Redigerer Kongevegen over Filefjell

{{koord|61.1520|8.0055|dim:10km|vis=tittel}}
[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0037 1.jpg|miniatyr|Den første traseen gikk over Murklopphaugen mens dagens E16 går langs Smedalsvatna nede i dalen. «Stiftsstøtta» ble reist til minne om veibyggingen på grensen mellom stiftamtene, støtta ble laget av marmor fra Lier. Støtta står på samme sted som den ble reist.<ref>http://www.sffarkiv.no/sffbasar/print.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=268&spraak_id=1&ptype=single</ref>{{Byline|[[Peter Frederik Wergmann]](1802–1869)|type = Tegnet av}}]]
'''Kongevegen over Filefjell''' er navnet på den gamle vegen over [[Filefjell]] (et fjellområde mellom [[Lærdal]] og [[Valdres]] i [[Norge]]). Filefjell er en av de historiske hovedrutene mellom [[Vestlandet]] og [[Østlandet]]. Kongevegen over Filefjell var den første kjørevegen mellom Østlandet og Vestlandet.

På grunn av det stedvis våte og myrete landskap i dalbunnen, går den gamle vegen lenger opp i fjellet enn den moderne asfalterte veien i dag, og den gamle stien brukes fremdeles til [[fjellturisme|fjellvandring]]. Første postrute ble lagt her i 1647. Veien fikk offisiell status som hovedvei i 1791.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1567428.html Filefjell Kongevegen som postrute.]</ref><ref>[http://www.vegvesen.no/vegenogvi/13_04/skjerm/9.pdf Filefjell Kongevegen får offisiell status i 1791. ] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/vegenogvi/13_04/skjerm/9.pdf |date=20071111061908 }}</ref>

[[Maristova]] i Filefjell (bygget på oppdrag fra [[Margrete I av Danmark]] 1390) og Nystuen i [[Vang (Oppland)|Vang]] (først nevnt i 1627, men antas å være mye eldre) er gjestehus for reisende langs veien. Vertene ved overnattingsstedene ble underholdt av kongen for å betjene reisende langs veien. Denne ordningen varte til 1830.{{tr}}

==1793-veien==
[[Fil:Maristuen Filefjeld - NB MS G3 0011 (cropped).jpg|thumb|Hotell [[Maristova]] med traseen mot Murklopphøgda synlig til høyre. Bildet viser hotellet reist omkring 1888, bygningen brant i 1976. E16 følger en slakkere trase mot venstre retning Smeddalen.{{byline|Marthinius Skøien}}]]
Kongevegen fra 1793 gikk frem til 1843 over Murkløpphøgda (Murklopphaugen) og nådde på sitt høyeste rundt 1250 moh. Fra 1843 ble traseen mellom Maristova og Kyrkjestølane ([[Sankt Thomaskirken på Filefjell]]) lagt gjennom Smedalen langs Smedalsvatnene. I dag går E16 også gjennom Smedalen, noen steder i samme løp som Bergenske, og noen steder ved siden av. Over Murklopphøgda står Kongevegen uberørt og ligger omtrent som da den ble bygget mellom Kyrkjestølane og Maristova.<ref>Statens vegvesen (2011): Kongevegen over Filefjell. Forprosjektet - et mulighetsstudie. Statens vegvesen i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang kommune, Valdres Natur- og Kulturpark og Valdresmusea. Mai 2011.</ref> Ved stiftsgrensa nær veiens høyeste punktet ble det med stor kostnad og anstrengelse reist en støtte etter at veien var ferdig. Stifsstøtta kostet til sammen 245 riksdaler, omtrent det samme som tre års budsjett for Filefjellsvegen.<ref name="Skoug" />  Den er laget av marmor fra Lier (som også leverte marmor til [[Marmorkirken]] i København),<ref name="Skoug" /> men utformet og gjort ferdig i København. Støtta måtte skjæres i flere deler før den ble fraktet til fjells.{{tr}} Stiftsstøtta (eller stiftsdelesteinen) ble i 1932 flyttet til bilveien nede i Smedalen og i 1973 flyttet tilbake til det opprinnelige stedet ved stiftsgrensen.<ref name="Skoug" />

Som veisjef for hele Østlandet ga [[Peder Anker]] i 1792 den unge løytnant [[Johan Jørgen Krohn (offiser)|Johan Jørgen Krohn]] i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye den bergenske kongeveien mellom Christiania og Bergen.<ref>[[Bård Frydenlund|Frydenlund, Bård]] (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.</ref> Møllerup ledet arbeidet på Valdressiden 1789-1792.<ref name=":0" /> Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs [[Vangsmjøse|Vangsmjøsa]] og helt til stiftsgrensa på [[Filefjell]].<ref>Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.</ref> På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid. Anleggsarbeidet ble stort sett bare utført i den snøfrie tiden mai/juni til september/oktober.<ref name=":0" />
[[Fil:403. Sogn, Parti af Veien paa Fillefjeld - NB bldsa AL0403.jpg|thumb|«Parti af Veien paa Fillefjeld» {{byline|[[Axel Lindahl]], ca. 1890}}]]
Arbeidet på vestsiden ble ledet av [[Wilhelm Jürgensen]], også han offiser. Jürgensen bodde stort sett på [[Maristova]] mens arbeidet pågikk og Hammer Rikke bygget ny Maristove i 1791-1792 med eget rom kun til bruk for kongen. Generalvegmester [[Christopher Johannes Hammer]] sto bak prosjektet fra vestsiden. Hammer var generalvegmester i Bergen stift fra 1787. Jürgensen hadde omkring 50 mann i den militære kommandoen. Anlegget av den nye veien var en stor ekstra belastning for bøndene i Lærdal blant annet fordi veiarbeidet falt sammen med onnearbeid på gårdene og de uteble ofte fra arbeidet. Jürgensen brukte stokkepryl og ila bøndene bøter.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Norsk vegmuseum. 2011 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Statens vegvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017082881036_001 | side = }}</ref> På vestsiden var det tre vanskelig partier: Raugaldene i den trange dalen mellom Maristova og [[Borlaug]], nedenfor [[Borgund stavkirke]] og i Galdene. I Raugaldene ble veien lagt på stokker over et svaberg. Mellom stavkirken og Husum ble veien flyttet fra «Sverrestigen» til et trangt og bratt skar kalt Vindhella. Gjennom Galdene mellom Husum og Seltun ble veien over flere kilometer lagt gjennom ur og over svaberg.<ref name="Skoug" /> «Gald» eller «galde» er et dialektord trolig med opphav i norrønt og betyr smal vei, klippevei eller fjellvegg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166 | isbn = 8252525482 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Om fjellet | isbn = 8251807131 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum-Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092108154 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøklestad, Hans Olaf | utgivelsesår = 1999 | tittel = Språkboka for den videregående skolen | isbn = 8205260397 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal undervisning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021600047 | side = }}</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="Skoug">{{ Kilde bok | forfatter = Skoug, Stein Erik | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kongeveien over Fillefjell: Vindhella og Galdane | isbn = 8250401476 | isbn = 8250401484 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090508062 | side = }}</ref> 
</references>

== Se også ==
* [[Veiruter mellom Bergen og Oslo]]
* [[Den bergenske kongevei]]
* [[Sankt Thomaskirken på Filefjell]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/kongevegenfilefjell «Kongevegen over Filefjell»] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/kongevegenfilefjell |date=20110106151959 }}, artikkel fra [[Statens vegvesen]]
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Frå kongeveg til stamveg: vegen over Filefjell 1793-1993 | utgivelsessted = Lærdal | forlag = Statens vegvesen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121000011 }}
* nrk.no [http://www.nrk.no/sognogfjordane/sensasjonsfunn-gir-unik-kunnskap-1.12811395 Sensasjonsfunn gir unik kunnskap] 19.02.2016
* [https://digitaltmuseum.no/021015802346/veianlaeg-stiftsstotten-paa-filefjeld-stiftstotten-pa-filefjell-ble-reist Stiftsstøtten om lag 1895], foto hos Digitaltmuseum.

[[Kategori:Kongeveier i Norge]]
[[Kategori:Veier i Lærdal]]