Redigerer Kongeriket England

{{about|staten som eksisterte fra 900-tallet til 1707|landet i sin nåværende form|England}}

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Kingdom of England
|tradisjonelt langt navn = Kongeriket England
|kortnavn                = England
|kontinent               = Europa
|region                  = Storbritannia
|land                    = England
|
|periode                = <!--- Bruk: «Napoleonskrigene», «Den kalde krigen» osv. --->
|status                 = Politisk union
|statustekst            = <!--- En fritekst som beskriver statusen ved toppen av infoboksen. Bruk sparsomt--->
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = [[Enhetsstat|Unitær]] [[Det engelske parlament|parlamentarisk]] [[monarki]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 900-tallet
|år slutt               = 1707<br />{{nowrap|{{small|{{nobold|1649–60: [[Det engelske samvelde|Samveldet]]}}}}}}
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = [[Angelsaksisk England#Samling på 900-tallet|Samling]]
|dato start             = 
|hending1               = [[Slaget ved Hastings]]
|dato hending1          = 14. oktober 1066
|hending2               = [[Edvard Is erobring av Wales|Erobringen av Wales]]
|dato hending2          = 1277–1283
|hending3               = [[Laws in Wales Acts 1535–1542|Integreringen av Wales]]
|dato hending3          = 1535–1542
|hending4               = [[Union of the Crowns]]
|dato hending4          = 24. mars 1603
|hending5               = [[Glorious Revolution]]
|dato hending5          = 11. desember 1688
|hending slutt          = [[Acts of Union 1707|Union med Skottland]]
|dato slutt             = 1. mai 1707
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = {{flagg|Storbritannia|lenke}}<br />
* {{flagg|England|lenke}}
* {{flagg|Wales|lenke}}
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Wessex
|flagg f1               = Wyvern of Wessex.svg
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = Kongeriket Sussex
|flagg f2               = 
|f3                     = Kongeriket Essex
|flagg f3               = 
|f4                     = Kongeriket Kent
|flagg f4               = 
|f5                     = Dumnonia
|flagg f5               = 
|f6                     = Mercia
|f7                     = Kongeriket East Anglia
|f8                     = Kongeriket Northumbria
|f9                    = De walisiske marker
|f10                    = Fyrstedømmet Wales
|flagg f10              = Arms of Llywelyn.svg
|e1                     = Kongeriket Storbritannia
|flagg e1               = Flag of Great Britain (1707-1800).svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = Flag of England.svg
|flaggtype              = [[Englands flagg]]
|
|våpen                  = Royal Coat of Arms of England (1399-1603).svg
|symbol                 = [[Englands våpen|Kongelig våpen<br />(1399–1603)]]
|symboltype             = 
|
|kart                   = Location map of England in 1700.svg
|karttekst              = Kongeriket England i 1700
|
|hovedstad              = [[Winchester (England)|Winchester]]<br /><small>(fram til 1100-tallet)</small><br />[[London]]<br /><small>(1100-tallet til 1707)</small><br />&nbsp;∟ [[Westminster]]<br />{{spaces|4}}{{small|(administrativ)}}<br />&nbsp;∟ [[City of London]]<br />{{spaces|4}}{{small|(kommersiell)}}
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = [[Engelsk]]<ref group="nb">[[Gammelengelsk]] (–1066), [[mellomengelsk]] (1066–1550), [[moderne engelsk]] (1550–1707)</ref><br />[[Anglonormannisk]] <small>(1000- til 1400-tallet)</small><br />[[Middelalderlatin]]<ref group="nb">Brukt til administrative og liturgiske formål.</ref> <small>(fram til 1400-tallet)</small><br />'''Regionale språk:'''<br />[[Walisisk]]<ref group="nb">[[Gammelwalisisk]] (fram til 1100-tallet), [[mellomwalisisk]] (1100- til 1300-tallet), [[moderne walisisk|walisisk]] (1300-tallet til 1707)</ref><br />[[Norrøn]] <small>(til 1000-tallet)</small><br />[[Kornisk]]<ref group="nb">[[Gammelkornisk]] (fram til 1100-tallet), [[mellomkornisk]] (1100- til 1600-tallet), [[senkornisk]] (1500-tallet til 1707)</ref><br />[[Kumbrisk]] <small>(fram til 1000-tallet</small>
|religion               = Kristendom
|valuta                 = Pound sterling
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Æthelstan]] <small>(første)</small>
|år leiar1             = –939
|leiar2                = [[Anne av Storbritannia|Anne]] <small>(siste)</small>
|år leiar2             = 1702–1707
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = [[Liste over engelske monarker|Monark]]
|representant1         = <!--- Navn for representant for statsoverhodet--->
|år representant1      = <!--- År i tjeneste --->
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = [[Det engelske parlamentet|Parlament]]
|hus1                 = [[House of Lords]]
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = [[House of Commons]]
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1283–1542 est.
|stat areal1          = 145000
|stat innb1           = 
|stat år2             = 1283
|stat areal2          = 145000
|stat innb2           = 500000
|stat år3             = 1542
|stat areal3          = 145000
|stat innb3           = 3000000
|stat år4             = 1542–1707 est.
|stat areal4          = 151000
|stat innb4           = 
|stat år5             = 1707
|stat areal5          = 151000
|stat innb5           = 5750000
|fotnotar             =
}}

'''Kongeriket England''' var en [[suveren stat]] på øya [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]] fra 900-tallet – da staten vokste ut av de forskjellige [[Angelsaksisk England|angelsaksiske kongedømmer]] – fram til 1707, da det ble inngått en union med [[kongeriket Skottland]], og [[kongeriket Storbritannia]] ble opprettet.

Kongeriket Englands historie fra normannernes erobring i 1066 blir som regel inndelt i forskjellige perioder identifisert ved en rekke påfølgende dynastier: [[Huset Normandie|normannertiden]] (1066–1154), [[Huset Plantagenet|plantagenettiden]] (1154–1485), [[tudortiden]] (1485–1603) og [[stuarttiden]] (1603–1714; avbrutt av [[interregnum]] i 1649–1660).
Dynastisk sett hevder alle engelske monarker etter 1066 avstamning fra normannerne; [[Huset Plantagenet|Plantagenet]]-distinksjonen er kun konvensjonell, og begynte med [[Henrik II av England|Henrik II]] (regjerte 1154–1189) da [[angevin]]kongene fra den tiden ble «mer engelske i sin natur»; husene [[Huset Lancaster|Lancaster]] og [[Huset York|York]] er begge kadettgrener av huset Plantagenet, [[Huset Tudor|Tudor-dynastiet]] hevdet avstamning fra [[Edvard III av England|Edvard III]] gjennom [[John Beaufort, 1. jarl av Somerset|John Beaufort]], og [[Jakob VI og I]] av [[huset Stuart]] hevdet avstamning fra [[Henrik VII av England|Henrik VII]] gjennom [[Margaret Tudor]].

== Angelsaksisk tid ==
Perioden fra rundt år 400 til den normanniske invasjonen i 1066 regnes som Det [[Angelsaksere|anglesaksiske]] England. På 700-tallet dominerte kongeriket [[Kongedømmet Mercia|Mercia]] i det sentrale og vestlige delen av øya. På 800-tallet tok [[Wessex|kongeriket Wessex]] kontroll. Wessex ble truet av danske invasjoner særlig under [[Alfred den store|Alfreds]] styre.<ref name="Thackeray" /> 

=== Æthelstans ekspansjon og statsbygging ===
Tidlig på 900-tallet ble de angelsaksiske kongedømmer, samlet av [[Æthelstan]] (regjerte 927–939), del av [[Knut den store]]s [[Nordsjøriket|nordsjørike]], en personalunion mellom England, [[Danmark]] og [[Norge]]. Æthelstan regnes som Englands første konge og territoriet har siden for en stor del vært styrt som en enhet. Æthelstan var i 924 tronarving til Wessex ([[Cornwall]] til [[Kent]]), Mercia og tilliggende områder sør for elven [[Humber]]. Hans far Edvard hadde utvidet riket til å omfatte danske områder i [[East Anglia]] og [[Midlands]].<ref name="Foot" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /> 

Sommeren 927 erobret Æthelstan Northumbria og York, og han fikk kongene i Nord-England med på en avtale om fred og gjensidig beskyttelse (møtet fant sted ved elven [[Eamont]] i [[Cumbria]]). Æthelstans territorium nådde på det meste til [[Lothian]] og var dermed den første sørengelske konge som delte grense med skottene. Ved sin død i 939 regjerte Æthelstan over alle engelske områder i Britannia, noe som ikke hadde skjedd siden [[Romerriket]]. Han kalte seg ''Rex Anglorum'', konge av de engelske; på myntene han utstedte kalte han seg konge over hele Britannia, ''Rex Totius Britanniae''.<ref name="Foot" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /> 

I sin regjeringstid skapte Æthelstan en mer sentralisert styreform og en vesentlig del av hans oppbygging av riket innebar å etablere myntenhet, å opparbeide respekt for kongens myndighet og respekt for lovene Disse bestrebelsene ble fulgt opp av hans brødre og nevøer slik at England fikk et av de mest avanserte statsapparater i Vest-Europa på den tiden.<ref name="Foot">Foot, S. (2011). ''Æthelstan: the first king of England.'' Yale University Press.</ref><ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2022 | tittel = Vikingene i Vesterled | isbn = 9788283433555 | utgivelsessted = Tønsberg | forlag = Orage | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023050248023 | side = }}</ref><ref name=":4">Edmonds, F. (2014). The emergence and transformation of medieval Cumbria. ''Scottish Historical Review,'' 93(2), 195-216.</ref><ref name=":5">Holland, T. (2016). ''Athelstan (Penguin Monarchs): The Making of England.'' Penguin UK.</ref><ref name=":6">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2022 | tittel = England | isbn = 9788282118750 | forlag = Vega forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022050948524 | side = }}</ref>

=== Etter Æthelstan ===
En dansk invasjon ledet av kong Svein i 1013 fordrev kong [[Æthelred II av England|Æthelræd]]. Dette ble fulgt av 30 år med dansk styre i deler av England. På denne tiden besto England av fire jarledømmer: [[Northumbria]], Anglia, Mercia og Wessex. Northumbria og Øst-Anglia var under dansk kontroll, mens Mercia og Wessex var uavhengige. Etter at [[Edvard Bekjenneren|Edvard bekjenneren]] kom til makten som konge i 1042 ble det slutt på dansk innflytelse.<ref name="Thackeray">Thackeray, F. W., & Findling, J. E. (red.). (2004). ''Events that changed Great Britain from 1066 to 1714.'' Bloomsbury Publishing USA.</ref>

== Normannisk erobring ==
Ved [[normannernes erobring av England]] i 1066 ble [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] kronet til konge. Vilhelm ble militært utfordret av styrker fra Nord-England og fra Skandinavia, uten at hans regime vaklet. Slaget ved Hastings og den normanniske erobringen regnes som en avgjørende hendelse i Englands historie.<ref name="Davies">Davies, R. R. (2000). ''The first English empire: power and identities in the British Isles 1093-1343.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref name="Thackeray" /> Erobringen førte til flyttingen av den engelske hovedstad og kongelige residens, fra angelsaksernes [[Winchester (England)|Winchester]] til [[Westminster]] – og snart etablerte [[City of London]] seg som Englands største og fremste kommersielle sentrum.<ref>[https://books.google.com/books?id=bkGpFhiPtIEC&lpg=PA430&dq=History%20of%20London&pg=PA363#v=onepage&q&f=false ''London, 800-1216: The Shaping of a City''], "''...rivalry between City and government, between a commercial capital in the City and the political capital of quite a different empire in Westminster.''", besøkt november 2013.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Storbritannia | isbn = 8205165238 | isbn = 8257405191 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900088 | side = }}</ref> 

I London ble nye befestninger i stein reist. De normanniske kongene i England regjerte samtidig betydelig områder i Frankrike. Erobringen førte til en betydelig omfordeling av makt og eiendom: De tidligere angelsaksiske landeierne var døde, i eksil eller redusert fattige småbønder. Den nye herskende klassen snakket et språk de fleste ikke forsto. Gradvis ble folkegruppene blandet språklig og ved ekteskap.<ref name="Bartlett">Bartlett, R. (2000). ''England under the Norman and Angevin kings: 1075-1225''. Oxford University Press, Oxford.</ref>

[[Magna Carta]] utarbeidet i 1215 fastsatte i skrift at kongen ikke var hevet over loven og ikke kunne behandle borgerne vilkårlig. [[Johan av England|Johann uten land]] aksepterte Magna Carta fordi han var i en svak posisjon overfor aristokratiet og hans styre var preget av lovløshet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Magna Carta 1215: its social and political context|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv5136sc.8|utgiver=University of London Press|oppslagsverk=Magna Carta|dato=2018|besøksdato=2023-12-26|isbn=978-1-909646-87-2|side=17–24|fornavn=David|etternavn=Carpenter|redaktørfornavn=Lawrence|redaktøretternavn=Goldman}}</ref>

Fullbyrdelsen av [[erobringen av Wales under Edvard I]] i 1284 brakte Wales under den engelske krones kontroll. [[Edvard III av England|Edvard III]] (regjerte 1327–1377) transformerte kongeriket England til en av Europas mest formidable militærmakter; hans regjering var også vitne til flere vitale utviklinger i lovgivning og regjering — særlig utviklingen av [[det engelske parlament]]. Fra 1340-tallet [[Engelske krav på Frankrikes trone|gjorde også kongene av England krav]] på [[Kongeriket Frankrike|den franske krone]], men etter [[hundreårskrigen]] og [[Rosenes krig|rosekrigens]] utbrudd i 1455 var ikke engelskmennene lenger i stand til å forfølge deres franske krav. Kongeriket mistet alle landområder på det europeiske kontinent, bortsett fra [[Pale of Calais|Calais]]. Etter tumultene i rosekrigen regjerte Tudor-dynastiet i [[den engelske renessansen]]. Dynastiet maktet igjen å utvide den engelske monarkiske makt til å regjere også utenfor selve England, da en fullstendig union mellom England og [[fyrstedømmet Wales]] [[Laws in Wales Acts 1535–1542|ble oppnådd i 1542]]. [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] overvåket [[den engelske reformasjon]], og hans datter [[Elizabeth I]] (regjering: 1558–1603) etablerte [[Elizabethan Religious Settlement|et religionsoppgjør]], samtidig som hun etablerte England som [[stormakt]] og la grunnlaget til [[det britiske imperiet]] ved å [[Engelske oversjøiske besittelser|gjøre krav på besittelser]] i [[den nye verden]].

== Stuart-tiden og borgerkrigen ==
Fra [[Jakob VI og I|Jakob I]]s tiltredelse til makten i 1603 regjerte [[Huset Stuart|Stuart-dynastiet]] England i [[Union of the Crowns|personalunion]] med Skottland og [[Kongeriket Irland|Irland]]. Under stuarttiden ble kongeriket [[Den engelske borgerkrig|kastet ut i borgerkrig]], som kulminerte i [[Karl Is henrettelse]] i 1649. Monarkiet ble reetablert i 1660, men borgerkrigen skapte den presedens at den engelske monark ikke kunne regjere uten parlamentets samtykke, selv om dette prinsippet først ble rettslig etablert som del av [[den ærerike revolusjon]] i 1688. Fra dette tidspunkt ble kongeriket England, samt etterfølgerstaten Storbritannia, et [[konstitusjonelt monarki]]..<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> 

== Union med Skottland ==
Den 1. mai 1707 [[Politisk union|forente]] kongerikene England og Skottland seg for å opprette kongeriket Storbritannia, gjennom [[Acts of Union 1707|Acts of Union i 1707]].<ref name=":0">[http://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/ Acts of Union 1707] parliament.uk, besøkt 27. januar 2011</ref><ref name=":1">[http://www.scottish.parliament.uk/vli/visitingHolyrood/union_exhibition.pdf Making the Act of Union 1707] scottish.parliament.uk, besøkt 27. januar 2011  {{Wayback|url=http://www.scottish.parliament.uk/vli/visitingHolyrood/union_exhibition.pdf |date=20110511140052 }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Osborne, John | utgivelsesår = 1962 | tittel = England | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081606094 | side = }}</ref>

== Noter ==
<references group='nb'/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stater og territorier etablert på 900-tallet]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1707]]
[[Kategori:Opphør i 1707]]
[[Kategori:Tidligere monarki i Europa|England]]
[[Kategori:Storbritannias historie]]