Redigerer Kongelig resolusjon

En '''kongelig resolusjon''' (forkortet ''kgl.res.'') er i henhold til [[Norge|norsk]] [[forfatningsrett]] en beslutning fattet av [[Kongen i statsråd]]. Det vil si en beslutning fattet i det formelle møtet der kongen møter [[regjeringen]] på [[Det kongelige slott|Slottet]], normalt hver fredag kl. 11.00. Når både Kongen og kronprinsen har forfall, blir statsrådsmøtet holdt under [[Norges statsminister|statsministerens]] ledelse – normalt i statsrådssalen på [[Statsministerens kontor]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/om-statsrad/id593521/|tittel=Om Kongen i statsråd|besøksdato=2022-06-09|dato=2022-03-14|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Både [[Grunnloven]] og ordinær lovgivning legger myndighet til [[Norges konge|Kongen]]. Med unntak for Kongens personlige [[prerogativ]]er, som for eksempel retten til å tildele ordener<ref>Grunnloven §&nbsp;23</ref> og retten til å gi titler til kongefamilien,<ref>Grunnloven §&nbsp;34</ref> betyr dette at beslutningen skal skje i form av en kongelig resolusjon. Dette er imidlertid kun en formell beskrivelse, i praksis er det regjeringen som har den øverste myndigheten; Kongen plikter å godkjenne det som regjeringen forelegger Kongen.{{tr}}

Tidligere ble beslutninger som ble fattet når kronprinsen ledet statsråd, jf. Grunnloven § 41, kalt ''kronprinsregentens resolusjon''. Når hverken Kongen eller kronprinsen leder statsrådet, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon).{{tr}}

== Beslutninger som må avgjøres ved kongelig resolusjon ==
Hovedregelen er at Kongen leder [[statsforvaltning]]en.<ref>Grunnloven §&nbsp;3</ref>
Det følger av dette ledelsesprinsippet at Kongen avgjør hvilket nivå og hvilken etat som skal løse en gitt type saker. En slik avgjørelse kalles [[delegasjon]], og fattes ved kongelig resolusjon. Unntak fra dette prinsippet er først og fremst gitt i [[Den norske Grunnloven|Grunnloven]] selv, men også enkelte ordinære lover fastslår at beslutningen må tas av Kongen i statsråd.

Den mest generelle bestemmelsen om dette fastslår at utnevnelse av [[embetsmenn]] og andre saker «av viktighet» skal avgjøres i statsråd.<ref>Grunnloven §&nbsp;28</ref> Hva som er en sak av viktighet må vurderes konkret, og det tas i praksis betydelig hensyn til størrelsen på statens aktivitet i samfunnet.<ref>Helseth, Per: Norges statsforfatningsrett, 1995, s. 46</ref><ref>Andenæs, Johs og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 187</ref> Et annet eksempel er at kongen har rett til å [[Benådning|benåde]] forbrytere.<ref>Grunnloven §&nbsp;20</ref> Her er det statsrettslig antatt at det kun er benådning som må skje i statsråd, og [[Justis- og beredskapsdepartementet]] har fått fullmakt til å avslå søknader.<ref>Kgl.res. 5. juni 1981 nr. 8703</ref>

Av eksempler fra den ordinære lovgivning kan nevnes at det kun er kongen som kan avgjøre spørsmålet om det skal tas ut tiltale for domstolene med påstand om straff av embetsmenn og visse tjenestemenn.<ref>Straffeprosessloven §&nbsp;64</ref> Riksadvokaten, som påtalemyndighetens øverste leder, står direkte under Kongen når det gjelder spørsmål om instrukser.<ref>[[Straffeprosessloven]] §&nbsp;55</ref>

== Kongelige resolusjoner i arkivene ==
[[Fil:Riksarkivet - Kongelige resolusjoner.jpg|thumb|Arkivet over de kongelige resolusjoner ved Riksarkivet]]
Når protokollene med kongelige resolusjoner er ute av administrativ bruk, blir de avlevert for oppbevaring i [[Riksarkivet]]. Protokollene frem til 1969 finnes på Riksarkivet.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001330861 Kongelige resolusjonsprotokoller på Riksarkivet] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001330861 |date=20150924054900 }}.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lovgivning]]