Redigerer Komiteen til utredning av forholdet mellom automobiler og jernbaner

[[Fil:Hølen_Roadsign.JPG|miniatyr|[[Veiskilt]] ca 1928.{{Byline|Chris Nyborg}}]]
'''Komiteen til utredning av forholdet mellom automobiler og jernbaner''', også kalt bil-bane-komiteen, var en komité som ble nedsatt etter at [[Veidirektør]] [[Andreas Baalsrud]]  hadde lagt fram sin veiplan for Stortinget i 1926. Oppdraget var å utrede forholdet mellom jernbane og vei, og om veiutbygging burde få økte bevilgninger på bekostning av skinnegående transport. Resultatet ble at komitémedlemmene delte seg i to, og skrev hver sin innstilling. 
	
=== Sammensetningen ===
Andreas Baalsrud hadde vært veidirektør siden 1919, og i sitt virke hadde han blitt overbevist om at biler og biltrafikk måtte bli et fremtidig fokusområde.{{Sfn|Nygaard|s=111}} Komiteen bestod av ni medlemmer. Utover veidirektør Baalsrud var det fylkesmannen i Rogaland Thorvald Andreas Larsen, distriktssjefen for NSB i Trøndelag Nils Hartvig Ruud, [[Ole Martin Lappen]], en tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene, ordføreren i Flåm Ivar Sævartveit, ordføreren i Tønsberg Odd Nerdrum og stortingsrepresentantene [[Worm Darre-Jenssen]] og Otto Svenkerud fra Høyre. Komiteen ble ledet av [[Tørris Heggelund]], høyremann på Stortinget og medlem av [[Jernbanekomiteen]].{{Sfn|Nygaard|s=124}}

=== Forhandlingene ===
Det oppstod raskt uenighet innad i komiteen. Det store problemet hadde med forholdet mellom jernbane- og rutebiltrafikk. Her synes det å fremgå at flertallet av komiteens medlemmer var engstelige for at rutebilene skulle utkonkurrere togene, og argumenterte i henhold til ideologi i stedet for fakta.{{Sfn|Bjørnland|s=145}} Rutebil var den mest økonomiske transportformen på kortere distanser, det vil si opp til 70&nbsp;km, etter Baalsruds beregninger. Ved ytterligere bevilgninger til veiutbygging kunne denne distansen økes opp mot 100&nbsp;km.{{Sfn|Nygaard|s=125}} Baalsrud var naturlig nok en forkjemper for økte bevilgninger til veiutbygging, men i komiteen var han del av et mindretall sammen med Darre-Jenssen, Nerdrum og Svenkerud.{{Sfn|Nygaard|s=124}}

===Innstillingen===
Komiteen kom med sin innstilling i april 1928. Denne bar preg av uenighetene som hadde rådet i utvalget. De to fraksjonene var uenig helt ned til premissene for komiteens arbeidsoppgave. Mindretallet, med Andreas Baalsrud i spissen, mente at flertallet brukte til dels selektive tall og strekninger som grunnlag for sin konklusjon. I tillegg til dette var noen av utregningene opptil seks år gamle, og ikke lenger representativ for hverken jernbanens eller rutebiltrafikkens situasjon på slutten av 1920-tallet.{{Sfn|Nygaard|s=124}} Innstillingen ble derfor todelt. De som kan anses for å ha hatt en ideologisk tilknytning til jernbanen var i flertall, mens mindretallet fremstår som den gruppen som baserte seg på utredninger og fakta.{{Sfn|Bjørnland|s=144}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
 | forfatter = Bjørnland, Dag
 | tittel = Vegen og samfunnet
 | år = 1989
 | forlag = Vegdirektoratet 
 | sted=Oslo 
 | url = http://www.nb.no/nbsok/nb/4455797cf7b60cab488a5cdee01c4079?index=2#0
 | ref = {{SfnRef|Bjørnland}}
}}

*{{Kilde bok
 | forfatter = Nygaard, Pål
 | tittel = Store drømmer og harde realiteter, veiutbygging og biltrafikk i Norge, 1912–1960
 | år = 2014
 | forlag = Pax 
 | sted = Oslo 
 | ISBN =978-82-530-3751-6
 | ref = {{SfnRef|Nygaard}}
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren]]
[[Kategori:Norsk jernbanehistorie]]
[[Kategori:Veier i Norge]]
[[Kategori:Veitransport]]