Redigerer Kongeslottet i Warszawa

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Royal-Castle-of-Warsaw AB.jpg|thumb|right|Kongeslottet i Warszawa. I forgrunnen vises [[Sigismundsøylen]].{{byline|Andrzej Barabasz}}]]
'''Kongeslottet i [[Warszawa]]''' ([[polsk]] ''Zamek Królewski'') er et [[barokken|barokkslott]] og et av Warszawas mest berømte landemerker. Det ligger ved [[Slottsplassen i Warszawa|Slottsplassen]] ved inngangen til [[Gamlebyen i Warszawa|Gamlebyen]], og har over 500 000 besøkende hvert år. Slottet ble i 1980 sammen med hele [[Gamlebyen i Warszawa]] skrevet inn på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturarv]].<ref>{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/30bis|tittel=World Heritage List|besøksdato=7. august 2025}}</ref>

Slottet var den offisielle residensen til de [[Liste over Polens herskere|polske monarkene]] fra [[1596]] og frem til [[Polens delinger|landets tredje deling]] i [[1795]]. Det var også sete for [[Sejm]]en og Senatet. Det var her [[Europa]]s første (og verdens andre) [[grunnlov]] ble vedtatt den [[3. mai]] [[1791]]. Mellom [[1926]] og [[andre verdenskrig]] var slottet sete til den polske presidenten. 

I sin flerhundreårige historie er slottet mange ganger blitt skadet og plyndret av [[Sverige|svenske]], [[Brandenburg|brandenburgske]], [[Tyskland|tyske]] og [[Russland|russiske]] hærer. Slottet ble delvis ødelagt av tyske bomber under [[Felttoget i Polen i 1939|invasjonen av Polen]], og ble sterkt skadet av tyskerne under [[Warszawaoppstanden]]. Det som var igjen ble sprengt i luften av tyske ingeniører september [[1944]]. 

En storstilt rekonstruksjon begynte tidlig på [[1970-tallet]], og det gjenoppbygde slottet er i dag en gren av Nasjonalmuseet og brukes i seremonielle sammenhenger. Under beleiringen av Warszawa i [[1939]] ble mange kunstverker som befant seg på slottet skjult i en rekke kjellere rundt omkring i byen og overlevde slik krigen. 

==Historie==
===Tregården Curia Minor===
Historien til Kongeslottet i Warszawa begynner med tregården ''Curia Minor'' («Den mindre herregård»), som ble reist mot slutten av det [[13. århundre]] under den [[Masovia|masoviske]] hertug Konrad IIs styrer. Den neste hertugen, Kasimir I av Warszawa, bestemte seg i [[1350]] for å oppføre den første murbygningen (''Turris Magna'' – «Det store tårn») på gårdens områder. Mellom [[1407]] og [[1410]] bygde Janusz I den eldre det to etasjer høye [[gotikk|gotiske]] murslottet ''Curia Maior'' («Den større herregård»). Fra [[1414]] fungerte dette som hertugherregård, og fra [[1526]] som kongelig residens, etter at de siste masoviske hertugene Stanisław og Janusz III døde.

I årene [[1548]]&ndash;[[1556]] var slottet setet til dronningen Bona Sforza, [[Sigismund I av Polen|Sigismund I den gamles]] kone. Den neste polske monarken, [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II August]], foretok i årene [[1568]]&ndash;[[1572]] en ombygning av slottet. Blant annet fikk Curia Maior renessansetilbygget «Kongehuset» etter tegninger av Giovanni Baptista di Quadro og delvis Jakub Paar fra [[Schlesien]].

===Ombygninger og ødeleggelse===
[[Fil:2 Zamek Krolewski 36.jpg|thumb|left|Ballsalen{{byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]]
[[Fil:Warsaw 07-13 img08 Old town.jpg|thumb|right|Slottets østlige fasade.]]
I [[1595]] bestemte kong [[Sigismund III av Polen|Sigismund III Vasa]] seg for en omfattende ombygning av slottet. Ombygningen ble utført i årene [[1600]]&ndash;[[1619]], og slottet fikk blant annet fem [[barokken|tidligbarokke]] fløyer etter tegninger av arkitektene Giovanni Trevano og Matteo Castelli fra [[Ticino]]. I [[1619]] ble det 60 meter høye ''Nova Turris Regia'' («Det nye kongetårn», også kalt «Sigismund-tårnet») fullført, og fikk blant annet et spir på 13 meter. Tårnet ble plassert i midten av den nybygde, 90 meter lange vestfløyen. 

Under [[Sverige]]s invasjon av Polen i årene [[1655]]&ndash;[[1656]] ble Kongeslottet plyndret. Svenskene tok med seg verdifulle malerier, møbler, [[gobelin]]er, det kongelige bibliotek og kronearkiv samt flere skulpturer, hele gulv og kongeflagg. Under beleiringen av Warszawa i 1656 traff dessuten en kanonkule Sigismund-tårnet, og den øvre tårndelen falt ned på slottsgårdsplassen. Svenskene organiserte et militærlasarett på slottet, noe som bidrog til ytterligere ødeleggelse av bygningen. Noen måneder senere ble slottet herjet av den [[brandenburg]]ske hæren, som tok med seg de fleste marmorelementene og slottets gjenværende gulvkledning. 

I [[1657]] begynte gjenoppbygningen av slottet under ledelse av den [[Italia|italienske]] [[arkitekt]]en Isidoro Affaita. På grunn av økonomiske årsaker gjennomførte den neste polske kongen [[Michał Korybut Wiśniowiecki av Polen|Michał Korybut Wiśniowiecki]] kun en restaurering istedenfor en omfattende ombygning av slottet. Som følge av residensens dårlige tilstand måtte kongen i [[1669]] flytte til Ujazd-slottet. Frem til [[1696]], da den neste polske kongen [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]] døde, ble ingen større arbeider utført på slottet.

Etter eleksjonen av kong [[August II av Polen|August II den sterke]] i [[1697]] begynte slottet å forfalle på ny, siden den nye konflikten med [[Karl XII av Sverige]] tynget betydelig på det kongelige budsjettet. Til tross for de økonomiske problemene beordret August II i [[1698]] allikevel å utføre et ombygningsprosjekt som ble gjennomført i [[1700]] av Johann Friedrich Karcher. Den [[25. mai]] [[1702]] ble slottet igjen inntatt av svenskene, og huset i den tid et sykehus. I [[1704]] ble slottet overtatt av den polske hær etter en beleiring, men tilfalt snart svenskene igjen. I [[1707]] ble slottet inntatt av den russiske hær etter fredstraktaten mellom August II og Karl XII, og fungerte som residensen til tsar [[Peter I av Russland|Peter I den store]]. Etter to måneder trakk de russiske styrkene seg tilbake og plyndret slottet for kunstverker, blant annet malerier av Tommaso Dolabella, to av dem særlig viktige for russerne: «Smolensks fall» og «Sjujskij-tsarenes hyllest til Sigismund III av Polen».

===Gullalderen===
[[Fil:2 Zamek Krolewski 43.jpg|thumb|left|Rådssalen{{byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]]
[[Fil:Konstytucja 3 Maja.jpg|thumb|right|Grunnloven av 3. mai 1791 ble vedtatt som verdens nest eldste.]]

I årene [[1713]]&ndash;[[1715]] startet slottsombygningen etter Karchers tegninger. I [[1717]] ble Sala Poselska («Den ministerielle sal») grundig ombygd, og tjente fra den tid av som kroningssalen for de saksiske eleksjonskongene. I årene [[1722]] og [[1723]] ble andre slottssaler ombygd. Blant annet fikk slottet den nye Sala Senatorska («Senatsalen») under ledelse av Joachim Daniel Jauch. Den [[31. mai]] [[1732]] ødela en brann vestelevasjonen og en del av Sigismund-tårnet. 

Det neste ombygningsprosjektet ble utformet etter at [[August III av Polen|August III Sakseren]] ble konge i [[1733]]. Ifølge de nye tegningene fra [[1734]], som ble utvidet i [[1737]] av arkitekten Gaetano Chiaveri, skulle slottets fasade fra [[Wisła]]-siden ombygges i [[rokokko]] og danne den såkalte ''Sachsen-elevasjonen'', mens den nordøstlige delen av slottet med tårnet ''Altana'' skulle påbygges med tre to etasjer høye [[risalitt]]er. Ombygningsarbeidene ble utført i årene [[1740]]&ndash;[[1752]]. En av datidens fremste skulptører som arbeidet på slottet, Jan Jerzy Plersch, utførte de kongelige [[kartusj]]ene, stukkaturen og statuene. De siste arbeidene på denne tiden ble utført mot slutten av [[1763]], etter August IIIs død.

Under den kunstelskende kongen [[Stanisław August Poniatowski av Polen|Stanisław August Poniatowski]], [[Polen]]s siste monark som styrte frem til [[Polens delinger|landets tredje deling]] i [[1795]], gikk slottet inn i sin gullalder. Det kongelige budsjettet gav muligheten til å gjennomføre et av de mest interessante ombygningsprosjektene. Et titalls tegninger ble utført av blant annet [[Victor Louis]], [[Johann Christian Kamsetzer]] og [[Ephraim Schröger]], mens det klassisistiskbarokke indre ble utformet etter tegninger av [[Giacomo Fontana]] og [[Domenico Merlini]].

Mellom [[19. desember|19.]] og [[20. desember]] [[1806]] samt [[1. januar|1.]] og [[30. januar]] [[1807]] oppholdte [[Napoléon Bonaparte]] seg på slottet. Her bestemte han i [[1807]] at [[Storhertugdømmet Warszawa]] skulle opprettes. På [[1800-tallet]] ble en ny ombygning utført etter tegninger av de polske arkitektene Adam Idźkowski og Jakub Kubicki. Restaurasjonsarbeidene på slottet ble gjenopptatt i årene [[1915]]&ndash;[[1939]], påskynd etter slutten av [[første verdenskrig]] og Polens selvstendighet i [[1918]] etter 123 år med oppdeling.

===Andre verdenskrig og den senere gjenoppbygningen===
[[Fil:The Royal Castle in Warsaw - burning 17.09.1939.jpg|thumb|left|Kongeslottet brenner etter tyske bombeangrep ([[1939]])]]
[[Fil:The Royal Castle in Warsaw, 1945.jpg|thumb|right|Slottsruiner i 1945]]
I juli [[1939]] brente Kongeslottet ned etter tyske bombeangrep, og etter at de tyske styrkene inntok Warszawa begynte en planlagt plyndring av slottet for kunstverk. Den [[10. oktober]] [[1939]] begynte spesialiserte tyske grupper under ledelse av historikere og eksperter (blant annet doktor Dagobert Frey fra [[Universität Breslau]], doktor Joseph Mühlmann fra [[Wien]] og Gustaw Barth, direktør i museene i [[Breslau]]) å demontere gulv, marmorer, skulpturer og steinelementer som kaminer og gesimser, som så ble sendt til [[Tyskland]], magasiner i [[Kraków]] eller setene til tyske dignitarer i Warszawa. Slottet ble fullstendig berøvet, og kun noen få inventarelementer ble overgitt til en polsk gruppe fra Nasjonalmuseet under ledelse av kunsthistorikeren Stanisław Lorentz, som i skjul beskrev tapene og laget en fotografidokumentasjon av slottet. 

Den [[4. oktober]] [[1939]] beordret [[Adolf Hitler]] at Kongeslottet skulle sprenges i luften, men denne ordren ble først utført etter [[Warszawaoppstanden]] den [[27. oktober]] [[1944]]. Ødeleggelsen av slottet var del av nazistenes plan om å legge hele Warszawa i grus, og ifølge Pabst-planen skulle den monumentale Folkehallen (''Volkshalle'') eller [[NSDAP]] Kongresshall (''Parteivolkshalle'') bygges i slottets plass, mens [[Sigismundsøylen]] skulle erstattes med Germania-monumentet.

Etter totalødeleggelsen av [[1944]] stod kun kjellerne, den nederste delen av Grodzka-tårnet, elementer av det kongelige bibliotek og Kubickis arkader igjen. I [[1971]] ble det bestemt at slottet skulle gjenoppbygges. Byggingsarbeidene ble finansiert i sin helhet av offentlige innsamlinger både i Polen og blant polakker i utlandet. Til sammen ble nesten to milliarder [[złoty]] samlet inn. Under gjenoppbyggingen, som ble fullført i [[1988]], ble det lagt stor vekt på å innkomponere bevarte originalfragmenter i den nye bygningen. 
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Palasser i Warszawa]]