Redigerer Kompanjong-kavaleriet

[[Fil:Macedonian Army Thessalian.jpg|thumb|right|250px|[[Thessalia]]nsk kavalerist med boiotisk hjelm, relieff på Aleksanders sarkofag.]]
'''Kompanjong-kavaleriet''' ([[gresk]]: ἑταῖροι, ''hetairoi'', «kompanjongene» eller «følgesvennene»)<ref name="oxford">[http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/oi/authority.20110803095933918 «Hetairoi»], ''Oxford Index'' (betalingsmur)</ref> henviser til et elitekavaleri i den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] [[Makedonias hær|hæren]] fra tiden til [[Filip II av Makedonia|Filip II]] og som oppnådde sin største prestisje under hans sønn [[Aleksander den store]]. De ble ansett som det beste [[kavaleri]]et i [[Antikken|den antikke verden]],<ref>[[Diodorus Siculus]], [[Arrianos]]</ref> og det første kjente [[sjokkavaleri]], selv om det er et langt senere begrep,<ref>Avledet fra det tyske ''stoßtrupp''</ref> med den hensikt å angripe for å trenge gjennom fiendens forsvarslinjer.

== Etymologi ==
Navnet på den militære enhet, kompanjong-kavaleriet, er avledet av betegnelsen ''hetairoi'', de som sto nær kongen (kompanjongene eller følgesvennene). ''Hetairoi'' kunne være medlemmer av det makedonske adelen eller hvilken som helst person av gresk opprinnelse som hadde tillit og vennskapet til den makedonske kongen.

Personlig status ved det makedonske hoff var definert ved forholdet eller vennskapet til kongen. ''Hetairoi'' var først en elite ettersom de var kongens venner eller følgesvenner. De fungerte både som hans rådgivere og statsmenn som kongens eget kavaleri. Etter hvert som staten vokste og ble større, således vokste også antallet følgesvenner. Under Filip II, ca 340 f.Kr., var det rundt 800 av dem, i prinsippet personlig utvalgt av kongen. Med større antall kunne ikke alle stå kongen like nært; et utvalg av disse fungerte som kompanjonger, nære følgesvenner, som både fungerte som personlige rådgivere og som den nærmeste livvakten, og således fungerte som et primitivt statsråd.<ref name="oxford"/>

Betegnelsen ''hetairoi'' ble derimot benyttet av antikkens forfattere både om kongens hoffolk, følgesvenner, det være seg rådgivere, gjester og de hærførere som hadde største tillit. Tidvis er det uklart hvilke type ''hetairoi'' eller følgesvenn som menes, om det er en ved hoffet eller en kavalerist.<ref>Dąbrowa, Edward (2013): [https://books.google.no/books?id=HYCIAgAAQBAJ&pg=PA132&lpg=PA132&dq=hetairoi&source=bl&ots=Js6h_71CZV&sig=DM7yN2goaSI-OtZiILfEIyT951w&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiutvugsPjJAhXHiywKHRGxAtg4ChDoAQhBMAk#v=onepage&q=hetairoi&f=false ''The Greek World in the 4th and 3rd Centuries BC''], Wydawnictwo UJ, s. 132</ref>

[[Hetairideia]] (gresk: Ἑταιρίδεια) var en festival hvor det hellige forholdet som knyttet kongen og hans kompanjonger sammen ble feiret.<ref>Adams, Winthrop Lindsay (2004): ''Alexander the Great: Legacy of a Conqueror''. ISBN 0-321-08617-1. s. 8</ref> [[Evripides]], den feirede athenske dramatikeren, ble æret som en ''hetairos'' av den makedonske kong [[Arkelaos I av Makedonia|Arkelaos]].<ref>Fine, John V. A. (1983): ''The ancient Greeks: A Critical History''. ISBN 0-674-03314-0. s. 612</ref> De kongelige venner (''filoi'') eller kongens følgesvenner (''basilikoi hetairoi'') ble navngitt for livet av kongen blant det makedonske aristokrati.

Utvalgte kompanjonger, ''hetairoi'', utgjorde elitestyrkene for kongen, og et utvalg av disse fungerte også som hans livvaktstyrke, ''somatophylakes''. Livvakten besto av sju utvalgte menn, trukket fra den makedonske adelen, som også holdt framskutte posisjoner som hærførere eller offiserer. Under Aleksander var mange av disse følgesvenner som han hadde vokst opp sammen med.<ref>Lendering, Jona [http://www.livius.org/so-st/somatophylax/somatophylax.html «Bodyguards (Somatophylakes)»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/so-st/somatophylax/somatophylax.html |date=20160521004021 }}, ''Livius''</ref>

== Kavaleriets utstyr ==
Kompanjong-kavaleriet ville få de beste hestene og de beste våpnene som var tilgjengelig. På Aleksanders tid ville være av dem bære en ''[[xyston]]'' (ξυστόν), [[spyd]] eller kastespyd, og bar anatomisk [[kyrass]] av bronse<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kyrass&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Kyrass»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Bokmålsordboka''</ref> eller [[linothorax]] (brystharnisk, antagelig av lettere materiale som lær), skulderplater og [[boiotisk hjelm]], men benyttet ikke [[skjold (beskyttelse)|skjold]].<ref>Lonsdale, David J. (2007): ''Alexander the Great'', s. 40</ref> En ''[[kopis]]'' (κοπίς), et buet, flengende [[sverd]], eller en ''[[xiphos]]'' (ξίφος), et rett sverd for å kutte og stikke, ble også benyttet for nærkamp. Hver hest var også delvis beskyttet.

== Kamp og taktikk ==
Kompanjong-kavaleriet ble brukt sammen med Aleksanders [[makedonske falanks]]. Falanksen ville holde fienden på plass og så ville kompanjong-kavaleriet angripe fienden på flanken. Aleksander ville lede angrepet med sitt kavaleri, vanligvis i kileformasjon. Disse troppene ville også beskytte flankene til den makedonske linjen i slag. Som tungt kavaleri var kompanjongene Aleksander den stores viktigste arm i slag.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Fuller, John Fredrick Charles (2004): [http://books.google.com/books?id=xWFp7RJDj2sC&client=firefox-a ''The Generalship of Alexander the Great'']. Da Carpo Press. ISBN 978-0-306-81330-6.
* Hammond, Nicholas G. L. (1998): «Cavalry Recruited in Macedonia down to 322 BC.» i: ''Historia: Zeitschrift fur Alte Geschichte'' '''47''' (4): s. 404–425. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4436520 4436520].
* Lonsdale, David J. (2007): [http://books.google.com/books?id=K0iHZJXjg_cC ''Alexander the Great: Lessons in Strategy'']. Routlidge. ISBN 978-0-415-35847-7.
* Sage, Michael M. (1996): [http://books.google.com/books?id=CsCAGNUURUoC ''Warfare in Ancient Greece'']. Routlidge. ISBN 978-0-415-14355-4.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kavaleri]]
[[Kategori:Antikkens Makedonia]]
[[Kategori:Militæret i antikkens Hellas]]