Redigerer
Kongedømmet Khotan
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Image:KingGurgamoyaKhotan1stCenturyCE.jpg|thumb|Khotansk mynt fra hundretallet]] '''Kongedømmet Khotan''' var et [[Buddhismen|buddhistisk]] kongedømme ved [[Silkeveien]] som eksisterte fra det første til det tiende århundre etter Kristus. Riket og dets hovedstad [[Khotan]] (Hotan), en oaseby, var langt vest i den nåværende [[Folkerepublikken Kina]]. == Historie == [[Fil:Tarimbecken 3. Jahrhundert.png|thumb|[[Tarimbekkenet]] på [[200-tallet]]. Khotanriket i grønt.]] Khotans aller eldste historie er ikke godt kjent; senere og buddhistisk pregede legender er uten historisk pålitelighet. Riket Khotan fremstod historisk rundt Kristi fødsel i kinesiske kilder. Der fortelles det at en khotansk sendeferd kom til keiser [[Han Wudi|Wudi]]s hoff. På denne tid var Khotan den fremherskende makt i deler av det det vestlige [[Tarimbekkenet]]. Deres kong Guangde (廣德, ''Guǎngdé'') erobret i [[61]] e.Kr. til og med [[Jarkand]]. Men Khotan ble truet av de fremtrengende [[xiongnu]]ene, og innhentet derfor i årene 73/74 hjelp fra den kinesiske general [[Ban Chao]], som klarte å slå xiongnuene tilbake. Deretter fikk området en kinesisk stattholder. Kongeriket Khotan ble en slags [[vasall]] under Kina, og ble meget viktig som formidler mellom Øst og Vest ved sin plassering på Silkeveien. På [[400-tallet]] sendte en [[sassanidisk]] hersker gaver til Kina via Khotan. Det fortelles stadig vekk om khotanske sendemenn ved det kinesiske hoff. Kulturelt mottok Khotanriket impulser fra [[Iran]], [[India]] og Kina. De kinesiske pilegrimsreisende [[Faxian]] (ca. 337-422), [[Songyun]] (ca. 520) og [[Xuanzang]] (603-664), som kom til Khotan, beskrev riket som velhavende og med mange buddhistiske klostre. På [[500-tallet]] ble riket vasall under [[heftalittene]] (de såkalt ''hvite hunere'') og havnet etter at deres rike ble tilintetgjort (ca. 560) under [[göktyrkisk]] herredømme. I [[648]] stasjonerte Kina en garnison i Khotan, 670 falt riket under et langvarig tibetansk herredømme, bare av og til avbrutt av kortere kinesiske perioder. I [[1006]] ble Khotan tilslutt erobret av [[muslimene]] og det ble dets endelige undergang som selvstendig eller halvselvstendig rike. == Kunst i kongeriket Khotan == [[Image:Hotan bm.jpg|thumb|Grotesk maske, stukk, 7.-8. århundre]] Kongeriket Khotans kunst forente østlige og vestlige elementer. Kunsten er sterkt buddhistisk preget. Arkitekturen er fremfor alt kjent ved rikets buddhistklostre. [[Rawak Vihara]] var en klosterby. Her hadde man en [[stupa]] som en gang vel var på 12 meters høyde. I klosteret ved [[Dandan Uilik]] var det mange malerier som var sterkt indisk preget. == Litteratur == * B. A. Litvinsky (utg.): ''History of civilizations of Central Asia, Volume III. The crossroads of civilizations: A.D. 250 to 750''. Paris 1996. * Marianne Yaldız: ''Archäologie und Kunstgeschichte Chinesisch-Zentralasiens (Xinjiang)''. Leiden 1987, særlig s. 182ff. * Marylin M. Rhie: ''Early Buddhist Art of China and Central Asia (Handbook of Oriental Studies / Handbuch der Orientalistik – Part 4: China, 12, Vol. 1) (Handbook of Oriental Studies/Handbuch Der Orientalistik)''. [[Brill Academic Publishers]], ISBN 90-04-11201-4 == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20070817073602/http://ignca.nic.in/pb0013.htm The Spread of Indian Art and Culture to Central Asia and China] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidligere stater i Øst-Asia|Hotan, Kongerike]] [[Kategori:Xinjiang]] [[Kategori:Etableringer i 56]] [[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1006]] [[Kategori:Stater og territorier etablert på 0-tallet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon