Redigerer Kongeørn

{{Taksoboks
| navn=Kongeørn 
| bilde = Maakotka (Aquila chrysaetos) by Jarkko Järvinen (crop).jpg
| bildetekst = 
| norsknavn = kongeørn<ref name="adb_taxon_3859" /><br />(slagørn, landørn, fjellørn)
| vitenskapsnavn = ''Aquila chrysaetos''
| synonymer = ''Falco chrysaëtos''
| autor = ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="BirdLife (2016)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Stokke mfl. (2021)" />
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Haukefugler]]
| familia = [[Haukefamilien]]
| genus = [[Aquila-ørner]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrial|terrestrisk]], [[fjell]] og [[skog]]
| utbredelse = [[Holarktis]]
| kart = Aquila chrysaetos distribution map.png
| karttekst = farge
}}
'''Kongeørn''' (''Aquila chrysaetos'') er en stor [[rovfugl|rovfuglart]] i [[haukefamilien]] (Accipitridae) og forekommer på [[den nordlige halvkule]]. Arten er [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]] og [[hekking|hekker]] blant annet i [[Norge]]. De norske ørneartene ble [[fredning|fredet]] ved [[kongelig resolusjon]] av [[6. september]] [[1968]].<ref name="Folkestad (2019)"/>

Kongeørn er internasjonalt klassifisert som ''[[livskraftig]]'' på [[IUCNs rødliste]]<ref name="BirdLife (2016)"/> med den står oppført på [[CITES|CITES liste II]], som omfatter [[truede arter]] der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Også nasjonalt regner [[Norsk rødliste for arter]] 2010, 2015 og 2021 arten som ''livskraftig''.<ref name="Dale ''m.fl.'' (2021)"/>

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Steinadler Aquila chrysaetos closeup2 Richard Bartz.jpg|miniatyr|venstre|Kongeørn har et kraftig [[nebb]] med gul [[vokshud]] innerst og en [[culmen]] som bender 90 [[grad (vinkel)|grader]] nedover ytterst. Nebbet er beinfarget mot vokshuden og går over i nærmest sort ytterst.{{byline|Richard Bartz, 2007}}]]
[[Fil:Golden eagle at ACES (11738).jpg|miniatyr|venstre|Kongeørn er blant verdens største rovfugler og har usedvanlig kraftige [[ekstremitet]]er og [[fot (kroppsdel)|føtter]] med gulaktig [[skjell]]hud. [[Tå|Tærne]] er lange og kraftige og utrustet med lange [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]].{{byline|Rhododendrites, 2017}}]]
Kongeørn er Norges nest største [[rovfugl]], etter [[havørn]] (''Haliaeetus albicilla''). Den har en kroppslengde på {{nowrap|66–90 cm}} og et vingespenn på {{nowrap|180–234 cm}}. Som hos mange rovfugler er hunnen større enn hannen, cirka 10 prosent i størrelse og opp mot 50 prosent tyngre. Hannen veier cirka {{nowrap|2,84–4,55 kg}}, mens hunnen veier cirka {{nowrap|3,63–6,67 kg}} (unntaksvis opp mot {{nowrap|7,2 kg}}).<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

[[File:Aquila chrysaetos MHNT.ZOO.2010.11.88.3.jpg|thumb| ''Aquila chrysaetos'']]
Den voksne kongeørna har mørkebrun fjærdrakt med gyllengul isse og nakke. [[Armdekkere|Armdekkerne]] på overvingene er normalt blek gulbrune. Det karakteristiske kraftfulle kroknebbet er sort ytterst og gult ved basen. De undre ekstremitetene er fjærkledde nesten ned til den formidabelt kraftige foten, som er artens viktigste jaktredskap. Foten i seg selv har blekgul naken hud og kraftige sorte klør. De lengste (indre og bakre klo) kan bli i overkant av {{nowrap|5 cm}} lange. De ulike rasene varierer noe i både størrelse og utfarging, spesielt mørkhetsgraden og størrelsen av de blekere feltene.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

Ungfuglene har mørkere sjokoladebrun fjærdrakt. Flygefjæra har en karakteristisk hvit base, og halefjæra er hovedsakelig hvite med et mørkt bånd ytterst. De hvite delene av fjærdrakten blir gradvis brune over en periode på {{nowrap|4–5}} år, men full voksen fjærdrakt får fuglene først etter cirka {{nowrap|6–8}} år.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

Det er vanlig at folk forveksler kongeørna med den mye mindre [[fjellvåk]]en {{nowrap|(''Buteo lagopus'')}}, som har lysere vinger med en karakteristisk mørk flekk under vingeknoken. Fjellvåken er imidlertid en betydelig mindre rovfugl.

=== Habitat ===
Kongeørna bruker et bredt utvalg av åpne [[habitat]]er, vanligvis unna [[menneske]]r, som [[fjell]], [[platå]]er, [[steppe]]r og [[marskland]]. Den foretrekker områder med lavtvoksende eller sparsom [[vegetasjon]] og [[skog]]områder og er særlig knyttet til [[fjellskog]], der reiret ofte plasseres nær [[skoggrense|skoggrensa]] mot [[snaufjell]]et.

Arten er imidlertid aktiv i alt fra [[ørken]]områder til [[tundra]], og fra havnivået og langt opp i fjellene. Det er blant annet kjent at arten ofte finnes i mer enn {{nowrap|2 000 [[moh]]}} i [[Alpene]] og [[Pyreneene]], og den er av og til observert i høyder over {{nowrap|5 500 moh}} i [[Himalaya]], noe som gjerne samsvarer med snølinja om sommeren.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> Ved ett tilfelle er kongeørn observert i en høyde av {{nowrap|6 020 moh}} i Himalaya.<ref name="Watson (2010)"/>

Arten krever rolige plasser for å hekke, som klipper og store trær med fjern og uforstyrret beliggenhet.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

=== Utbredelse ===
Kongeørn er utbredt over store deler av den nordlige halvkule, inkludert i [[Fennoskandia]]. Ellers er det mindre bestander i [[Skottland]], [[Spania]] og gjennom [[Alpene]]. Bortsett fra i [[Marokko]] er populasjonene svært fragmenterte i [[Afrika]]. Den sterkt begrensende populasjonen i [[Bale nasjonalpark|Balefjellene]] i [[Etiopia]] kan være i ferd med å dø ut. 

De seks underartene varierer noe i størrelse og fjærdrakt. En undersøkelse fra 2015 av [[mtDNA]] viser et distinkt skille mellom kongeørner i det nordlige Europa, det kontinentale Asia, Japan og Nord-Amerika på den ene siden ([[Holarktis]]), og det sentrale og sørlige Europa på den andre siden. Det antyder at kongeørn kan ha overlevd [[siste istid]] i to reproduktive isolerte [[refugium (økologi)|refugier]] (ett i Asia og ett sør for Alpene i [[Middelhavet|middelhavsregionen]]).<ref name="Nebel ''et al.'' (2015)"/>

=== Atferd ===
[[File:Kongeørn med reir på fjellhylle.jpg|thumb|Kongeørn med [[reir]] i [[Troms]].{{Byline|John Lambela, Statskog SF, Fjelltjenesten}}]]
[[Fil:Aquila chrysaetos 1 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|Kongørn med bytte]]
Kongeørna er tro mot [[revir]]et og bruker samme reir år etter år. Enkelte år kan de stå over hekkinga, andre år kan de bruke reservereiret som de har et annet sted. [[Havørn]]a og [[hønsehauk]]en kan også ha reservereir. 

Kongeørn blir forplantningsdyktig i fem-seks års alderen, og parene holder sammen i livslange forhold. Hekketiden begynner i [[februar]] i det sørlige Europa og det sørlige Nord-Amerika, og varer til i [[mai]] i de nordligste utbredelsesområdene. Reiret legger kongeørna helst på ei hylle med overheng i en bratt fjellvegg, eller i toppen av ei stor gammel [[furu]] eller [[gran]]. Det bygges av kvister og greiner og fôres og tettes med myk vegetasjon. Reiret kan bli opp til to meter i diameter og opp mot to meter dypt (utvendige mål). Reder på opp mot sju meter i dybde er kjent, av fugler som bruker samme rede år etter år. Det er kjent at enkelte reir har blitt brukt i flere tiår og kan veie opp mot {{nowrap|700 kg}}.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

Hunnen legger normalt to egg, av og til tre. Ruginga starter når første [[fugleegg|egget]] er lagt. Det andre og tredje egget legges med cirka tre dagers intervall. Det blir derfor en aldersforskjell på ungene, og bare den som ser på de voksne når de kommer med mat får servering. Den eller de minste blir kuet av den største, og sulter som regel i hjel. På denne måten vokser det som regel opp kun én unge i hvert reir. Rugeperioden varer i {{nowrap|40–45}} dager og ungen blir i reiret i {{nowrap|70–80}} dager.

Arten jakter i hovedsak andre [[fugler]] og [[småvilt]], men den kan også ta større vilt (spesielt lam, kalver, skadde eller syke dyr) og tamdyr (typisk lam og reinkalver, men også skadde og syke individer), på størrelse med [[rein]].<ref name="DFN" /> Det kan være vanskelig å avgjøre om større dyr er nedlagt av ørna eller funnet som [[kadaver]]. Den eter nemlig også [[åtseleter|åtsler]].<ref name="DFN" /> Det verserer en rekke påstander om at voksne reinsimler har blitt tatt av kongeørn, men dokumentasjonen av disse hendelsene er tynn. At kongeørn tar reinkalver er imidlertid velkjent.<ref name="Eriksen (2020)"/>
[[Fil:Mongolian Man and his Eagle.jpg|miniatyr|En mongolsk mann inspiserer kongeørnen sin før han konkurrerer i en jaktkonkurranse i det nordlige [[Mongolia]]]]
Kongeørna stuper ned mot byttet og «slår» det. Under stupet kan farten nå opp i omkring 150 km/t. Anslaget skjer med klørne på de kraftige føttene, og det er bakkloa og den indre framkloa som gjerne penetrerer og dreper, mens de andre klørne gjerne brukes til å gripe fast byttet og løfte det vekk. Angrepet skjer som oftest mot ryggen av byttet, som løftes vekk med hjelp av nedslagsfarten, vinden og vinkelen på vingene. Det hender også at ørna tar bytte den ikke makter å løfte eller drepe i anslaget. Dør ikke byttet, kan ørna finne på å slippe det mot ei berghylle eller en steinur, slik at det enten dør eller blir livstruende skadet, så ørna lande og ete av det. Er byttet for stort til å bli løftet vekk og i live etter anslaget, kan det utspille seg en kamp på liv og død ved anslagspunktet. Ørna eter imidlertid også [[åtsler]]. Ofte «stjeler» den også åtsler fra andre fugler, for eksempel [[kråkefugler]]. Når ørna har spist seg mett, kan den sette seg til i høyden og iaktta kadaveret. Og om andre prøver å stjele det, kan ørna ta til vingene for å skremme bort inntrengerne.

Arten vokaliserer normalt bare i territoriet rundt reirplassen. Som regel et enkelt skingrende «kee-yep» eller «yep», av og til også støtvis i hurtige serier. Under luftakrobatikk kan man av og til også høre serier av «kee-yep» og «yep» i kombinasjon med «wee-o hyo hyo...wee-o...».

== Inndeling ==
Inndelingen under følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Katzner ''et al.'' (2020).<ref name="Katzner et al. (2020)"/>
{{Tre}}
* [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
** [[haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
*** [[Accipitrinae]], (ikke navngitt gruppe på norsk)
**** ''[[Aquila (slekt)|Aquila]]''
***** ''[[kongeørn|A. chrysaetos]]'', kongeørn
****** ''A. c. homeryi'' <small>Severtsov, 1888</small> – [[Den iberiske halvøy]] og østover til [[Tyrkia]], [[Kaukasus]], [[Iran]] og [[Usbekistan]], [[Nord-Afrika]] og (muligens) [[Etiopia]]
****** ''A. c. chrysaetos'' <small>(Linnaeus, 1758)</small> ([[nominatform]]en) – [[Eurasia]] med unntak av [[Den iberiske halvøy]], fra [[Skottland]] og [[Fennoskandia]] og østover til det vestre og sentrale [[Sibir]] og [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellene]]
****** ''A. c. daphanea'' <small>Severtsov, 1888</small> – Sørlige [[Kasakhstan]] øst til [[Mandsjuria]] og sørvest til [[Kina]], langs [[Himalaya]] fra nordlige [[Pakistan]] i vest til [[Bhutan]] i øst.<ref name="pcr"/>
****** ''A. c. japonica'' <small>Severtsov, 1888</small> – [[Japan]] og [[Korea]]
****** ''A. c. kamtschatica'' <small>Severtsov, 1888</small> – Øst-Sibir, fra Altajfjellene og østover til [[Kamtsjatkahalvøya]]. Regnes av og til som konspesifikk med {{nowrap|''A. c. canadensis''}}
****** ''A. c. canadensis'' <small>(Linnaeus, 1758)</small> – [[Nord-Amerika]]. Regnes av og til som konspesifikk med {{nowrap|''A. c. kamtschatica''}}

Underartene ''kamtschatica'' og ''canadensis'' er svært like og blir av og til regnet som konspesifikke. Den etiopiske populasjonen blir som regel inkludert i ''homeryi'', men tilhørigheten regnes ikke som endelig avklart.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> En undersøkelse publisert i 2015 antyder at populasjonen i Etiopia er svært begrenset.<ref name="Clouet&Barrau2015"/>

== Bestandene ==
=== Den norske bestanden ===
[[Fil:Aquila chrysaetos 3 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|Kongeørner er dyktige flygere, som vet å utnytte [[turbulens]] til å skape [[oppdrift]], så fuglen kan sveve med et minimalt [[energi]]forbruk]]
I Norge hekker kongeørna fra {{nowrap|58° N}} til {{nowrap|71° N}}<ref name="Nygård&al2016"/>, men ikke i [[Vestfold]], [[Østfold]] og i [[Oslo]] og [[Akershus]].<ref name="DFN" /> Mest tallrik er arten i de tre nordligste fylkene, [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].<ref name="Heggøy & Øien (2014)"/> I [[Sverige]] og [[Finland]] hekker den bare i den nordlige halvdelen av landene, selv om ørner kan overvintre i hele Sverige.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/>

==== Fredning ====
I [[1846]] ble det innført [[skuddpremie]] på kongeørn i [[Norge]], og bestanden gikk kraftig tilbake. Først [[6. september]] [[1968]] ble arten [[Fredning av dyr|fredet]] (etter [[Jaktloven av 1951]]), samtidig med havørn. Da var bestanden nede i mellom 344 og 524 hekkende par.<ref name="DFN"/> To år senere ble også [[miljøgift]]en [[DDT]] forbudt å bruke her, og siden har bestanden tatt seg opp igjen. I 2007 ble arten fjernet fra [[Norsk rødliste for arter|Norsk rødliste]], som fra da av igjen regner den som ''[[livskraftig]]''. I perioden 2010–2014 ble det kartlagt {{nowrap|1 260}} kongeørnterritorier over hele Norge, hvorav 963 som var okkupert av et hekkende par én eller flere ganger de siste fem årene.<ref name="Rovdata (2017)"/> Shimmings & Øien (2015) anslo den norske bestanden av kongeørn til mellom {{formatnum:1207}} og {{formatnum:1537}} hekkende par.<ref name="Shimmings & Øien (2015)"/>

I dag er kongeørn beskyttet etter den generelle bestemmelsen i [[naturmangfoldloven]] § 15 første ledd:{{sitat|''Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.''|[[Naturmangfoldloven]]}} Bestemmelsen er en videreføring av det tidligere fredningsprinsippet i [[viltloven]], som ble opphevet da naturmangfoldloven trådte i kraft [[1. juli]] [[2009]]. Ettersom det ikke er fastsatt [[jakttider|jakttid]] for kongeørn omtales arten gjerne som totalfredet. I Norge gjelder også både [[rovviltforskriften]] og [[bernkonvensjonen]].

=== Den internasjonale bestanden ===
[[Partners in Flight|Partners in Flight Science Committee]] vurderte i 2013 den globale populasjonen til å bestå av omkring {{formatnum:300000}} individer, hvorav cirka {{formatnum:200000}} voksne fugler i forplantningsdyktig alder.<ref name="PIF2013"/> Siden det knytter seg en del usikkerhet til populasjonen, antyder [[BirdLife International]] at populasjonen av voksne forplantningsdyktige fugler består av omkring {{formatnum:100000–200000}} individer. Den europeiske bestanden blir anslått til omkring {{formatnum:9300–12300 par}} eller cirka {{formatnum:18500–24500}} voksne individer.<ref name="IUCNRødliste"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_3859">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3859 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2022-03-04 }}</ref>
<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Aquila chrysaetos''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696060A93541662. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696060A93541662.en. Downloaded on 28 November</ref>
<ref name="Clouet&Barrau2015">Michel Clouet and Claude Barrau (2015). ''[http://dx.doi.org/10.3356/rapt-49-02-222-226.1 Decline of the Golden Eagle (Aquila chrysaetos) in Ethiopia]''. Journal of Raptor Research '''49'''(2):222-226. DOI: 10.3356/rapt-49-02-222-226.1. Besøkt 2016-06-19</ref>
<ref name="Dale ''m.fl.'' (2021)">Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av kongeørn ''Aquila chrysaetos'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31899</ref>
<ref name="DFN">Rovdata. (2012). ''[http://www.dirnat.no/content/500044701/Overvaking-av-Kongeorn-Aquila-chrysaetos Overvåking av Kongeørn (Aquila chrysaetos)]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}''. DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING. Besøkt 15. jan. 2013</ref>
<ref name="Eriksen (2020)">Inghild Eriksen (2020) [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/frykter-nye-rekordtap-av-rein-til-kongeorn-1.15011561 Frykter nye rekordtap av rein til kongeørn]. NRK Troms og Finnmark, 11. mai 2020. Besøkt 2023-02-07</ref>
<ref name="Folkestad (2019)">Folkestad, Alv Ottar (2019) [https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2320 Kongeørna og havørna i Norge - faktakunnskap og forvaltningspolitisk situasjon]. BirdLife Norge, 03.04.2019. Besøkt 2021-11-28</ref>
<ref name="Heggøy & Øien (2014)">Heggøy, O. & Øien, I. J. 2014. Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF Rapport 1-2014. 129 s.</ref>
<ref name="IUCNRødliste">BirdLife International 2015. ''[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T22696060A80364370.en Aquila chrysaetos]''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22696060A80364370. Besøkt 15. jan. 2013</ref>
<ref name="Katzner et al. (2020)">Katzner, T. E., M. N. Kochert, K. Steenhof, C. L. McIntyre, E. H. Craig, and T. A. Miller (2020). Golden Eagle (''Aquila chrysaetos''), version 2.0. In Birds of the World (P. G. Rodewald and B. K. Keeney, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.goleag.02</ref>
<ref name="Nebel ''et al.'' (2015)">Nebel, C., Gamauf, A., Haring, E., Segelbacher, G., Villers, A. & Zachos, F.E. (2015) [http://dx.doi.org/10.1111/bij.12583 Mitochondrial DNA analysis reveals Holarctic homogeneity and a distinct Mediterranean lineage in the Golden eagle (Aquila chrysaetos)]. Biological Journal of the Linnean Society '''116'''(2): 328–340</ref>
<ref name="Nygård&al2016">Torgeir Nygård, Karl-Otto Jacobsen, Trond Vidar Johnsen, and Geir Helge Systad (2016). ''[http://dx.doi.org/10.3356/rapt-50-02-144-160.1 Dispersal and Survival of Juvenile Golden Eagles (Aquila chrysaetos) from Finnmark, Northern Norway]''. Journal of Raptor Research '''50'''(2):144-160. DOI: 10.3356/rapt-50-02-144-160.1. Besøkt 2016-06-19</ref>
<ref name="Orta ''et al.'' (2016)">Orta, J., Kirwan, G.M., Boesman, P., Garcia, E.F.J. & Marks, J.S. (2016). [http://www.hbw.com/node/53162 Golden Eagle (''Aquila chrysaetos'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-23</ref>
<ref name="pcr">{{Cite book |author=Rasmussen, PC & JC Anderton| year=2005 |title=Birds of South Asia. The Ripley Guide. Volume 2 |page=107 |publisher= Smithsonian Institution & Lynx Edicions}}</ref>
<ref name="PIF2013">Partners in Flight Science Committee. 2013. ''Population Estimates Database, version 2013''. Available at http://rmbo.org/pifpopestimates {{Wayback|url=http://rmbo.org/pifpopestimates |date=20160701142555 }}. Besøkt 2016-06-19</ref>
<ref name="Rovdata (2017)">Rovdata (2017) [http://www.rovdata.no/Konge%C3%B8rn/Bestandsstatus.aspx Bestandsstatus - Kongeørn]. Besøkt 2017-06-29</ref>
<ref name="Shimmings & Øien (2015)">Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). [https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf Bestandsestimater for norske hekkefugler]. NOF-Rapport 2015-2.</ref>
<ref name="Stokke mfl. (2021)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av kongeørn ''Aquila chrysaetos'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31899</ref>
<ref name="Watson (2010)">Watson, Jeff 2010. ''[https://books.google.no/books?id=aj5MNvCkun0C&lpg=PP1&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q&f=false The Golden Eagle']'. T. & A.D. Poyser, London. {{ISBN|978-1408114209}}''</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.miljostatus.no/Kongeorn/ Miljøstatus i Norge: Kongeørn]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Haukefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]