Redigerer Kong Atle

[[Fil:Atilla fléau de dieu.jpg|thumb|[[Atilla|Atilla huneren]]]]
'''Kong Atle''' er en litterær karakter sannsynligvis basert på den historiske [[Atilla|Atilla huneren]]. Han opptrer flere steder i den norrøne middelalderlitteraturen i forbindelse med tradisjonen rundt [[Sigurd Fåvnesbane]], for eksempel i ''[[Atlekvadet]]'', som er en del av [[Den eldre Edda]], og i ''[[Atlemål]]'' nedskrevet på Grønland. Han er også en sentral karakter i den mer fellegermanske tradisjonen via det tyske helteeposet ''[[Nibelungenlied]]''.<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/Atle%2Fsagnkonge|tittel = Atle - sagnkonge|besøksdato = 08.02.2016|forfattere = |dato = |forlag = Store norske leksikon}}</ref> I ''[[Volsungesaga]]'' beskrives han som «ein grimm mann stor og svart, men drusteleg og den største hermann»<ref>''Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing.'' oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 95</ref>, men beksrivelsen står i noe kontrast til annenhåndsbeskrivelsen til den historiske Atilla vi finner i [[Jordanes]] som kort av vesen.<ref>Jordanes, xxxv</ref>  Atle er i det germanske kildekorpuset bror av [[skjoldmø]]en [[Brynhild (skjoldmø)|Brynhild]], som senere sammen med Sigurd Fåvnesbane blir mor til Åslaug, eller Kråka. I den islandske [[fornaldersaga]]en [[Ragnar Lodbroks saga]] gifter seg med [[Ragnar Lodbrok]] og blir med ham mor til [[Ivar Beinlause]], ifølge tradisjonen grunnleggeren av [[York]], og [[Sigurd Orm-i-auga]] som blir forfader til [[Harald Hårfagre]] på morssiden, altså store, viktige karakterer i det norrøne legendariske kulturlandskapet.

== Atle i Volsungesaga ==
Gudrun, Sigurd Fåvnesbanes enke, og senere Atles kone, har en drøm som blir tydet av Brynhild, Sigurds forlovede, men Grimhild, Gudruns mor, forhekser ham til å glemme henne og heller gifte seg med datteren sin.<ref>''Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing.'' oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 99</ref>  Spådommen går ut på at Gudrun vil miste mannen sin for så å få Atle til ekte, men at hun også vil miste brødrene sine og deretter drepe Atle selv. Som spådommer flest i sagalitteraturen fungerer den som litterært virkemiddel og frampek. Etter Sigurd faller blir hun gitt til Atle, mot sin vilje, «Men aldri lagde ho hugen til honom, og liti blidka var det i samlivet deira.»<ref>''Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing.'' oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 141</ref>

Når Atle så dreper brødrene til Gudrun, Gunnar og Hogne, i jakt på rikdommene etter Sigurd har hun fått nok. Hun skjærer over strupen på begge sønnene hun hadde med Atle som hevn<ref>''Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing.'' oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 161</ref>, og senere, sammen med Hognes sønn Nivlung, stikker hu et sverd gjennom brystet hans mens han sover og brenner ham deretter inne med hele hirden sin.<ref>''Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing.'' oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 163, 165</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordiske sagnpersoner]]
[[Kategori:Hunere]]