Redigerer Kolrosing

[[Fil:Skje, Norsk Folkemuseum, NFSA.0294J.jpg|mini|Samisk skje med kolrosing i rødt. Skjeen er datert 1889 og kommer fra [[Namsskogan]] i [[Trøndelag]]. Lengde 15 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, [[Norsk Folkemuseum]], NFSA.0294J.]]
[[Fil:Øse, Norsk Folkemuseum, NF.1897-0400.jpg|mini|Øse av tre datert 1828. Øsen er dekorert med kolrosing på skaftet og er kommet fra [[Kråkstad]] i [[Nordre Follo]] kommune i [[Viken (fylke)|Viken]]. Lengde 22,7 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, [[Norsk Folkemuseum]]. NF.1897-04000.]]
'''Kolrosing''' er en dekorteknikk som er brukt og stadig brukes på gjenstander av tre eller bein eller horn. Mønsteret risses inn i gjenstanden med en knivspiss før man så smører på et fargestoff som fester seg i de rissede strekene slik at mønsteret kommer tydelig fram. Navnet har sammenheng med at man tidligere brukte kull blandet med dyrefett som fargestoff. I dag bruker man olje tilsatt fargestoff, og finmalt furubark gir en mørkebrun, jevn strek.<ref>Berg (1993) s. 32 -34.</ref>

Kolrosing har vært brukt en del i norsk folkekunst til dekor på skjeer, øskjer, skrin og ikke minst på ski. Men hvis man ikke ser nøye etter, kan det være lett å forveksle kolrosing med dekor tegnet i tusj.

I samisk [[duodji]] brukes kolrosing særlig som dekor på skjeer, kniskaft, knivslirer, beltespenner og nålehus laget av reinsdyrhorn.

==Litteratur==
* Berg, Øivind (1993): ''Esker, skrin og skap fra husflid til kunsthåndverk.'' Oslo. ISBN 82-504-2023-3

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkekunst]]