Redigerer Kolstadfoss

{{infoboks geografi|zoom=12}}
'''Kolstadfoss''' er en foss med fall på to og en halv meter mellom [[Setten]]s vestlige arm og [[Mjermen]].<ref name="løwe47">Løwe, Gunn Cathrine s. 47</ref>

[[Fil:Kolstadfoss.jpg|left|thumb|300px|Kartet er fra kulturminneplan [[Aurskog-Høland]] kommune.]]
[[Fil:Askeladden og de gode hjelperne 1.jpg‎|thumb|left|300px| Fra Askeladden og de gode hjelperne: «Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt tale om et skib som gikk like fort til lands som til vanns; så vilde også han ha et slikt et, og til den som kunne bygge det, lovte han ut kongsdatteren og halve kongeriket, og det lyste han op på kirkebakkene hele landet over»]]

Ved Kolstadfoss var det bygget både dam og lenser før 1760. Kolstadfoss var et knutepunkt for tømmerfløting på [[Setten]]. Alt tømmer som skulle fra [[Hvervselva|Hvervsviken]] og nedover [[Mjermen]] måtte forbi fossen.<ref name="løwe52">Løwe, Gunn Cathrine s. 52</ref> Demningen ble først og fremst bygget for fløtingen, men ga også grunnlag for kvern og sag. I 1819 var begge deler ved Kolstadfoss.<ref name="løwe53">Løwe, Gunn Cathrine s. 53</ref> Fra [[Hvervselva|Hvervsviken]] ble tømmeret slept av en tømmerbåt over [[Setten]] og til [[Mjermen]]. Slepebåten «Mjølner» ble bygget i 1892 og kunne gå «like godt på land som til vanns». Ved Kolstadfoss måtte båten gå et kort stykke over land, mens tømmeret gikk gjennom den smale elven over til [[Mjermen]]. En skinnegang ble anlagt tvers over et lavt eid, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin<ref>{{Kilde artikkel| forfatter= Nekrolog | tittel= Dødsfall | publikasjon= Aftenposten, morgen | språk= | utgivelsesår= | dato= 20.11.1943| utgave= | side=5 | url=| kommentar= Konstruert av verkseier O. O. Brevig (1854–1943); «båten kunne ved egen kraft og ved en sindig konstruksjon gå over land de 200 meter fra Setten til Mjermen»}}</ref> trakk den over eidet og ned på den andre siden.<ref name="løwe53" /><ref name="kultur">Kulturminneplan del 3, punkt 4.2.60</ref> Ombord på «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var flaskehalser der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.<ref name="løwe53" />

Skinnegang etter båtbane og rester etter tømmerrenne er i gjeldende kommuneplan avsatt til [[LNF-område]]. Begrunnelse for vern var at restene etter båtbanen ved Kolstadfoss er unik i både regional og nasjonal sammenheng. I en stor skogkommune som Aurskog Høland er det viktig å bevare minner etter denne næringsveien.<ref name="kultur" />

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* {{Kilde bok | forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd|utgivelsesår= 1999|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog| utgave= 1| utgivelsessted= Aurskog| forlag= Aurskog- Høland kommune| isbn= 82-995118-01| språk= norsk| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}
* {{Kilde www|url= http://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel3.pdf|tittel= Kulturminneplan del 3|besøksdato= 2017-07-22|forfatter= Aurskog- Høland kommune}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Navigasjonsboks Sootkanalen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fløting i Haldenvassdraget]]
[[Kategori:Aurskog-Hølands geografi]]
[[Kategori:Byggverk i Aurskog-Høland]]
[[Kategori:Severdigheter i Akershus]]
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]