Redigerer Konfusianisme

[[Fil:Confucius 02.png|thumb|[[Konfucius|Konfutse]].]]
'''Konfusianisme''' eller '''konfutsianisme''', også kalt '''ruisme''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 儒學, [[pinyin]]: {{Audio|Chinese-RuXue(Confucianism).ogg|rúxué}} og tradisjonell kinesisk: 儒家思想, pinyin: ''rújiā sīxiǎng'') eller ''«ideene til tilhengerne av skolen til den lærde»'', regnes av mange som en [[Kinesisk folkereligion|kinesisk religion]]. Den blir også beskrevet som en tradisjon, en [[filosofi]], en [[humanisme|humanistisk]] eller [[rasjonalisme|rasjonalistisk]] religion, en styremåte eller kort og godt en livsvei.<ref name="Yao2000_38_47"/>

Konfusianismen er også i høyeste grad en statsideologi, og sterkt [[hierarkisk]] (til forskjell fra [[taoisme]]n og [[buddhisme]]n), de to andre av de kinesiske «tre lærer».{{tr}} Konfusianismen legger framfor alt stor vekt på de gamle tradisjonelle kinesiske sedene, som anses som viktige for et godt samfunn, en god moral, og et godt liv.{{tr}}

Begrepet ''konfusianisme'' går tilbake til de katolske misjonærer som på 1600-tallet latiniserte navnet til skoleretningens stifter,  孔子 / 孔夫子 (''Kongzi, Kongfuzi'').{{tr}} Konfutse ble æret av sine disipler som forbilde og ideal, og hans lære har i århundrer satt et sterkt preg på kinesisk kultur, og på dagliglivet ikke bare i Kina, men også i [[Japan]], [[Korea]], [[Singapore]], [[Vietnam]] og på [[Taiwan]]. Fra 1500-tallet ble hans lære kjent i Europa ved beretningene fra misjonæren [[Matteo Ricci]].{{tr}} I 1687 fulgte oversettelsen av hans skrifter til latin av pater [[Prospero Intorcetta]].

== Innledning ==
Konfusianismen vil vise menneskene veien til en høyverdig livsførsel og en harmonisk verdensorden.{{tr}} Ifølge konfusianismen skal de yngre ha respekt for de eldre, kvinnen skal ha respekt for mannen, og alle skal respektere keiseren, som har himmelens mandat til å styre.{{tr}} Til gjengjeld må keiseren og hans [[Mandarin (embedsmann)|mandariner]] handle til folkets beste. Gjør de ikke det, er keiseren ikke verdig å respektere. Da har folket rett til å gjøre opprør og innsette en ny keiser.{{tr}}

Veien til rettskaffenhet og verdighet går ifølge konfusianismen gjennom studier og utdanning.{{tr}} Fram til slutten av 1800-tallet nedvurderte Konfusianerne mye av det som hadde bidratt til europeisk makt og rikdom, nemlig handel og jakten på profitt.{{tr}} «Det høyerestående menneske forstår hva som er rett; det laverestående menneske forstår hva som er lønnsomt», sa Konfutse.{{tr}}

== Konfutse ==
Konfusianismens stifter er den kinesiske filosofen [[Konfucius|Konfutse]], født omkring 551 f.Kr. i [[Qufu]] i det som i dag er provinsen [[Shandong]]. Han hadde som ambisjon å bli høy embedsmann og reformere samfunnet gjennom det administrative apparat, men han nådde aldri særlig høyt opp.{{tr}} Han synes å ha forblitt embedsmann på lavt nivå med få disipler.{{tr}}

Dette var i en periode som blir kalt [[de stridende staters tid]], en periode som var preget av kaos og ufred etter det relativt store [[Zhou-dynastiet]]s fragmentering fra ca. [[711 f.Kr.]] Som navnet på perioden antyder, var [[Kina]] splittet i flere forskjellige stater som lå i kontinuerlig krig mot hverandre. Med det fredelige tidlige Zhou-dynasti som forbilde spurte så den intellektuelle, kinesiske eliten seg om hvorfor det gikk så galt, og hva som kan gjøres for å gjenopprette fred, stabilitet og orden.{{tr}} Konfusianismen kan i likhet med [[taoismen]] og [[legalismen]] sees på som et svar på disse spørsmålene.{{tr}}

== Konfusiansk tenking ==
[[Fil:Confucius - Project Gutenberg eText 15250.jpg|thumb|right|Konfutse, fra ''Myths & Legends of China'', [[1922]], av E.T.C. Werner]]
Sentralt i Konfutses lære stod forholdet mellom mennesker. Han mente at en forutsetning for et godt samfunn var at alle kjente sin plass i samhandling med andre. Han beskrev fem arketypiske forhold mellom mennesker:{{tr}}

Forholdet 
* mellom hersker og undersått, 
* mellom mann og kone, 
* mellom far og sønn, 
* mellom eldre bror og yngre bror, og 
* mellom eldre venn og yngre venn. 

Konfutse la vekt på de [[hierarki]]ske elementene i de fem forholdene han beskrev og understreket at så lenge alle var klar over hvor de hørte til, kom det ikke til å oppstå noen problemer.{{tr}} Dette betyr imidlertid ikke at den dominerende parten alltid kan styre som den vil. Det holder nemlig ikke bare å være hersker, men man må være en god hersker. Hvis man ikke er en god hersker har man forbrutt seg mot [[det himmelske mandat]], noe som innebærer at undersåttene er løst fra forpliktelsene til herskeren. Det er forestillingen om det himmelske mandat som eventuelt gjør konfusianismen til en [[religion]] og ikke kun en [[filosofi]].{{tr}}

I motsetning til [[legalismen]] fremmer konfusianismen et syn på mennesker som gode og spesielt hvis de har et godt forbilde.{{tr}} Dette forbildet kaller Konfutse det edle mennesket ''junzi'', og i ''[[Samtaler]]'' bruker han et kjent bilde på hvordan dydige herskere også gjorde undersåttene dydige.{{tr}} «Det edle menneskets dyd er som vinden, og de små menneskenes dyd er som gresset. Når vinden blåser over gresset, må det bøye seg.»{{tr}} På spørsmålet så om hvorfor dynastier gikk til grunne og nye reiste seg, var Konfutses svar at himmelen reagerte på herskernes indre moralske egenskaper.{{tr}} Løsningen på kaoset som [[de stridende staters tid]] brakte med seg var å styrke herskernes moralske dyd. For hvis myndighetene var moralsk dydige ville dette fungere som et forbilde og resten av folket som også ville bli moralsk dydige.{{tr}}

Det ble ikke noe blest og berømmelse rundt Konfutse før etter hans død, men etterhvert skulle hans tanker gjennomsyre hver fiber av det kinesiske samfunnssystem.{{tr}} Ville man inneha regjeringsposter var det forutsatt at man hadde kjennskap til de Konfusianske klassiske verker, og mange konfusianske tanker rislet ned til de brede befolkningslag i form av ordtak og fyndord.{{tr}}

[[Fil:Qufu 2009 1249.jpg|thumb|Fra [[Konfucius' tempel i Qufu]], bygget på 400-tallet]]

Etter de kjempende staters tid gikk imidlertid staten [[Qin (stat)|Qin]] i ca. [[221 f.Kr.]] ut som seierherre, samlet [[alt under himmelen]] og gjorde [[Qin Shi Huangdi]] til Kinas første [[keiser]]. Dette dynastiet valgte den strenge lov og straff-ideologien [[legalisme]] til statsideologi, brente alle bøker som stred mot legalismens prinsipper og henrettet lærde som kunne forventes å utgjøre en trussel mot dynastiet. Paradoksalt nok varte [[Qin-dynastiet]] svært kort, og allerede i 206 f.Kr. regner vi at [[Han-dynastiet]] overtok makten i [[Kina]].{{tr}} Det var under dette dynastiet konfusianismen gradvis ble inkludert i statsideologien på bekostning av legalistisk ide. Mannen som først og fremst har æren for det er den lærde [[Dong Zhongshu]] som tjente to mektige fyrster i et forent Han-Kina.{{tr}} Dong Zhongshu utviklet konfusianismen på en måte som gjorde at ideene kunne brukes til å legitimere det nye dynastiet i Kina.{{tr}} Undervisningen av Konfusianske tanker ble grunnleggende for utdannelsen av embedsverket, og slik vedvarte det nesten helt til [[Qing-dynastiet]]s fall i 1911.  På [[600-tallet|600-]] og [[700-tallet]] ble det reist templer til ære for Konfutse og hans opprinnelige disipler. Under [[Song-dynastiet]] ble det Konfusianske skrift ''Analektene'' grunnlaget for all undervisning.{{tr}}

==Konfusianismen preger arkitekturen ==
[[Fil:Beijing-Konfuziustempel Kong Miao-22-gje.jpg|thumb|[[Konfuciustempelet i Beijing]], bygget på 1300-tallet]]
{{utdypende|Konfuciustempel}}
Konfusiansk tenkning vektlegger orden og hierarki, noe som også kjennetegnes ved byggverkene: [[Den kinesiske mur]] fra 214 f.Kr. og senere, [[Himmelens tempel]] fra 1420, [[Sør-Pagoden]] fra 117 e.Kr. og [[Det keiserlige palass]] fra 1407&ndash;1420.{{tr}}

Konfuciustempler inneholder ofte en [[Shenzhupai|åndetable]] dedisert til Konfutse.<ref>{{kilde www
| url=http://factsanddetails.com/china/cat3/sub9/entry-5560.html
| tittel=CONFUCIAN TEMPLES 
| utgiver=factsanddetals.com
| besøksdato=9. mai 2019}}</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="Yao2000_38_47">[[#Yao2000|Yao 2000]], side 38-47</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Grimnes, Øhren, Eriksen (2008): ''Tidslinjer 2'' – Aschehoug.
* Wm. Theodore de Bary: ''Sources of Chinese Tradition'', Volume 1, Columbia University press, 1999
* [[Homer H. Dubs]]: *«The Victory of Han Confucianism», i ''Journal of the American Oriental Society'' 58 (1938): 435-39.
* Patricia Buckley Ebrey: ''Chinese Civilization A Sourcebook'', The free press, 1981
* Kenneth Hammond: ''From Yao to Mao: 5000 Years of Chinese History'', The Teaching company, (lydbok)
* [[Torbjörn Lodén]]: ''Rediscovering Confucianism – a major philosophy of life in East Asia'', 2006.
* Rhoads Murphey: ''A history of Asia'', University of Michigan, 2003
* [[Paul A. Rule]]: «Confucianism», i ''Essays on Religious Traditions of the World'', Melbourne (Helen Vale Foundation) 1972.
* Paul A. Rule: «The Confucian Interpretation of the Jesuits», i ''Papers on Far Eastern History'' 6 (1972) 1-61.
* Paul A. Rule: «The Many Faces of Confucius», i ''Journal of History for Senior Students'' 8, 1977, 1-10.
* Paul A. Rule: «Naming the Way – Chinese Philosophy and Religion» i ''Civilizations of Asia'' red. Joan Anderson, Melbourne (ABC Radio) 1978.
* Paul A. Rule: «Neo-Confucianism: Theism, Atheism or Neither?» i ''Identity Issues and World Religions'', red. V.C. Hayes, Bedford Park, S.A. (Australian Association for the Study of Religions) 1986, 135-144.
* Paul A. Rule: «Was Confucius a Taoist?», i ''Journal of the Oriental Society of Australia'' 22/23 (1990–1991), 146-155. 
* Paul A. Rule: «Does Heaven Speak? Revelation in the Confucian and Christian Traditions», i S. Uhalley, Jr. & Xiaoxin Wu, (red.): ''China and Christianity: Burdened Past, Hopeful Future'', Armonk, New York:M.E. Sharpe 2001, 63-79, 364-371.
* Paul A. Rule: «The Jesus of the "Confucian Christians" of the seventeenth century», i Roman Malek (red.): ''The Chinese Face of Jesus Christ'', Vol. 2, (Sankt Augustin: Institut Monumenta  Serica/China-Zentrum, 2003), 499-516.
*{{Kilde bok
  | ref=Yao2000
  | forfatter=Yao, Xinzhong
  | utgivelsesår=2000
  | tittel=An Introduction to Confucianism (Introduction to Religion) 
  | forlag= Cambridge University Press, 13. februar 2000
  | isbn=0-521-64312-0 |id=ISBN 978-0-521-64312-2
}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.love.is/roald/konfusianisme.htm Konfusianisme &ndash; innføring i emnet ved Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø, av Roald E. Kristiansen] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/konfusianisme.htm |date=20051216093348 }}
* [https://web.archive.org/web/20060518103822/http://eawc.evansville.edu/anthology/analects.htm Analektene (flere forfattere)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konfusianismen| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]