Redigerer Kong Arthur

[[Fil:Boys_King_Arthur_-_N._C._Wyeth_-_title_page.jpg|thumb|Kong Arthur, bokillustrasjon av N.C. Wyeth, 1922.]]
'''Kong Arthur''' er den mest kjente av de [[Legende|legendariske]], [[mytiske konger av britene|mytiske konger over britene]], og en sentral skikkelse i [[Storbritannia]]s og [[Europa]]s [[mytologi]]. Ifølge [[middelalderen]]s historier og romanser skal han ha ledet forsvaret av Britannia mot [[angelsaksisk]]e angrep på slutten av [[400-tallet|400-]] og tidlig på [[500-tallet]] e.Kr. Detaljene i Arthurs historie er hovedsakelig sammensatt av [[folkeminne]] og litterær fiksjon, og det er omdiskutert hvorvidt han faktisk har levd, og dersom han levde, om han hadde tittelen [[konge]].<ref>Higham, N.J. (2002): ''King Arthur, Myth-Making and History'', s. 11–37, har et sammendrag av den akademiske debatt om dette.</ref> Den sparsomme historiske bakgrunnen for Arthur er innsamlet fra ulike kilder, inkludert ''[[Annales Cambriae]]'', ''[[Historia Brittonum]]'' og skriftene til [[Gildas]] (død 570). Arthurs navn opptrer også i tidlige poetiske kilder som ''[[Y Gododdin]]''.<ref>Charles-Edwards (1991), s. 15; Sims-Williams (1991). ''Y Gododdin'' kan ikke bli datert nøyaktig; den beskriver hendelser fra 500-tallet og inneholder stavinger fra 800- eller 900-tallet, men den bevarte manuskriptkopien er fra [[1200-tallet]].</ref> De eldste [[walisisk]]e [[tekst]]ene nevner ham som [[Dux|''dux bellorum'']], [[latin]] for «krigsleder», eller som ''amerauder'', en forvanskning av ''imperator'' («[[keiser]]»).

== Arthur-syklusen ==
[[Fil:Artus2.jpg|thumb|left|Kong Arthur avbildet i ''The Book of Knowledge'', utgitt av ''The Grolier Society'', [[1911]].]]
Arthur er en sentral skikkelse i legender som utgjør den litterære middelalder[[sjanger]]en «[[britiske emner]]». Den legendariske Arthur vakte i stor grad internasjonal interesse ved utbredelsen av [[Geoffrey av Monmouth]]s fantasifulle historieberetning fra 1100-tallet, ''[[Historia Regum Britanniae]]'' («Historien om Britannias konger»).<ref>Thorpe, Lewis, red. (1966): ''Geoffrey of Monmouth'', men se også Loomis, Roger Sherman (1956): «The Arthurian Legend before 1139»</ref> I en del [[Wales|walisiske]] og [[Bretagne (historisk region)|bretonske]] fortellinger og dikt som er eldre enn Geoffreys verk, opptrer Arthur enten som en stor kriger som forsvarer Britannia mot både jordiske og overnaturlige fiender, eller som en magisk skikkelse i folkeminnet, tidvis knyttet til den walisiske [[mytologi]]ske [[underverden]] [[Annwn]].<ref>Padel, O. J. (1994): «The Nature of Arthur»; Sims-Williams, Patrick (1991): «The Early Welsh Arthurian Poems»; Green, Thomas (2007b): ''Concepts of Arthur''; Roberts, Brynley F. (1991b): «Geoffrey of Monmouth»</ref> Hvor mye av Geoffreys ''Historia'' (fullført i [[1138]]) som stammer fra eldre kilder og ikke er diktet av ham selv, er ukjent.

Temaer, hendelser og skikkelser i de arthurianske legendene varierer stort fra tekst til tekst, og det er ikke etablert noen utgave eller foretrukket versjon, bortsett fra at Geoffreys versjon ofte har tjent som utgangspunkt for senere fortellinger. Geoffrey forestilte seg Arthur som en konge av Britannia som beseiret angelsakserne og etablerte et kongerike som strakte seg over [[Storbritannia (øy)|Britannia]], [[Irland]], [[Island]], [[Norge]] og [[Gallia]]. Mange elementer og hendelser som nå er en integrert del av Arthur-fortellingen, opptrer i Geoffreys ''Historia'', inkludert Arthurs far [[Uther Pendragon]], [[magiker]]en [[Merlin]], Arthurs hustru [[Guinevere]], [[sverd]]et [[Excalibur]], [[festning]]en [[Tintagel]], hans siste slag mot Mordred ved Camlann og hans siste hvilested ved [[Avalon]]. Den franske forfatteren [[Chrétien de Troyes]] la til [[ridder]]en [[Lancelot]] og det [[Kristendom|kristne]] [[konsept]]et [[Den hellige gral]], og innledet  sjangeren med arthurianske romanser som ble et betydelig innslag i [[middelalderens litteratur]]. I disse franske fortellingene flyttet fokuset seg fra kong Arthur til andre litterære figurer, som ridderne av [[det runde bord]]. Litteraturen om Arthur og hans riddere blomstret i løpet av middelalderen, men bleknet deretter, før den fikk en ny oppblomstring under [[romantikken]] på [[1800-tallet]]. På [[2000-tallet]] lever legenden fortsatt, i mindre grad i skjønnlitteraturen, men hovedsakelig i populærkulturen som [[spillefilm]]er, TV-serier og [[tegneserie]]r.

== Familie ==
Ifølge Geoffrey av Monmouth var kong Arthur sønn av Uther Pendragon, som takket være Merlins [[magi]] forvandlet seg til sin fiende Gorlois og delte seng med Gorlois' intetanende kone Igerna eller Ygraine på festningen Tintagel. Hun ble gravid og fødte gutten Arthur. Uther giftet seg med Ygraine da hun ble enke, og de fikk deretter datteren Anna som ifølge Geoffrey, Wace og Layamon ble gift med kong Lot av [[Orknøyene]] og mor til [[Gawain]] og Mordred.<ref>[https://www.timelessmyths.com/arthurian/arthur/ «King Arthur»], ''Timeless Myth''</ref> 

== Den historiske Arthur == 
[[Fil:Boys King Arthur - N. C. Wyeth - p306.jpg|thumb|upright|Tvekampen mellom Arthur og Mordred, illustrert av N.C. Wyeth (1922).]]
En skoleretning hevder at Arthur levde på slutten av det [[400-tallet]] og begynnelsen av [[500-tallet]], at han var [[Romersk Britannia|romano-britisk]] av opphav, og kjempet mot [[sakserne]]. Hans base var antagelig i [[Wales]], [[Cornwall]] eller i den vestlige delen av dagens [[England]], men om dette er det ulike oppfatninger.

Noen av de som tilhører denne skolen, som [[Geffrey Ashe]] og Fleuroit, har argumentert for at Arthur er identisk med en Riothamus, «konge av ''Brettones''», som var aktiv under den romerske keiseren [[Anthemius]]. Lite er kjent om Riothamus, og det er ikke holdepunkter for å si om han var konge av briter eller [[Bretagne|bretonere]]. Andre identifiserer ham med en [[Lucius Artorius Castus]], en romer på [[100-tallet]] som gjorde store militære dåder i Britannia.

En annen skole mener at Arthur er basert på en ellers glemt [[keltere|keltisk]] guddom, eller en helt fiktiv person som [[Beowulf]]. De hevder at en annen romano-britisk feltherre ledet styrkene som kjempet mot sakserne i [[slaget ved Mons Badonicus]].

== Den tidlige Arthurlegenden ==
[[Skald]]en [[Aneirin]] (ca. [[535]]&ndash;[[600]]) skrev i det eldste bevarte walisiske diktet, ''Gododdin'' (ca. [[600]]), om en av sine helter fra slaget i Catraeth (trolig Catterick i [[Yorkshire]])<ref>{{Kilde www |url=http://www.sath.org.uk/edscot/www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/britonsgaelsvikings/gododdin/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-23 |arkiv-dato=2021-02-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210228064351/http://www.sath.org.uk/edscot/www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/britonsgaelsvikings/gododdin/index.html |url-status=død }}</ref> at «han fôret [[ravn]]ene på vollene, men han var ingen Arthur»; «å fôre [[ravn]]ene» betyr å la drepte fiender bli liggende som bytte for åtselfugler, et vanlig bilde fra eldre krigføring. Men diktet er fullt av [[interpolasjon]]er, og det er umulig å avgjøre om dette var med i originalen. I så fall er det en svært tidlig omtale av Arthur.<ref>https://faculty.arts.ubc.ca/sechard/492godo.htm</ref>

Noen dikt som muligens er eldre, tilskrevet skalden Taliesin, nevner «Arthur den salige», «Arthurs mot» og sier «som i slaget ved Badon med Arthur, den fremste giver av fester, med sine lange sverdblad røde fra slaget som alle menn kommer ihu».

En annen tidlig referanse finnes i ''Historia Britonum'', tilskrevet den walisiske [[munk]]en [[Nennius]] og skrevet omkring [[830]]. Arthur beskrives der som en [[feltherre]], og det nevnes tolv slag han kjempet i, med kulminasjonen ved Mons Badonicus der det fortelles at han egenhendig drepte 960 menn.

Ifølge ''[[Annales Cambriae]]'' ble Arthur drept i [[slaget ved Camlann]] i [[537]]. Andre kilder heller mot en datering til ca. [[542]].

== Den litterære Arthur ==
{{Utdypende|Britiske emner}}
Legendene utviklet seg til litteratur. Tidlige tekster med omtale av Arthur er blant andre ''Historia Regum Britanniae'' (ca 1136) av Geoffrey av Monmouth (ca 1100-1154) og ''[[Brutusromanen]]'' (ca 1155) av [[Wace]].

Den fulle sagnkretsen slik den er kjent i moderne tid, ble utformet av [[Thomas Malory]] (ca 1416-1471) i hans ''[[Le Morte d'Arthur]]'', utgitt i [[1485]]. I mellomtiden hadde middelalderens balladediktere som [[Chrétien de Troyes]] skrevet om Arthur og hans riddere i en rekke fortellinger. I nyere tid er Malory gjenfortalt av blant andre [[Sigrid Undset]] i ''[[Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord]]'' (1915) og av [[John Steinbeck]] i ''The Acts of King Arthur and His Noble Knights'' (posthum, 1976). [[T.H. White]] skrev barneboken ''The sword in the stone'' (1938), som var forelegget for [[Walt Disney|Disney-filmen]] ''[[Sverdet i stenen]]'' ([[1963]]).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
<!-- kun den litteratur som finnes i referansene er tatt med -->
* Charles-Edwards, Thomas M. (1991): «The Arthur of History» i: Bromwich, Rachel; Jarman, A. O. H.; Roberts, Brynley F.: ''The Arthur of the Welsh'', Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1107-3, s. 15–32.
* Green, Thomas (2007b): [http://www.arthuriana.co.uk/concepts ''Concepts of Arthur''], Stroud: Tempus, ISBN 978-0-7524-4461-1.
* Higham, N. J. (2002): ''King Arthur, Myth-Making and History'', London: Routledge, ISBN 978-0-415-21305-9.
* Loomis, Roger Sherman (1956): «The Arthurian Legend before 1139» i: Loomis, Roger Sherman: ''Wales and the Arthurian Legend'', Cardiff: University of Wales Press, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/2792376 2792376], s. 179–220
* Roberts, Brynley F. (1991b): «Geoffrey of Monmouth, Historia Regum Britanniae and Brut Y Brenhinedd» i: Bromwich, Rachel; Jarman, A. O. H.; Roberts, Brynley F.: ''The Arthur of the Welsh'', Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1107-3, s. 98–116.
* Padel, O. J. (2000): ''Arthur in Medieval Welsh Literature'', Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1682-5.
* Sims-Williams, Patrick (1991): «The Early Welsh Arthurian Poems» i: Bromwich, Rachel; Jarman, A. O. H.; Roberts, Brynley F.: ''The Arthur of the Welsh'', Cardiff: University of Wales Press, ISBN 978-0-7083-1107-3, s. 33–71.
* Thorpe, Lewis, red. (1966): ''Geoffrey of Monmouth, The History of the Kings of Britain'', Harmondsworth: Penguin, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/3370598 3370598].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Uther Pendragon]]|Hva=[[Mytiske konger av britene|Mytisk konge av britene]]|Startår=?|Sluttår=[[ca. 542]]|Etterfølger=[[Konstantin III av britene]]}}
{{Sluttboks}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080512153652/http://www.blaenau-gwent.gov.uk/8035.asp «Arthurian Gwent»], ''Blaenau Gwent Borough County Council''. Et nettsted som behandler walisisk folkeminne vedrørende Arthur.
* [http://www.arthuriana.co.uk/ «Arthuriana: Studies in Early Medieval History and Legend»], av Caitlin Green, detaljert og omfattende akademisk nettsted med tallrike vitenskapelige artikler.
* [http://www.arthuriana.org/ «Arthuriana: The Journal of Arthurian Studies»], utgitt av Scriptorium Press for Purdue University, USA. Den eneste akademiske tidsskrift som utelukkende er behandler legenden om Arthur.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av britene]]
[[Kategori:Arthur-legenden|*]]