Redigerer Kommunikasjonssatellitt

{{opprydning}}
En '''kommunikasjonssatellitt''' er en [[kunstig satellitt]] plassert i bane rundt for å sørge for [[telekommunikasjon]].

De største formidler titusenvis av telefonsamtaler og flere titalls TV-sendinger samtidig mellom bakkestasjoner (også kalt jordstasjoner) gjerne i forskjellige verdensdeler. Moderne, store  kommunikasjonssatellitter er ofte designet for levetider på 15 år. Prisen for en slik ligger på 100-150 millioner dollar, og kan være enda høyere. Det finnes rundt et par hundre kommunikasjonssatellitter i bruk, fordelt på mange titalls serier, f.eks:

*[[Intelsat]]
*[[Inmarsat]]
*[[Telestar]]
*[[PanAmSat]] 

Den aller første kommunikasjonssatellitten, [[Echo 1]], ble skutt opp i [[12. august]] [[1960]].<ref>http://www.space.com/8973-1st-communication-satellite-giant-space-balloon-50-years.html</ref>

Praktisk talt samtlige store kommunikasjonssatellitter kretser i [[geostasjonær bane]]. De fleste eies av private selskap.

== Mobiltelefonsatellitter ==
I siste halvdel av [[1990-årene]] startet utvikling av en egen kategori kommunikasjonssatellitter, som kan betegnes som «mobilbasestasjoner i verdensrommet». Disse formidler telefonsamtaler direkte mellom håndholdte mobiltelefoner. Noen av disse systemene består av store konstellasjoner (grupper) av satellitter, men enkeltsatellittene er mindre enn konvensjonelle kommunikasjonssatellitter. De kretser også i mye lavere baner enn de store kommunikasjonssatellittene. Hensikten er fullstendig ([[Iridium]]) eller tilnærmet ([[Globalstar]]) global mobildekning, selv midt i [[Stillehavet]], [[Amazonas]]jungelen, [[Antarktis]], [[Sibir]] eller [[Sahara]].

* Iridium (66 operative satellitter i 780 km høye polbaner)
* Globalstar (50-talls satellitter i ca. 1 400 km høye baner)
* [[Orbcomm]] (minisatellitter, lave baner, kun tekstmeldinger)

Selskapene bak alle disse systemene gikk konkurs, da man ikke klarte å verve tilstrekkelig antall abonnenter til å få dekket inn kostnadene ved å bygge dem ut (ca. 5 milliarder dollar for Iridium). De ble kjøpt opp og er i dag likevel i bruk, men med nye eiere.

*[[Thuraya]]: To mobiltelefonsatellitter i geostasjonær bane, hvilket gir en liten, men merkbar forsinkelse under samtaler. Dekker «bare» rundt 100 land.
*[[Inmarsat M]]. Egentlig maritim, geostasjonær kommunikasjonssatellitt, men man kan benytte «mobiltelefoner» i stresskoffertstørrelse fra mesteparten av verden gjennom Inmarsat-systemet.

== Referanser ==
<references/>


{{Kunstige_satellitter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radioteknikk]]
[[Kategori:Kommunikasjonssatellitter| ]]