Redigerer Kommensialisme

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Kommensialisme''' er en form for [[biologi]]sk [[symbiose|samliv]] der den ene parten drar fordel av samlivet, mens den andre parten verken blir påvirket positiv eller negativ. Ordet kommer fra [[latin]] ''com mensa'' som betyr «deler et bord», og ble først brukt for å skildre måten mange dyr nyttegjør seg av andre dyrs matoverskudd, t.d. [[åtselseter]]er som venter til [[predator]]en er ferdig med byttet sitt før de forsyner seg. 

== Ulike slag kommensialisme ==
[[Fil:Pagurus_bernhardus.jpg|200px|thumb|right|Eremittkreps]]
=== Transport ===
Mange [[organisme]]er fester seg til andre organismer for å komme seg fra en plass til en annen. Denne formen for kommensialisme omfatter i hovedsak [[leddyr]], t.d. midd på [[insekter]], [[bokskorpion]]er på [[pattedyr]] og [[tusenbein]] på [[fugl]], men er også kjent fra [[virveldyr]] som sugefisk.

Dyr som blir funnet på andre organismer uten at de gjør skade, blir kalt for ''foretiske'' dyr.

=== Husly ===
Når en organisme lever i en annen organisme uten å gjøre skade, kalles for ''inkvilin''. Et eksempel på et slikt dyr er [[hakkespett]]en, fordi denne fuglen lever inne i et hull i et tre. Eller ulike planter som vokser på trær. 

=== Metabiose ===
En indirekte form for kommensialisme blir kalt for metabiose. Disse dyrene drar fordel av en annen organisme etter at den har dødd. Et godt eksempel på dette er [[eremittkreps]]en, som lever i skall fra døde [[snegle]]r.

== Kritikk av begrepet ==
Noen biologer mener at tette bånd mellom to organismer nødvendigvis må ha en positiv eller negativ virkning på begge partene, og at organismene er enten [[Mutualisme (biologi)|mutualistiske]] eller [[parasitt]]iske på en måte som ikke enda er oppdaget. 

== Se også ==
* [[Mutualisme (biologi)|Mutualisme]]
* [[Parasittisme]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologi]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Mikrobiologi]]