Redigerer Kongedømmet Gwynedd

[[Fil:CymruMap.PNG|right|thumb|250px|Middelalderens kongedømmer i Wales.]] '''Gwynedd''' var i [[middelalderen]] et kongedømme i [[Wales]], i samme område som det moderne grevskapet [[Gwynedd]]. Det omfattet et område i den nordvestlige delen av landet, omkring [[Snowdonia]], mellom elvene [[Dyfi]] og [[Dee (Wales)|Dee]], inkludert øya [[Anglesey]]. Terrenget i området gjorde det vanskelig for [[England|engelske]] konger å ta kontroll over det. Landets konger — som [[Maelgwn Hir]], [[Owain Gwynedd]], [[Llywelyn den store]] og [[Llywelyn den siste]] — klarte vanligvis å holde et overtak over sine rivaler. Til ære for kongedømmets grunnlegger er dets kongelige familie noen ganger kalt for Huset [[Cunedda]].

== Den eldste historien ==
De tidligste kjente innbyggere var ordovikene. Grunnleggelsen av kongedømmet Gwynedd regnes tilbake til [[Cunedda]], ca. år 450. Cunedda kom sammen med sine sønner og følgesvenner fra det som i dag er det nordlige [[Skottland]]. Navnet på riket ser ut til å opprinnelig å ha kommet fra latin, Venedotia,<ref>Snyder, Christopher A.: ''The Britons'', Blackwell Publishing, 2003</ref> men dette ble i løpet av omkring to århundrer forvansket til Gwynedd. En gravstein fra slutten av [[400-tallet]] som nå er i kirken Penmachno synes å være den tidligste opptegnelsen av navnet. Den er reist til minne om en mann ved navn Cantiorix og dens latinske inskripsjon er: ''«Cantiorix hic iacit/Venedotis cives fuit/consobrinos Magli magistrati»'' (= ''«Cantiorix ligger her. Han var en borger av Gwynedd og en fetter av dommeren Maglos»''). Referansene til «borger» og «dommer» antyder at [[Romerriket|romerske]] institusjoner kan ha overlevd i Gwynedd selv etter at romerske legioner hadde forlatt området.

[[Fil:Cadfan.JPG|thumb|250px|right|Gravsteinen til Cadfan ap Iago, konge av Gwynedd ca. 615-625]]Man kan ikke snakke om en egentlig hovedstad i riket, men kjerneområdet var først [[Deganwy]] hvor [[Maelgwn Gwynedd]] (død [[547]]) hadde sin besfestning, men ble senere flyttet til [[Aberffraw]] på Anglesey. Kongene av Gwynedd ble ofte beskrevet som «Prins av Aberffraw» eller «Herre av Aberffraw».

Under [[Normannere|normannernes]] erobring av [[Wales]] mellom [[1066]] og [[1282]] var Gwynedd et sentrum for walisisk motstand, og området ble det siste som sto imot de engelske kongene.

== De første kjente kongene ==
Blant de mer betydningsfulle tidlige kongene av Gwynedd var [[Cadwallon ap Cadfan]] som invaderte [[Northumbria]] og for en kortere tid kontrollerte det, og [[Rhodri den store]] ([[844]] – [[878]]) som klarte å legge [[Powys]] og deler av det sørlige Wales under sin kontroll, og han ble således den første hersker som kontrollerte større deler av Wales. Rhodris eldste sønn [[Anarawd ap Rhodri]] skulle etablere prinsehuset av Aberffraw som skulle komme til styre Gwynedd fram til [[1200-tallet]].

[[Hywel Dda av Deheubarth]] klarte å legge Gwynedd inn under sitt eget kongedømme mellom [[942]] og [[950]], men det tidligere dynastiet overtok makten straks han døde. Kystområdene, spesielt Anglesey, kom mellom [[950]] og [[1000]] under økende angrep fra [[Danmark|danske]] [[viking]]er slik [[Irland (øy)|irske]] sjøfarere hadde gjort århundrene tidligere. Det sies at [[Godred Haraldsson]] fraktet vekk to tusen fanger fra Anglesay i [[987]], og at kongen av Gwynedd, [[Maredudd ab Owain]], betalte en større løsesum for å frigjøre sine landsmenn fra [[slaveri]].<ref>I henhold til ''[[Krøniken om kongene av Mann og Øyene]]'' er en Godred (''Goðruðr'' og ''Gothrit''), sønn av Harald, ofte nevnt i sagaene og i irske og britiske annaler, i områdene rundt Irskesjøen. Det er noe uklart om slaget skjedde på [[Man]] eller på Anglesay, men den norske historikeren [[Peter Andreas Munch]] har gitt sin autoritet for Anglesay. Kildene sier at i 979 skal Godred ha støttet den walisiske prinsen Constantine den sorte mot dennes fetter Howel, men ble beseiret to ganger med betydelige tap, men den tredje gangen klarte han å jage Meredith, sønn av Owen (= Maredudd ab Owain) etter store slag. Godred angrep Anglesey, drepte 2000 mann, tok til fange Merediths bror og stakk ut øynene på ham. Den forferdede Meredith flyktet til Cardigan og etterlot Anglesey til Godred som selv ble drept i 989.</ref>

[[Gruffudd ap Llywelyn]], opprinnelig konge av Gwynedd, klarte å gjøre seg til konge over det meste av Wales rund år [[1055]], og han holdt også deler av [[England]] i nærheten av grensen etter flere seire over engelske hærer. Imidlertid, i 1063 ble han beseiret av [[Harold Godwinsson]] og deretter drept av sine egne menn. [[Bleddyn ap Cynfy]] og hans bror [[Rhiwallon]] kom til enighet med kong Harold og overtok styret av Gwynedd og [[Powys]].

== Normannisk tidsalder ==
Kort tid etter at normannerne erobret England i [[1066]] begynte de å legge press på den østlige grensen av Gwynedd. De dro nytte av en intern strid. Etter at Bleddyn ap Cynfyn ble drept i [[Deheubarth]] i [[1075]] overtok hans fetter [[Trahaearn ap Caradog]] tronen, men ble øyeblikkelig utfordret av [[Gruffydd ap Cynan]] som hadde vært i eksil på [[Irland]]. Gruffydd klarte for en kort periode å overta kontrollen over Gwynedd, men ble igjen tvunget til å flykte tilbake til Irland. Trahaearn styrte så inntil [[1081]] da Gruffydd igjen forsøkte å invadere landet. Trahaearn ble beseiret og drept i [[slaget ved Mynydd Carn]]. Gruffydd kunne igjen styre Gwynedd, men igjen kortvarig. Han ble lurt til et møte med jarlen av Chester, tatt til fange og holdt i fangenskap i [[Chester]] i mange år. Rundt [[1086]] hadde normanneren [[Robert av Rhuddlan]] tatt kontroll over det meste av Gwynedd, men til slutt greide Gruffydd ap Cynan å flykte og hjalp til å lede et walisisk opprør mot normannerne i [[1094]] hvor de vant tilbake mange av de okkuperte territoriene.

Likevel ble Gruffydd ap Cynan igjen tvunget til å flykte til Irland i [[1098]] da jarlen av Chester og jarlen av [[Shrewsbury]] invaderte Gwynedd og tok makten over Anglesey. Uventet hadde den [[Norge|norske]] kongen [[Magnus Berrføtt]] kommet med en større flåte til [[Irskesjøen]] for å hevde norsk kontroll over [[norrøn]]e områder, som [[Orknøyene]], [[Hebridene]], de [[Skottland|skotske]] øyene lengst øst og [[Man]]. Kong Magnus inngikk dessuten allianser med småkonger på Irland og fikk en avtale med skottekongen. Magnus Berrføtts flåte angrep normannerne i nærheten av den østlige enden av [[Menai Straits]]. I slaget ble jarlen av Shrewsbury drept og nordmennene seiret. Normannerne flyktet fra Anglesey. I henhold til [[Snorre Sturlason]] ble Anglesey lagt inn under den norske tronen, men mer sannsynligvis involverte nordmennene seg mot normannerne på walisisk side for å danne en allianse. Gruffydd var i stand til med norsk hjelp å komme tilbake og inngikk en fredsavtale med jarlen av Chester. Kort senere ble norskekongen drept på Irland og da måtte Gruffydd støtte seg på egne krefter.

Gruffydd styrte som konge inntil han døde i [[1137]], og selv om han var blitt for gammel til å lede Gwynedds hær rundt 1120 var hans sønner [[Cadwallon]], [[Owain Gwynedd]] og [[Cadwaladr ap Gruffydd]] i stand til å utvide Gwynedds grenser østover både på bekostning av normannerne og Powys. I [[1136]] hadde de beseiret normannerne i [[slaget ved Crug Mawr]] i nærheten av [[Cardigan]]. [[Ceredigion]], tradisjonelt en del av [[Deheubarth]], ble innlemmet i Gwynedd.

Ved Gruffydds død overtok hans sønn Owain Gwynedd tronen og fortsatte å bygge ut kongedømmets makt og utvide dets grenser. Selv om både Deheubarth og Powys ble ledet av meget handlekraftige herskere på denne tiden, ble Gwynedd den dominerende makten i Wales og Owain var den udiskutable leder i en sammenslutning av alle herskerne i Wales som motsatte seg [[Henrik II av England]]s invasjon i [[1165]]. Invasjonen ble mislykket, og Owains posisjon ble ikke utfordret for resten av hans regime. Da Owain døde i [[1170]] brøt det ut strid mellom hans sønner. Hans utpekte arving, [[Hywel ab Owain Gwynedd]], ble drept i et slag det samme året, og kongedømmet ble delt mellom tre av Owains øvrige sønner. For en tid mistet Gwynedd sin posisjon som den mest betydningsfulle av kongedømmene i Wales til [[Deheubarth]] under [[Rhys ap Gruffydd]].

I løpet av [[1188]] begynte en av Owain Gwynedds sønnesønner, [[Llywelyn den store|Llywelyn ap Iorwerth]], å utfordre sine onkler og i løpet av slutten av [[1100-tallet]] hadde han greid å få kontroll over Gwynedd. Llywelyn, som senere ble kjent som [[Llywelyn den store]], fortsatte inntil han ble herskeren over det meste av hele Wales. Da han døde i [[1240]] ble kongedømmet overført til hans sønn [[Dafydd ap Llywelyn]] som døde uten en arving i [[1246]], og kongedømmet ble igjen delt mellom sønnene til en annen sønn av Llywelyn den store, [[Gruffydd ap Llywelyn Fawr av Gwynedd|Gruffydd ap Llywelyn Fawr]]. En av disse, [[Llywelyn ap Gruffydd]], klarte til slutt å beseire sine brødre og ble konge over Gwynedd og senere også over andre deler av Wales.

Administrasjon
Omfanget av kongedømmet varierte med styrken til den regjerende kongen. Gwynedd var tradisjonelt delt inn i «Gwynedd Uwch Conwy», «Gwynedd Is Conwy» (med elven [[Conwy]] som delelinje mellom de to) og «Môn». Kongedømmet var administrert under walisisk skikk via 13 [[Cantrefi]] som hver hadde, i teorien, et hundre bosetninger eller ''Trefi''.

'''Ynys Môn'''

* [[Cantref Aberffraw|Aberffraw]]
* [[Cantref Cemais|Cemais]]
* [[Cantref Rhosyr|Rhosyr]]

'''Gwynedd-Uwch-Conwy'''

* [[Cantref Arfon|Arfon]]
* [[Eifionydd]]
* [[Cantref Archlechwedd|Archlechwedd]]
* [[Cantref Llyn|Llyn]]
* [[Cantref Ardudwy|Ardudwy]]
* [[Cantref Meirionnydd|Meirionnydd]]

'''[[Perfeddwlad]]''' (også kjent som '''Gwynedd-Is-Conwy''')

* [[Cantref Rhôs|Rhôs]]
* [[Rhufoniog]]
* [[Cantref Dyffryn Clwyd|Dyffryn Clwyd]]
* [[Cantref Tegeingl|Tegeingl]]

== Slutt på uavhengigheten ==
Da [[Llywelyn ap Gruffydd]] døde i [[1282]] og hans bror [[Dafydd ap Gruffydd]] ble henrettet det påfølgende året, hadde åtte århundrer med uavhengig styre ved Huset Gwynedd kommet til sin slutt. Kongedømmet, som hadde vært ett av de siste til å holde ut mot total engelsk dominans over Wales, ble innlemmet i England. Med [[traktaten av Rhuddlan]] i [[1284]] ble kongedømmet oppløst og reorganisert i henhold til den engelsk county-modellen som dannet de tradisjonelle countyene Anglesey, [[Carnarvonshire]], [[Merionethshire]], [[Denbighshire]] og [[Flintshire]]. Denne administrasjonmodellen skulle vare fram til reorganiseringen i [[1974]].

Det var flere opprør i Gwynedd etter 1284 med varierende grad av suksess. De fleste ble ledet av ulike medlemmer av det gamle kongehuset. Nevnes kan opprørene til [[Madog ap Llywelyn|prins Madoc]] i [[1294]], [[Owain Lawgoch]] (en grandnevø av [[Llywelyn ap Gruffydd]]) mellom [[1372]]–[[1378]] og [[Owain Glyndŵr]] i [[1400]]. På grunn av dette var det gamle kongelige huset rensket ut og enhver overlevende slektning gikk i dekning.

Wynn-familien av Gwydir beviste sin nedstamming fra den kongelige familie, noen sier det ble gjort ved å manipulere gamle stamtavler for konsolidere deres krav, på [[1500-tallet]]. Sir [[John Wynn, 1. baronett]] og hans etterkommere ble anerkjent over nordlige Wales som ''de jure'' (latin = ''basert på lov'') prinser av Gwynedd inntil den mannlige slektslinjen døde ut, antagelig en gang på slutten av [[1700-tallet]]. Et annet krav kunne komme fra enhver overlevende mannlig etterkommer av [[Dafydd Goch]]s påståtte illegitime sønn, [[Dafydd ap Gruffudd]].

==Konger av Gwynedd==

*[[Cunedda av Gwynedd|Cunedda]] (ca. 450 – ca. [[460]])
*Einion (ca. [[470]] – ca. [[480]])
*Cadwallon Lawhir (Langhånd) (ca. [[500]] – ca. [[534]])
*[[Maelgwn Hir ap Cadwallon av Gwynedd|Maelgwn Hir ap Cadwallon]] (den høye) (ca. [[520]] – ca. [[549]])
*Rhun Hir (ca. 549-ca. [[580]])
*Beli (580 – ca. [[599]])
*[[Iago ap Beli av Gwynedd|Iago ap Beli]] (ca. 599 – ca. [[613]])
*[[Cadfan ap Iago av Gwynedd|Cadfan]] (ca. 613 – ca. [[620]])
*''[[Edwin av Northumbria]] erobret Gwynedd mellom 620 og [[627]]''
*[[Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd|Cadwallon ap Cadfan]] (ca. 620 – [[634]])
*[[Cadfael ap Cynfeddw av Gwynedd|Cadfael]] (634 – ca. [[655]])
*[[Cadwaladr av Gwynedd|Cadwaladr]] (ca. 655 – ca. [[682]])
*[[Idwal av Gwynedd|Idwal]] (ca. 682 – ca. [[720]])
*Rhodri Molwynog (ca. 720 – ca. [[754]])
*Caradog (ca. 754 – ca. [[798]])
*Cynan (ca. 798 – [[816]])
*Hywel ([[814]] – [[825]])
*Merfyn Frych (the Freckled) (825 – [[844]])
*[[Rhodri den store av Gwynedd|Rhodri den store]] (844 – [[878]])
* [[Anarawd ap Rhodri av Gwynedd|Anarawd ap Rhodri]] ([[878]]-[[916]])
* [[Idwal ap Anarawd av Gwynedd|Idwal ap Anarawd]] (den skallede) ([[916]]-[[942]])
* [[Hywel ap Cadell av Gwynedd|Hywel av Cadell]] (den gode) ([[942]]-[[950]])
* [[Iago ab Idwal av Gwynedd|Iago ab Idwal]] ([[950]]-[[979]])
* [[Ieuaf ab Idwal av Gwynedd|Ieuaf ab Idwal]] ([[950]]-[[969]])
* [[Hywel ap Ieuaf av Gwynedd|Hywel ap Ieuaf]] ([[974]]-[[985]])
* [[Cadwallon ap Ieuaf av Gwynedd|Cadwallon ap Ieuaf]] ([[985]]-[[986]])
* [[Maredudd ap Owain av Gwynedd|Maredudd ap Owain]] ([[986]]-[[999]])
* [[Cynan ap Hywel av Gwynedd|Cynan ap Hywel]] ([[999]]-[[1005]])
* [[Llywelyn ap Seisyll av Gwynedd|Llywelyn ap Seisyll]] ([[1005]]–[[1023]])
* [[Iago ap Idwal ap Meurig av Gwynedd|Iago ap Idwal ap Meurig]] ([[1023]]–[[1039]])
* [[Gruffydd ap Llywelyn av Gwynedd|Gruffydd ap Llywelyn]] ([[1039]]–[[1063]])
* [[Bleddyn ap Cynfyn av Gwynedd|Bleddyn ap Cynfyn]] ([[1063]]–[[1075]])
* [[Rhiwallon ap Cynfyn av Gwynedd|Rhiwallon ap Cynfyn]] ([[1063]]–[[1070]])
* [[Trahern ap Caradog av Gwynedd|Trahern ap Caradog]] ([[1075]]–[[1081]])
* [[Gruffydd ap Cynan av Gwynedd|Gruffydd ap Cynan]] ([[1081]]–[[1137]])
* [[Owain Gwynedd ap Gruffydd av Gwynedd|Owain Gwynedd ap Gruffydd]] ([[1137]]–[[1170]])
* [[Maelgwn ab Owain av Gwynedd|Maelgwn ab Owain]] ([[1170]]–[[1173]])
* [[Dafydd ab Owain av Gwynedd|Dafydd ab Owain]] ([[1170]]–[[1195]]) 
* [[Rhodri ab Owain av Gwynedd|Rhodri ab Owain]] ([[1170]]–[[1190]]) 
* [[Llywelyn den store|LLywelyn ap Iorwerth]] (den store) ([[1195]]–[[1240]])
* [[Dafydd II ap Llywelyn av Gwynedd|Dafydd II ap Llywelyn]] ([[1240]]–[[1246]])
* [[Llywelyn den siste|Llywelyn ap Gruffydd]] (den siste) ([[1246]]–[[1282]])
* [[Owain Goch ap Gruffydd av Gwynedd|Owain Goch ap Gruffydd]] ([[1246]]–[[1255]])
* [[Dafydd III ap Gruffydd av Gwynedd|Dafydd III ap Gryffud]] ([[1282]]–[[1283]])

==Se også==

*[[Gwynedd]]
*[[Liste over walisiske regenter]]

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wales' historie|Gwynedd, kongedømmet]]
[[Kategori:Gwynedd]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert på 400-tallet]]
[[Kategori:Opphør i 1282]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1280-årene]]