Redigerer Kongressen (USA)

{{Portal|USA}}
{{Infoboks politisk forsamling
| navn = United States Congress
| lokalt navn = 
| lokalt navn språk = 
| lokalt navn 2 = 
| lokalt navn 2 språk = 
| lokalt navn 3 = 
| lokalt navn 3 språk = 
| segl = Seal_of_the_Unites_States_Congress.svg
| seglstørrelse = 130px
| bilde = US_Capitol_west_side.JPG
| bildestørrelse = 300px
| bildetekst = [[United States Capitol|Kongressbygningen]] på [[Capitol Hill]]
| grunnlagt = [[4. mars]] [[1789]]
| system = [[Tokammersystem]]
| kammer = [[Senatet (USA)|Senatet]]<br/>[[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]
| leder1tittel = [[USAs visepresident|President i Senatet]]
| leder1 = [[Kamala Harris]] ([[Det demokratiske parti (USA)|D]])
| leder1år = ([[2021]])
| leder2tittel = [[President pro tempore i USAs senat|President pro tempore i Senatet]]
| leder2 = [[Patty Murray]] ([[Det demokratiske parti (USA)|D]])
| leder2år = (2023)
| leder3tittel = [[Speaker i Representantenes hus i USA|Speaker i Representantenes hus]]
| leder3 = ''ledig fra 3. oktober 2023''
| leder3år = 
| representanter = '''535 stemmeberettigede medlemmer'''<br/>100 senatorer<br/>435 representanter
| partier = {{fargeboks|#000090}} [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]<br/>{{fargeboks|#900000}} [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]
| møtested = [[United States Capitol]]
| setekart = 118th_United_States_Senate.svg
| setekartstørrelse = 250px
| setekart2 = (118th) US House of Representatives.svg
| setekart2størrelse = 250px
| url = https://www.congress.gov/
| liste = {{Legend|#3333FF|[[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]}} {{Legend|#E81B23|[[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]}} {{Legend|#9999ff|[[Partiløs politiker|Partiløse]]}} {{Legend|#BDBDBD|Ledig sete}} 
| comcat = 
}}
'''De forente staters Kongress''' (engelsk ''United States Congress'') er [[USA]]s lovgivende [[nasjonalforsamling]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nasjonalforsamling|url=http://snl.no/nasjonalforsamling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-06-08|besøksdato=2022-07-11|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> og er et [[tokammersystem]] bestående av [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] og [[Senatet (USA)|Senatet]]. Kongressen holder til i [[United States Capitol]] på [[Capitol Hill]] i [[District of Columbia]]. Både representantene i Representantenes hus og senatorene i Senatet velges gjennom direkte valg, men ledige seter i Senatet kan utpekes av [[guvernør]]ene i de ulike delstatene. Medlemmene representerer [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti (GOP)]] eller [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]], men kan også i sjeldne tilfeller være [[Partiløs politiker|partiløse]] eller representere et mindre parti. Kongressen består av 535 stemmeberettigede medlemmer: 435 i Representantenes hus og 100 i Senatet. District of Columbia, samt de oversjøiske territoriene [[Guam]], [[Amerikansk Samoa]], [[Puerto Rico]], [[Nord-Marianene]] og [[De amerikanske Jomfruøyer]], sender én delegat hver uten stemmerett til Representantenes hus. 

Representantene i Representantenes hus velges hvert andre år og representerer befolkningen i de 435 kongress-distriktene der de velges fra. Kongress-distriktene tegnes etter folketellinger av [[Bureau of the Census|Folketellingsbyrået]] og hver delstat må ha minst én representant. Hver stat representeres av to senatorer, uavhengig av størrelse og folketall, som velges av hele delstatens befolkning hvert sjette år. En tredjedel av Senatet er oppe til gjenvalg hvert andre år.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=USAs politiske system|url=http://snl.no/USAs_politiske_system|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-04|besøksdato=2022-07-11|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> Et medlem i Kongressen som nomineres til statsråd i [[USAs regjering|regjeringen]] er nødt til å gå av som representant i Kongressen først.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-blir-usa-styrt---kongressen-1.6273683|tittel=Slik blir USA styrt - Kongressen|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-10-21|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

I begynnelsen av hver kongress velger det største partiet i Representantenes hus en [[Speaker i Representantenes hus i USA|ordførende styrer]], som er den andre i rekken (etter [[Visepresident i USA|visepresidenten]]) til å overta presidentembedet. Grunnloven bestemmer at visepresidenten er Senatets president og høyeste embedsmann, til tross for at visepresidenten kun kan stemme om det er uavgjort i Senatet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-blir-usa-styrt---kongressen-1.6273683|tittel=Slik blir USA styrt - Kongressen|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-10-21|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[President pro tempore i USAs senat]] velges av Senatets medlemmer og er vanligvis den eldste senatoren hos partiet med størst oppslutning.

Da USAs valgregler for det meste er vedtatt av de enkelte delstatene, kan det variere litt hva som skjer dersom et sete i Kongressen blir ledig i løpet av en periode. For representantene (altså de som velges for kun to år), vil det bli utlyst nyvalg dersom det er lang tid igjen av perioden; guvernøren av delstaten vil vanligvis uansett utnevne en midlertidig representant, og ved kortere tid før ordinært valg, vil denne utnevnelsen være alt som skjer. Dersom en senatsplass blir ledig, vil vanligvis guvernøren utnevne en ny; i en del delstater må så denne utnevnte bli valgt ved det første (ordinære eller egne ekstraordinære) valget som blir holdt, for å beholde plassen ut terminen. Noen delstater nekter guvernøren retten til å utnevne en midlertidig senator; i disse delstatene holdes et ekstraordinært valg for å fylle plassen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Valg i Texas: Trumps kandidat fikk flest stemmer| avis=VG| url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/bnP943/valg-i-texas-trumps-kandidat-fikk-flest-stemmer| dato=2021-05-02| sitat=Republikanske Susan Wright er enken etter kongressmannen Ron Wright. I februar døde han av corona. Dermed ble det lyst ut et valg for å fylle hans plass i Kongressen.}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://crsreports.congress.gov/product/pdf/R/R44781
| tittel=U.S. Senate Vacancies: Contemporary Developments and Perspectives
| dato=2018-04-12
| utgiver=Congressional Research Service
| språk=en
| besøksdato=2022-07-24
}}</ref>

== Overblikk ==
[[Fil:Congress_voting_independence.jpg|thumb|right|250px|[[Den kontinentale kongress|Den andre kontinentale kongress]] stemmer for uavhengighet fra Storbritannia i 1776.]]
Artikkel en i [[Den amerikanske grunnloven]] fra 1787 er utgangspunktet for [[Tokammersystem|tokammerparlamentet]] og sier følgende: "Grunnloven gir all lovgivende myndighet til De forente staters Kongress, som skal bestå av et senat og et hus av representanter". Både [[overhus]]et og [[underhus]]et er likestilte i den lovgivende utviklingen - lover kan derfor ikke bli vedtatt gjennom [[konsensus]] i kun én av kammerne. Begge kamre har full kompetanse til å foreta endringer i eller forkaste lovforslag som er vedtatt i det andre kammeret. Ofte opprettes det som ledd i lovgivningsprosessen felleskomiteer med sikte på å komme frem til omforente forslag. Selv om kamrene har vedtatt et lovforslag er det likevel ikke ubetinget at forslaget får lovs kraft, ettersom [[USAs president|presidenten]] kan nedlegge veto mot Kongressens lovforslag.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=USAs politiske system|url=http://snl.no/USAs_politiske_system|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-04|besøksdato=2022-07-11|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> 

De to kammerne har derimot ulike roller, for eksempel er det Senatet som godkjenner presidentens nominasjoner til både statsråder og dommere i [[USAs høyesterett]]. Representantenes hus er alltid initiativtakeren for skatter eller bevilgninger før de sender sine vedtak videre til Senatet, og det er også representantene som bestemmer om det skal tas ut tiltale (engelsk ''impeachment'') ved [[Riksrett (USA)|riksrett]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=USAs politiske system|url=http://snl.no/USAs_politiske_system|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-07-08|besøksdato=2019-11-17|språk=no|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> mot presidenten eller andre føderale stillinger; selve rettssaken holdes så av og i Senatet.<ref>{{Kilde www |url=http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2015-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151016045756/http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |url-status=død }}</ref> For å oppnå en kjennelse som tvinger en president eller statsråd til å avtre kreves det to tredjedelers støtte i Senatet.<ref>{{Kilde www |url=http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2015-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151016045756/http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |url-status=død }}</ref> 

Begrepet kongress viser også til den nåværende nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen regnes å sitte i takt med valgene til representantenes hus, altså to år om gangen; den nåværende kongressen er den 118. kongressen og begynte den 3. januar 2023 og ender den 3. januar 2025. Hver nasjonalforsamling begynner den 3. januar hvert andre år, med mindre den avgående nasjonalforsamlingen har vedtatt en annen startdato. Medlemmer av Senatet kalles senatorer, mens medlemmer av Representantenes hus kalles representanter, kongressmedlemmer, kongressmenn eller kongresskvinner. 49 amerikanske delstater og de amerikanske territoriene [[Nord-Marianene]], [[Amerikansk Samoa]] og [[Puerto Rico]] har liknende tokammersystem på delstatsnivå med to kamre, mens delstaten [[Nebraska]] og de amerikanske territoriene [[Guam]] og [[De amerikanske Jomfruøyer]] har [[ettkammersystem]] bestående av et senat på delstatsnivå. 

Den amerikanske kongressen har tre formål som ofte overlapper hverandre: lokal representasjon av de ulike kongress-distriktene, lokal representasjon av delstaten eller territoriet og samlet føderal representasjon av [[USA]]. De fleste medlemmene stiller til gjenvalg og den historiske sjansen for å bli gjenvalgt er på hele 90 prosent for sittende kongress-medlemmer.<ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/discussion/2009/08/27/DI2009082703265.html</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/how-clean-mess-179116|tittel=How To Clean Up The Mess|besøksdato=2022-07-11|dato=1996-10-27|fornavn=Newsweek|etternavn=Staff|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=NSFntwPRYmUC&pg=PA21&lpg=PA21&dq=congress%3F+re-election%3F+statistic%3F+(%2290%25%22+or+%2290+percent%22)&q=&hl=no|tittel=Reelection Rates of Incumbents|etternavn=Huckabee|fornavn=David C.|dato=2003|utgiver=Nova Publishers|isbn=978-1-59033-509-3|språk=en}}</ref> Det føderale hovedstadsområde [[District of Columbia]] er under direkte styre av føderale styresmakter og Kongressen.

== Historie ==
[[Fil:Combined--Control of the U.S. House of Representatives - Control of the U.S. Senate.png|thumb|right|600px|Graf som viser den politiske kontrollen av Kongressen fra 1855 til 2013 <ref>{{kilde www |url=http://uspolitics.about.com/od/usgovernment/l/bl_party_division_2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121101145605/http://uspolitics.about.com/od/usgovernment/l/bl_party_division_2.htm |arkivdato=2012-11-01 }}</ref>.]]
[[Den kontinentale kongress|Den første kontinentale kongress]] begynte som en samling av tolv av de tretten representantene for [[De tretten koloniene]] den 5. september 1774.<ref>Kramnick, Isaac (ed); Thomas Paine (1982). Common Sense. Penguin Classics. side 21.</ref> Den andre kontinentale kongress møttes 4. juli i 1776 og ratifiserte [[USAs uavhengighetserklæring]] fra Storbritannia og omtalte den nye nasjonen for første gang som ''Amerikas forente stater''. Konføderasjonskongressen opprettet USAs første grunnlov, [[Konføderasjonsartiklene]], i 1777. Konføderasjonsartiklene var i kraft fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Mellom 1790-tallet til 1820-tallet var det politiske landskapet i Kongressen styrt av maktkampen mellom [[Føderalistpartiet]], som ønsket en sterk [[føderal]] regjering, og [[Det demokratisk-republikanske parti]] som ønsket mest mulig selvstyre for delstatene. Kjente politikere fra Føderalistpartiet var [[Founding Fathers of the United States|landsfederne]] [[John Adams]] og [[Alexander Hamilton]], mens politikere fra Det demokratisk-republikanske parti var [[Thomas Jefferson]], [[James Madison]] og [[James Monroe]]. 

Fra 1830-tallet til 1900 var Kongressen dominert av den politiske drakampen mellom [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]], etablert som en etterfølger av  Det demokratisk-republikanske parti i 1828, og utbryterpartiet [[Det nasjonalrepublikanske partiet]]. Nasjonalrepublikanerne ble til [[Whig Party (USA)|Whig Party]] på 1830-tallet og senere til [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] i 1857. [[Den amerikanske borgerkrigen]] fra 1861 til 1865 førte til at Det republikanske parti kontrollerte Kongressen fra 1877 til 1901.<ref>Margaret S. Thompson, ''The "Spider Web": Congress and Lobbying in the Age of Grant'' (1985)</ref> I 1913 ble den 17. grunnlovsendringen gjennomført som krevde at også senatorer var folkevalgte i stedet for utnevt av lokale politikere i delstatene.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=_MGEIIwT5pUC&printsec=frontcover&dq=Zelizer+Julian+2004+American+Congress+The+Building+of+Democracy&hl=no|tittel=The American Congress: The Building of Democracy|etternavn=Zelizer|fornavn=Julian E.|dato=2004-09-21|utgiver=HarperCollins|isbn=978-0-547-34550-5|språk=en}}</ref><ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/08/21/AR2009082103033.html</ref> 

[[Den store depresjonen]] på 1930-tallet ga Det demokratiske parti [[dominans]] i Kongressen over flere tiår.<ref>{{Kilde avis|tittel=THE CONGRESS: 72nd Made|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,740692,00.html|avis=Time|dato=1930-11-17|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760301,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2010-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100826092956/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760301,00.html |url-status=død }}</ref> Det demokratiske parti og president [[Franklin D. Roosevelt]] førte en politikk som i 1932 ga mye av Kongressen sin makt over til presidenten og [[den utøvende makt]] <ref>English, Ross (2003). "The United States Congress". New York, NY: Manchester University Press. Side 14.</ref>. Demokratene hadde flertall i både Representantenes hus og Senatet inntil [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932828,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2010-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101014141814/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932828,00.html |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932900,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2010-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101014142602/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932900,00.html |url-status=død }}</ref> Gjennom etterkrigstiden og frem til valget av [[John F. Kennedy]] i 1960 var Kongressen styrt av Det republikanske parti.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,820388-2,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2011-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110501130122/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,820388-2,00.html |url-status=død }}</ref> 

På 1970-tallet fikk [[lobbyister]] og såkalte [[politiske handlingskomiteer]] en økende innflytelse i amerikansk politikk.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=fWpE_HxuxVEC&dq=Smith,+Steven+S.,+Jason+M.+Roberts,+and+Ryan+Vander+Wielen+(2007).+The+American+Congress&printsec=frontcover&redir_esc=y&hl=no|tittel=The American Congress|etternavn=Smith|fornavn=Steven S.|etternavn2=Roberts|fornavn2=Jason M.|etternavn3=Wielen|fornavn3=Ryan J. Vander|dato=2005-09-12|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-44699-0|språk=en}}</ref> Fra 1974 til 1984 økte eksempelvis antallet politiske handlingskomiteer fra 608 til 3803 og donasjoner til politiske kampanjer fra 12,5 millioner dollar i 1974 til 120 millioner dollar i 1984.<ref>{{Kilde avis|tittel=CAMPAIGN SPENDING IN CONGRESS RACES SOARS TO NEW HIGH|url=https://www.nytimes.com/1992/10/29/us/campaign-spending-in-congress-races-soars-to-new-high.html|avis=The New York Times|dato=1992-10-29|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Adam|etternavn=Clymer}}</ref><ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A2935-2004Oct2.html</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1990-08-12-op-739-story.html|tittel=PAC Paranoia: Congress Faces Campaign Spending : Politics: Hysteria was the operative word when legislators realized they could not return home without tougher campaign finance laws.|besøksdato=2022-07-11|dato=1990-08-12| språk=en-US| verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,953584-2,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2011-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110429013742/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,953584-2,00.html |url-status=død }}</ref> I 2009 fantes det hele 4600 politiske handlingskomiteer<ref>{{Kilde www|url=https://usatoday30.usatoday.com/news/washington/2009-03-01-pacmoney_N.htm|tittel=PACs spent record $416M on federal election - USATODAY.com|besøksdato=2022-07-11|verk=usatoday30.usatoday.com}}</ref> og mellom 2007 og 2008 mottok 175 medlemmer i Kongressen mer enn halvparten av deres økonomiske kampanjebidrag fra politiske handlingskomiteer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/tarp-funds-get-recycled-political-contributions-75963|tittel=TARP Funds Get Recycled as Political Contributions|besøksdato=2022-07-11|dato=2009-03-20|fornavn=Michael|etternavn=Isikoff|fornavn2=Dina Fine|etternavn2=Maron|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Campaign Finance; Problems in the PAC's: Study Finds Frustration|url=https://www.nytimes.com/1988/02/14/us/campaign-finance-problems-in-the-pac-s-study-finds-frustration.html|avis=The New York Times|dato=1988-02-14|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Richard L.|etternavn=Berke|fornavn2=Special To the New York|etternavn2=Times}}</ref>

== Myndighet ==
[[Fil:Senate_in_session.jpg|thumb|right|250px|Senatet stemmer for å stille president [[Bill Clinton]] for riksrett i 1999.]]
Den amerikanske kongressen utøver lovgivnings-, beskatnings- og bevilgningsmyndighet. Kongressen har autoritet over finans- og budsjettrelaterte oppgaver, eksempelvis innkreving av skatter og avgifter, nedbetaling av nasjonalgjeld, samt finansiering av [[USAs militærvesen|militærvesenet]] og velferdsordninger. Kongressen har også autoritet til å oppta lån og regulere både innenlands- og internasjonal handel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nysun.com/article/editorials-congress-and-the-dollar|tittel=Congress and the Dollar|besøksdato=2022-07-11|verk=The New York Sun}}</ref> Både [[overhus]]et og [[underhus]]et har tilsvarende autoritet, men det er ofte Representantenes hus som kommer med forslagene til lovendringer.<ref>{{Kilde www |url=http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2015-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151016045756/http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |url-status=død }}</ref> Representantenes hus kan kreve å stille en president eller statsråd for [[riksrett]], men det er Senatet som tar den endelige avgjørelsen med 2/3 flertall. 

[[USAs grunnlov|Grunnloven]] gir Kongressen en viktig rolle i forhold til militærvesenet, eksempelvis autoriteten til å erklære krig, øke antallet soldater og vedta nye regler for militæret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Senate Passes Detainee Bill Sought by Bush|url=https://www.nytimes.com/2006/09/28/washington/29detaincnd.html|avis=The New York Times|dato=2006-09-28|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Kate|etternavn=Zernike}}</ref> I de senere årene har en rekke statsvitere anklaget [[den utøvende makt]] for og ha overtatt [[den lovgivende makt]]s grunnlovsgitte oppgave i å erklære kriger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/la-oe-nelson11-2008oct11-story.html|tittel=The 'unitary executive' question|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-10-11|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://uk.reuters.com/article/2009/05/01/uk-obama-power-analysis-sb-idUKTRE5406CF20090501 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2014-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811042834/http://uk.reuters.com/article/2009/05/01/uk-obama-power-analysis-sb-idUKTRE5406CF20090501 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Law: The President's War Powers|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,878290,00.html|avis=Time|dato=1970-06-01|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref> Tidligere var det alltid Kongressen som erklærte krigene, eksempelvis den [[Den meksikansk-amerikanske krigen]], [[Den spansk-amerikanske krigen]], [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The Law: The President's War Powers|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,878290,00.html|avis=Time|dato=1970-06-01|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref> Kriger som [[Koreakrigen]], [[Vietnamkrigen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/la-oe-nelson11-2008oct11-story.html|tittel=The 'unitary executive' question|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-10-11|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> og [[Gulfkrigen]]<ref>{{Kilde avis|tittel=The Case for a Big Power Swap|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,977990,00.html|avis=Time|dato=1993-03-15|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US|fornavn=Michael|etternavn=Kinsley}}</ref> har blitt autorisert av presidenten alene, uten godkjennelse fra Kongressen. [[Irak-krigen]] var derimot et forslag fra president [[George W. Bush]] som ble autorisert av Kongressen <ref>http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,879072-1,00.html</ref><ref>http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,878290,00.html</ref>. 

Utover dette har Senatet i oppgave å godta eller avslå presidentens nominasjoner til [[USAs regjering|regjeringen]], statsråder og føderale dommere. Kongressen har også den historiske retten til å etablere postkontorer, samt gi lover om [[opphavsrett]] og erklære offisielle [[måleenhet]]er. Artikkel fire i Den amerikanske grunnloven gir Kongressen rett til å inkludere nye delstater. Kongressen har også den mer eller mindre symbolske oppgaven å kontrollere og se over den utøvende makt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.reuters.com/article/2007/04/25/us-usa-congress-rice-idUSN2518728220070425 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2014-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811061426/http://www.reuters.com/article/2007/04/25/us-usa-congress-rice-idUSN2518728220070425 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/blogs/|tittel=Archive blogs|besøksdato=2022-07-11|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref>

== Struktur ==
[[Fil:2011_State_of_the_Union.jpg|thumb|right|250px|President [[Barack Obama]] holder sin «State of the Union»-tale til en samlet Kongress, 25. januar 2011.]]
Kongressens to kamre, [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]], har som lovgivende forsamling oppgaven med å lage lover, som ofte fordeles til ulike komiteer som spesialiserer seg på ulike fagområder. Medlemmer av Kongressen velges av kolleger utfra ekspertise som ledere for de ulike komiteene. Komiteene benytter seg for eksempel av hjelpeorganisasjoner som [[Government Accountability Office]] og [[Library of Congress|Nasjonalbiblioteket]] for å finne informasjon om oppgavene de spesialiserer seg i. Hvert medlem i Kongressen har også flere ansatte på kontoret som hjelper dem for eksempel med å skrive lovforslag. 

=== Komiteer ===

Komitéstrukturen tillater medlemmer av Kongressen å studere et eller flere emner de er spesielt interessert i og bli medlemmer av ulike komiteer som fanger deres interesse.<ref>English, Ross (2003). "The United States Congress". New York, NY: Manchester University Press. Side 46-47.</ref> Etterhvert blir medlemmene eksperter i ulike emner og opplyser Kongressen om utviklingen og kommer med lovforslag vedrørende deres ekspertise. Medlemmer blir oftest med i komiteer med betydning for deres valgkrets, som er viktige for deres region eller i fagområder der medlemmene har tidligere bakgrunn eller ekspertise.<ref>English, Ross (2003). "The United States Congress". New York, NY: Manchester University Press. Side 46.</ref> Enkelte komiteer har innflytelse på andre komiteer og de samarbeider med lovgivning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.senate.gov/pagelayout/committees/d_three_sections_with_teasers/committees_home.htm|besøksdato=2022-07-11|verk=www.senate.gov}}</ref> 

Det er som regel komiteene som lager lovforslagene, til tross for at enkeltmedlemmer også kan komme med forslag. Det er derimot svært vanskelig å få gjennom lovgivning som ikke er tverrpolitisk foreslått av en komité. Senatet har 16 faste komiteer og Representantenes hus har 21 faste komiteer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=USAs politiske system|url=http://snl.no/USAs_politiske_system|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-04|besøksdato=2022-07-11|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> Under komiteene finnes det mer enn 200 underkomiteer som samler informasjon, evaluerer alternativer og identifiserer utfordringer.<ref>http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/HMAN-113/pdf/HMAN-113-houserules.pdf</ref> 

==== Nåværende komiteer ====

{| class=wikitable
! Representantenes hus
! Senatet
! Felles
|- valign=top
|
* [[United States House Committee on Agriculture|Agriculture]]
* [[United States House Committee on Appropriations|Appropriations]]
* [[United States House Committee on Armed Services|Armed Services]]
* [[United States House Committee on the Budget|Budget]]
* [[United States House Committee on Education and the Workforce|Education and the Workforce]]
* [[United States House Committee on Energy and Commerce|Energy and Commerce]]
* [[United States House Committee on Ethics|Ethics]]
* [[United States House Select Committee on Events Surrounding the 2012 Terrorist Attack in Benghazi|Events Surrounding the 2012 Terrorist Attack in Benghazi]]
* [[United States House Committee on Financial Services|Financial Services]]
* [[United States House Committee on Foreign Affairs|Foreign Affairs]]
* [[United States House Committee on Homeland Security|Homeland Security]]
* [[United States House Committee on House Administration|House Administration]]
* [[United States House Permanent Select Committee on Intelligence|Intelligence]]
* [[United States House Committee on the Judiciary|Judiciary]]
* [[United States House Committee on Natural Resources|Natural Resources]]
* [[United States House Committee on Oversight and Government Reform|Oversight and Government Reform]]
* [[United States House Committee on Rules|Rules]]
* [[United States House Committee on Science, Space and Technology|Science, Space, and Technology]]
* [[United States House Committee on Small Business|Small Business]]
* [[United States House Committee on Transportation and Infrastructure|Transportation and Infrastructure]]
* [[United States House Committee on Veterans' Affairs|Veterans' Affairs]]
* [[United States House Committee on Ways and Means|Ways and Means]]
* [[Committee of the Whole (United States House of Representatives)|Committee of the Whole]]
|
* [[United States Senate Special Committee on Aging|Aging]]
* [[United States Senate Committee on Agriculture, Nutrition and Forestry|Agriculture, Nutrition and Forestry]]
* [[United States Senate Committee on Appropriations|Appropriations]]
* [[United States Senate Committee on Armed Services|Armed Services]]
* [[United States Senate Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs|Banking, Housing, and Urban Affairs]]
* [[United States Senate Committee on Budget|Budget]]
* [[United States Senate Committee on Commerce, Science and Transportation|Commerce, Science and Transportation]]
* [[United States Senate Committee on Energy and Natural Resources|Energy and Natural Resources]]
* [[United States Senate Select Committee on Ethics|Ethics]]
* [[United States Senate Committee on Environment and Public Works|Environment and Public Works]]
* [[United States Senate Committee on Finance|Finance]]
* [[United States Senate Committee on Foreign Relations|Foreign Relations]]
* [[United States Senate Committee on Health, Education, Labor, and Pensions|Health, Education, Labor, and Pensions]]
* [[United States Senate Committee on Homeland Security and Governmental Affairs|Homeland Security and Governmental Affairs]]
* [[United States Senate Committee on Indian Affairs|Indian Affairs]]
* [[United States Senate Select Committee on Intelligence|Intelligence]]
* [[United States Senate Committee on the Judiciary|Judiciary]]
* [[United States Senate Committee on Rules and Administration|Rules and Administration]]
* [[United States Senate Committee on Small Business and Entrepreneurship|Small Business and Entrepreneurship]]
* [[United States Senate Committee on Veterans' Affairs|Veterans' Affairs]]
|
* [[United States Congress Conference committee|Conference Committee]]
* [[United States Congress Joint Economic Committee|Economic]]
* [[United States Congress Joint Committee on the Library|Library]]
* [[United States Congress Joint Committee on Printing|Printing]]
* [[United States Congress Joint Committee on Taxation|Taxation]]
|}

=== Hjelpetjenester ===
[[Fil:Thomas_Jefferson_Building_Aerial_by_Carol_M._Highsmith.jpg|thumb|right|250px|[[Library of Congress]] er verdens største bibliotek.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/about/general-information/|tittel=General Information {{!}} About the Library {{!}} Library of Congress|besøksdato=2022-07-11|verk=Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA}}</ref>]]
==== Nasjonalbiblioteket ====

{{utdypende artikkel|Library of Congress}}

[[Library of Congress]] er Kongressens fagbibliotek og ble etablert av Kongressen i år 1800. Biblioteket er hovedsakelig lokalisert i tre bygninger på [[Capitol Hill]], men inkluderer også enkelte andre bygninger i [[District of Columbia]], [[Virginia]] og [[Maryland]]. Lederen for Nasjonalbiblioteket utnevnes av den sittende presidenten, men må godkjennes av Senatet. Biblioteket ble brent ned av britene under [[Den britisk-amerikanske krig]] i 1812, men har siden blitt gjenoppbygget og inkluderer etter gjenoppbyggelsen også [[Thomas Jefferson]] sitt private bibliotek. Biblioteket er det største i verden<ref>http://www.loc.gov/about/generalinfo.html</ref> og samlingene omfatter mer enn 30 millioner katalogiserte bøker. Det fungerer som et fagbibliotek for ansatte i Kongressen, men er også åpent for publikum.

==== Congressional Research Service ====

[[Congressional Research Service]] (CRS) er Kongressens [[tankesmie]] og gir ansatte i Kongressen detaljert og oppdatert forskning. CRS hjelper kongressmedlemmer ved å komme med forslag til lovendringer, hjelp til å analysere lovforslag, produserer rapporter og konsulterer medlemmer blant annet i den parlamentariske prosedyren. CRS har 900 partiløse ansatte.<ref>http://www.fas.org/sgp/crs/misc/RL33471.pdf</ref>

==== Congressional Budget Office ====

[[Congressional Budget Office]] (CBO) er en føderal etat med 235 ansatte som gir økonomisk data til Kongressen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.savvas.com/index.cfm?locator=PSZu4y&PMDbSiteId=2781&PMDbSolutionId=6724&PMDbSubSolutionId=&PMDbCategoryId=815&PMDbSubCategoryId=24843&PMDbSubjectAreaId=&PMDbProgramId=23061 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-02-25 |arkiv-dato=2016-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220014709/https://www.savvas.com/index.cfm?locator=PSZu4y&PMDbSiteId=2781&PMDbSolutionId=6724&PMDbSubSolutionId=&PMDbCategoryId=815&PMDbSubCategoryId=24843&PMDbSubjectAreaId=&PMDbProgramId=23061 |url-status=død }}</ref> CBO ble etablert som en politisk uavhengig etat i 1974 og har som formål å gi medlemmer av Kongressen informasjon i budsjettplanlegging. De kommer med estimater for skatteinntekter, nasjonalgjeld og kostnad for lovforslag.<ref>http://www.cbo.gov/aboutcbo/</ref> CBO legger årlig frem en rapport om økonomiske- og budsjettvedrørende fremtidsestimater og lager også en årlig analyse av presidentens budsjettforslag. Direktøren av CBO velges i fellesskap mellom den [[Speaker i Representantenes hus i USA|ordførende styreren]] i Representantenes hus og [[President pro tempore i USAs senat|president pro tempore]] i Senatet.<ref>http://www.cbo.gov/about/overview</ref>

==== Lobbyister ====

[[Lobbyister]] har hatt en økende innflytelse i Kongressen<ref>{{Kilde avis|tittel=CAMPAIGN SPENDING IN CONGRESS RACES SOARS TO NEW HIGH|url=https://www.nytimes.com/1992/10/29/us/campaign-spending-in-congress-races-soars-to-new-high.html|avis=The New York Times|dato=1992-10-29|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Adam|etternavn=Clymer}}</ref> og representerer eksempelvis ideelle organisasjoner, ulike arbeidsgrupper, selskaper og bedrifter. I 2007 fantes det mer enn {{formatnum:17000}} føderale lobbyister i District of Columbia.<ref>{{cite book |title=Washington Representatives
|url=https://archive.org/details/washingtonsquare00jame_3
|edition=32
|date=november 2007
|publisher=Columbia Books
|location=Bethesda, MD
|isbn=1-880873-55-9
|page=949}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{USAs kongress}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongressen (USA)| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1789]]
[[Kategori:1789 i USA]]