Redigerer Kongens gate (Sandefjord)

{{Infoboks gate
| bilde = Kongens gate 9 Sandefjord.jpg
| bildetekst = Kongens gate 9, 1900, arkitekt [[Gustav Guldbrandsen]], en av [[jugend]]gårdene i gaten.{{Byline|Helge Høifødt}}
| navn = Kongens gate
| nrfra = 1
| nrtil = 41
| bydel = Sentrum
| kommune = Sandefjord
| kommunenr = 3804
| dato = 
| navnebakgrunn = 
| tilstotende = [[Dag Solstads plass (Sandefjord)|Dag Solstads plass]], Prinsens gate, Sverres gate, Dronningens gate, [[Kirkegata (Sandefjord)|Kirkegata]], [[Byparken (Sandefjord)|Byparken]], [[Jernbanealleen (Sandefjord)|Jernbanealleen]], [[Storgata (Sandefjord)|Storgata]], Museumsgata, Bjerggata 
| forrigegate = 
| nestegate = 
| comcat = Kongens gate, Sandefjord
}}

'''Kongens gate''' går øst-vest midt i [[Sandefjord]] sentrum fra Bjerggata i øst til Prinsens gate, forbi [[Byparken (Sandefjord)|Byparken]]. Den er byens sentrale handlegate, og har vært det både før den store bybrannen i 1900, da med navnet ''Langgaden'', og etter nyreguleringen. Kvartalene mellom [[Storgata (Sandefjord)|Storgata]] og [[Dronningens gate (Sandefjord)|Dronningens gate]] er preget av godt bevart murarkitektur fra de første årene av 1900-tallet, med fasader i stilartene [[historisme]] og [[jugend]].

==Beliggenhet og historie==

Kongens gate går fra øst til vest midt i Sandefjord sentrum, fra [[Dag Solstads plass (Sandefjord)|Dag Solstads plass]] og [[Prinsens gate (Sandefjord)|Prinsens gate]] i vest, til [[Bjerggata (Sandefjord)|Bjerggata]] i øst, parallelt med og fem kvartaler opp fra bryggene og fjorden.

Gaten ble stukket ut i 1839 på strekningen fra Prinsens gate til Byparken, og gitt navnet Langgaden. Frem til 1845 ble 10 tomter oppmålt på begge sider. I 1854 var det bare én tverrgate som forbandt med andre gater, det var dagens Sverres gate.<ref>Knut Hougen: ''Sandefjords historie'', bind 2, 1932, side 64. Utgitt av Sandefjord kommune; Tollnes 2010, side 17 og kart 1868.</ref>

Navnet Kongens gade ble vedtatt i 1901. Etter den store bybrannen i 1900 ble den regulert på nesten samme sted, men rettere, frem til [[Storgata (Sandefjord)|Storgata]]. En ny bybrann i 1915 gjorde det mulig å forlenge gaten østover til Bjerggata.

Den lille Åslybekken kom fra området ved jernbanestasjonen og langs østsiden av kirkegården, før den gikk under en bro over Langgaden og videre til østsiden av Hotel Kong Carl, forteller Johan Kaldager fra ca. 1880.<ref>Kaldager, Johan: ''Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900 : (samt noen personlige artikler efter 1900). 1 : (Inntil 1890)'', Sandefjord, 1981, side 86.</ref>
 
==Langs gaten==

*Nr. 1C, ''Verdensteateret'', ferdig 1916, ble tatt i bruk som kino i 1917. Kinodriften ble kommunal i 1918, og holdt til her til kulturhuset Hjertnes åpnet i 1975. Senere har bygningen vært brukt til kulturaktiviteter. Fasaden fikk en betongbaldakin i 1940.<ref>Tollnes 2010, side 117.</ref>
*Nr. 1B, 1936, arkitekt H. Chr. Hansen, henger sammen med 1C, murbygning i to etasjer med flatt tak, funksjonalisme, ombygget og endret 2007, blant annet med servering på taket.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 108.</ref>
*Nr. 2, opprinnelig murbygning tegnet av [[Fritz Holland]] i 1900. Den ble tillatt revet i 1980 med vilkår at den nye ble bygget med fasade som en kopi av den opprinnelige. To etasjer med loft med ark.<ref name="Bevaringsplakat 2012, side 70">Bevaringsplakat 2012, side 70.</ref>
*Nr. 5, murgård 1900, på hjørnet av Jernbanealleen og Kongens gate avslutter og rammer inn Byparken, og er karakteristisk med sitt hjørnetårn i tre etasjer, mens bygningen ellers har to. Arkitekt [[Gustav Guldbrandsen]]. Fasade i slemmet tegl med puss i etasjegesimser og omramminger, balkong og loggia i hjørnet i tredje etasje.<ref name="Tollnes 2010, side 106">Tollnes 2010, side 106.</ref>
*Nr. 6, opprinnelig tre etasjer, påbygget en fjerde i midten av 1950-årene, pusset fasade med spesiell detaljering i annen og tredje etasje.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 72.</ref>
*Nr. 7 er tegnet av byggmester B. Mathisen fra Horten og har et dempet fasadeuttrykk. Gården er lite endret og ble totalrenovert på 2000-tallet med opprinnelige farger i fasaden.<ref name="Tollnes 2010, side 106"/>
*Nr. 9 forretningsgård byggemeldt i 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, byggherre kjøpmann M.A. Brønnum. Gul og rød tegl i fasaden, med asymmetrisk plassert balkong med buet gavlmarkering, og kjøreport til gårdsrom i venstre kant. Vinduene ble skiftet i 1970-årene.<ref>Tollnes 2010, side 106 og Bevaringsplakat 2012, side 96.</ref>
*Nr. 10 på hjørnet av gaten og Byparken, arkitekt Gustav Guldbrandsen, byggherre kjøpmann M.A. Brønnum, fasade i gul tegl og hvit puss, med detaljering i rød tegl. Midtpartiet er markant med balkonger og gavloppbygg med rundt vindu og smijern på toppen. Fasaden er en viktig vegg i Byparken som byrom.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 78.</ref>
*Nr. 11, murgård i tre etasjer med sentralt plassert karnapp i annen og tredje etasje, balkonger med originalt smijernsrekkverk. Jugend. Takflaten er sterkt endret.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 97.</ref> 
*Nr. 12, ferdig 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, murbygning i tre etasjer med markert muromramming rundt vinduene og gavloppbygg. Første etasje har overmalt tegl, ellers lite forandret.<ref name="Bevaringsplakat 2012, side 70"/>
*Nr. 15, ferdig 1900, arkitekt Gustav Guldbrandsen, murbygning i to etasjer med to gavloppbygg. Et karnapp i annen etasje med altan og smijernsrekkverk. Fasade i fuget tegl og skifertak, og også første etasje er bevart i opprinnelig utforming.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 88.</ref>
*Nr. 16, murbygning i tre etasjer på hjørnet av Kirkegata, ferdig 1900, arkitekt [[Fritz Holland]]. Første etasje omgjort, fasaden ellers bevart.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 75.</ref> 
*Nr. 18, murbygning i to etasjer, loft og gavloppbygg med pussdetaljer på hjørnet av Kirkegata. Balkonger med smijernsrekkverk mot begge gatene. Jugend, renovert 2002.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 81.</ref>
*Nr. 21, murbygning i to etasjer på hjørnet av Dronningens gate, med tre gavloppbygg.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 91.</ref>

==Bilder==

<gallery mode="packed">
File:Kongens gate Sandefjord sett fra Kirkegata.jpg|Gaten sett østover fra Kirkegata. {{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate 1C og 1B med Verdensteateret.jpg|Nr. 1C og 1B med Verdensteateret.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate 5 Sandefjord og gaten mot vest.jpg|Nr. 5 og gaten sett mot vest.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate i Sandefjord sett vestover fra Storgata.jpg|Gaten sett vestover fra Storgata.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate 10 Sandefjord fasade mot Byparken.jpg|Nr. 10, fasade mot Byparken.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens g 14 og 12 Sandefjord.jpg|Nr. 14, nærmest, og 12.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens g 15 Sandefjord.jpg|Nr. 15.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kongens gate 16 Sandefjord.jpg|Nr. 16.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

==Se også==

* [[Murbyen Sandefjord]]

== Litteratur ==
*Tollnes, Roar L.: ''Byvandring i Sandefjord''. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
*[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/bevaringsplakat-revidert-august-2012.pdf ''Bevaringsplakat Sandefjord sentrum''] {{Wayback|url=https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/bevaringsplakat-revidert-august-2012.pdf |date=20220118182833 }}. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.

==Referanser==
<references />{{Autoritetsdata}}
{{gode nye}}

[[Kategori:Veier i Sandefjord]]