Buskerud}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongsberg| ]]