Redigerer Kolonisering i antikken

[[Fil:AntikeGriechen1.jpg|right|350px|thumb|Middelhavet omtrent 500 f.Kr. Fønikiske byer er markert i gul, greske byer i rød, og andre byer i grå.]]
'''Antikkens kolonier''' var [[bystat]]er opprettet av en [[By|moderby]] (dens ''[[metropolis]]''), og ikke et større territorium. Forhold mellom en koloni og dens ''metropolis'' var ofte nært, og tok spesifikke former.<ref name="Martin2000">{{cite book| author = Thomas R. Martin| title = Ancient Greece: From Prehistoric to Hellenistic Times| url = http://books.google.com/?id=XTIBbtIYgscC| accessdate = 24. februar 2013| date = 1. august 2000| publisher = Yale University Press| isbn = 978-0-300-08493-1| page = 56| quote = ''...at their new location, colonists were expected to retain ties with their metropolis. A colony that sided with its metropolis's enemy in a war, for example was regarded as disloyal...'' }}</ref> Derimot, til motsetning den europeiske kolonisering i tidligmoderne tid, var antikkens kolonier ofte selvstendige og selvstyrende fra deres opprettelse.

==Egyptiske kolonier==
En [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] koloni opprettet syd i [[Kanaan]] dateres til litt før [[1. egyptiske dynasti|det første dynastiet]].<ref name="Brink1992">{{cite book| author = Naomi Porat| title = The Nile Delta in Transition: 4th.-3rd. Millennium B.C. : Proceedings of the Seminar Held in Cairo, 21.-24. October 1990, at the Netherlands Institute of Archaeology and Arabic Studies| url = http://books.google.com/?id=N3RyAAAAMAAJ| accessdate = 24. februar 2013| year = 1992| publisher = Van den Brink| isbn = 978-965-221-015-9| pages = 433–440| chapter = An Egyptian Colony in Southern Palestine During the Late Predynastic to Early Dynastic| editor = Edwin C. M. van den Brink }}</ref> [[Narmer]] fikk [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] keramikk produsert i Kanaan og eksportert til Egypt,<ref name="Naomi">Naomi Porat, "Local Industry of Egyptian Pottery in Southern Palestine During the Early Bronze I Period," i ''Bulletin of the Egyptological, Seminar 8'' (1986/1987), s. 109129. See also [http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/foreignrelations/1stdynegyppotsinpalestine.html University College London web post, 2000].</ref> fra regioner som [[Tel Arad]], [[En Besor]], [[Rafah]] og [[Tel 'Erani]].<ref name="Naomi"/> [[Skipsbygging]] var kjent for [[oldtidens egyptere]] så tidlig som 3000 f.Kr., og kanskje tidligere. [[Archaeological Institute of America]] melder<ref name="AIA">Ward, Cheryl. "[http://www.archaeology.org/0105/abstracts/abydos3.html World's Oldest Planked Boats] {{Wayback|url=http://www.archaeology.org/0105/abstracts/abydos3.html |date=20121119002030 }}", i ''[[Archaeology (magasin)|Archaeology]]'' (Volum 54, nummer 3, mai/juni 2001). [[Archaeological Institute of America]].</ref> at det tidligste daterte skipet — 75 fot langt, datert til 3000 f.Kr.<ref name="AIA2">Schuster, Angela M.H. "[http://www.archaeology.org/online/news/abydos.html This Old Boat]", Dec. 11, 2000. [[Archaeological Institute of America]].</ref> – kan muligens ha tilhørt [[Hor-Aha|faraoen Aha]].<ref name="AIA2"/>

==Fønikiske kolonier==
[[Fil:Ancient colonies.PNG|right|300px|thumb|Kart over fønikiske (rød) og greske kolonier (blå) omtrent [[550 f.Kr.]]]]
[[Fønikerne]] var den store [[handel]]smakten i [[Middelhavet]] ved starten av [[det første millenniet f.Kr.]] De hadde handelskontakt med oldtidens Egypt og Hellas, og etablerte kolonier så langt vest som dagens [[Spania]], ved [[Gadir]] (dagens [[Cádiz]]).

Fra Gadir kontrollerte fønikerne tilgangen til [[Atlanterhavet]], og handelsveiene til [[Storbritannia]]. De mest kjente og vellykkede fønikiske koloniene ble stiftet av bosettere fra [[Tyrus]] i 814–813 f.Kr., og kalt ''Kart-Hadasht'' (''Qart-ḥadašt'',<ref name="Carpio1992">{{cite book|author=Martín Lillo Carpio|title=Historia de Cartagena: De Qart-Ḥadašt a Carthago Nova / colaboradores: Martín Lillo Carpio ...|url=http://books.google.com/books?id=mEH6PgAACAAJ|accessdate=12. februar 2013|year=1992|publisher=Ed. Mediterráneo}}</ref> direkte oversatt «Ny by»),<ref name="Moscati2001">{{cite book|author=Sabatino Moscati|title=The Phoenicians|url=http://books.google.com/books?id=1EEtmT9Tbj4C&pg=PA48|accessdate=8. august 2013|date=Januar 2001|publisher=I.B.Tauris|isbn=978-1-85043-533-4|page=48}}</ref> kjent i historien som [[Kartago]]. Karthagenerne opprettet senere en egen koloni sørøst i Spania, [[Cartagena (Spania)|Nye Kartago]], som [[Den romerske erobringen av Hispania|ble erobret]] av deres erkefiende [[Romerriket|Rom]] og kalt ''Nova Carthago''.

Ifølge María Eugenia Aubet, [[arkeologi]]professor ved [[Universidad Pompeu Fabra]] i [[Barcelona]], så «er den tidligste tilstedeværelsen av fønikisk materiale i Vest dokumentert i området til oldtidsbyen [[Huelva]] i [[Spania]]... Den høye proporsjonen av fønikisk keramikk blant de nye materialene funnet i 1997 i Plaza de las Monjas i [[Huelva]] taler for en regelmessig tilstedeværelse av [[fønikere]] fra starten av det [[niende århundre f.Kr.]] Den nylige [[radiokarbondatering]]en fra de tidligste nivåer av [[Kartago]] plasserer opprettelsen av denne tyriske kolonien omtrent i årene 835–800 f.Kr., noe som samfaller med datoene oppgitt av [[Flavius Josefus]] og [[Timeus]] for byens stiftelse.»<ref name=Aubet2008>{{cite web|title=Political and Economic Implications of the New Phoenician Chronologies|url=http://www.upf.edu/larq/_pdf/AubtCrono.pdf|publisher=Universidad Pompeu Fabra|accessdate=24. februar 2013|author=Maria Eugenia Aubet|page=179|year=2008|url-status=dead|archiveurl=http://archive.wikiwix.com/cache/20130225084121/http://www.upf.edu/larq/_pdf/AubtCrono.pdf|archivedate=2013-02-25|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2013-02-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131211024112/http://www.upf.edu/larq/_pdf/AubtCrono.pdf|arkivdato=2013-12-11|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.upf.edu/larq/_pdf/AubtCrono.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-22 |arkiv-dato=2018-12-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226021005/https://www.upf.edu/larq/_pdf/AubtCrono.pdf |url-status=yes }}</ref>

==Greske kolonier==
{{Se også|Grekere i førromersk Gallia|Magna Graecia|Liste over greske byer i Trakia og Dakia}}
[[Fil:Greek colonies of the Euxine Sea Norwegian.svg|thumb|600px|Greske oldtidskolonier ved [[Svartehavet]], [[8. århundre f.Kr.|8.]] – [[3. århundre f.Kr.]]]]
I oldtidens Hellas ble kolonier av og til stiftet av beseirede folk, som forlot sine hjem for å rømme undertrykkelse og trelldom av en fremmed fiende, noen ganger som en oppfølger til sivil uro, da den tapende part i en fellesødeleggende strid dro for å danne nye byer et annet sted, noen ganger for å bli kvitt overskuddsbefolkning, og dermed unngå interne konvulsjoner, og noen ganger som et resultat av [[ostrakisme]]. I de fleste tilfeller derimot var motivasjonen å etablere og tilrettelegge for handelsforhold med fremmede land, og videre styrke moderbyens ([[gresk]]: ''metropolis'') velstand. Kolonier ble opprettet i [[Jonia]] og [[Trakia]] så tidlig som det [[8. århundre f.Kr.]]<ref name="HornblowerSpawforth2003">{{cite book| last1 = Hornblower| first1 = Simon| last2 = Spawforth| first2 = Antony| title = The Oxford Classical Dictionary| url = http://books.google.com/?id=flSVuAAACAAJ| accessdate = 24. februar 2013| year = 2003| publisher = Oxford University Press| isbn = 978-0-19-956738-6| page = 1515| quote = From the 8th century BC the coast of Thrace was colonised by Greeks. }}</ref>

Mer enn tretti greske bystater hadde flere kolonier rundt om Middelhavet, med [[Miletus]] mest aktiv med nitti kolonier på tvers av Middelhavet, fra Svartehavets kyster og Lilleasia i øst, til sydkysten av Den iberiske halvøy i vest, samt flere kolonier på Libyas kyst i Nord-Afrika,<ref name="Hammond1959">{{cite book|author=Nicholas Geoffrey Lemprière Hammond|title=A history of Greece to 322 B.C.|url=http://books.google.com/books?id=Y0FoAAAAMAAJ|accessdate=8. august 2013|year=1959|publisher=Clarendon Press|page=109}}</ref> fra det sene 9. til 5. århundre f.Kr.

Det var to lignende typer kolonier, en kjent som ''apoikia'' ([[gresk]]: ''ἀποικία''; [[pluralis|flertall]]: ''ἀποικίαι'', ''apoikiai'') og den andre som ''ἐμπόριov'' - ''[[Emporion (antikkens Hellas)|emporion]]'' (flertall: ἐμπόρια, ''emporia''). Den første typen var en gresk bystat i seg selv, den andre var en gresk handelskoloni.

De greske bystatene begynte å etablere kolonier rundt år 900<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/hd/angk/hd_angk.htm Ancient Greek Colonization and Trade and their Influence on Greek Art | Thematic Essay | Heilbrunn Timeline of Art History | The Metropolitan Museum of Art<!-- Bot generated title -->]</ref> – 800 f.Kr., først ved [[Al Mina]] på [[Syria]]s kyst, og det greske ''emporion'' Pithekoussai ved [[Ischia]] i [[Napolibukten]], begge etablert omtrent 800&nbsp;f.Kr. av [[Euboia#Antikken|euboianere]].<ref name="Fox2010">{{cite book| author = Robin Lane Fox| title = Travelling Heroes: In the Epic Age of Homer| url = http://books.google.com/?id=NZFM-TUwFxgC| accessdate = 24. februar 2013| date = 9. mars 2010| publisher = Random House Digital, Inc.| isbn = 978-0-679-76386-4| page = 131| quote = ''Robin Lane Fox undersøker de kulturelle tilknytninger og møter gjort av euboianske utforskere i det 8. århundre'' }}</ref>

To bølger av nye bosettere dro fra Hellas i overgangsfasen mellom [[De mørke århundrer i Hellas]] og starten på [[Arkaisk tidsperiode|Den arkaiske perioden]]: en tidlig på det 8. århundre f.Kr. og et nytt utbrudd av kolonisering i det 6. århundre f.Kr. Befolkningsvekst og tette levekår hjemme virker å være en ufullstendig forklaring, og den økonomiske og politiske dynamikken skapt av konkurranseånden mellom de ofte kongeløse, og nyintroduserte bystater, da de strevde etter å utvide deres økonomiske innflytelsessfære, virker å være det virkelige incentivet. Gjennom denne greske ekspansjonen blomstret bruken av mynter på tvers av [[middelhavslandene]].

Innflytelsesrike greske kolonier i Vest-Middelhavet – mange av dem i dagens [[Italia]] – var blant annet [[Kumae|Kyme]], [[Reggio Calabria|Rhegium]] (Rhegion) av [[Khalkis]] og [[Messina|Zankle]] (ca. 8. århundre f.Kr.), [[Syrakus]] av [[Korint]]/[[Tenea]] (ca. [[730-tallet f.Kr.|734 f.Kr.]]), [[Naxos (Sicilia)|Naxos]] av [[Khalkis]] (ca. 734 f.Kr.), [[Massalia]] (senere [[Marseille]] i [[Frankrike]], ca. 590-tallet f.Kr.|598 f.Kr.) og [[Agde|Agathe]] (kort tid etter [[Massalia]]) av [[Fokaia]], [[Velia|Elea]] (Italia) og [[Empúries|Emporion]] (dagens [[Spania]]) av Fokaia/Massalia (ca. 540-tallet f.Kr.|540 f.Kr. og tidlig 6. århundre f.Kr.), [[Antibes|Antipolis]] (dagens [[Frankrike]]) av [[Akhaia]], [[Aléria|Alalia]] ([[Korsika]]) av Fokaia/Massalia (ca. 545 f.Kr.) og [[Kyrene]] ([[Kyrenaika]], dagens [[Libya]]) av [[Santorini|Thera]] (762/61 og 632/31 f.Kr.).

[[Grekere i førromersk Krim|Grekere koloniserte også]] dagens [[Krim]] ved [[Svartehavet]]. Blant de mange bosetningene de etablerte der var byen [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Chersonesos]], ved dagens [[Sevastopol]].<ref>{{cite web|url=http://www.chersonesos.org/?p=index&l=eng|work=National Preserve of Tauric Chersonesos|accessdate=7. april 2014}}</ref>

Den utbredte greske koloniseringen ble bemerket av [[Cicero]], som noterte seg at «det var som en gresk frynse hadde blitt vevet om barbarenes kyst.»<ref>Cicero, ''De republica'', ii, 9</ref>

Flere formler ble generelt fulgt i de hellige og høytidelige tilfellene da en ny koloni skulle gjøre avreise. Hvis en gresk by sendte ut en koloni ble et [[orakel]], særlig et som [[Oraklet i Delfi]], nærmest alltid konsultert på forhånd. Noen ganger ble visse samfunnsklasser bedt om å ta del i foretakene; noen ganger ble én sønn valgt ved loddtrekning fra hver husstand hvor det var flere sønner, og fremmede som ytret ønske om å delta fikk det. En person av utmerkelse ble valgt til å lede emigrantene, og legge til rette for foretaket. Det var vanlig å hedre oppretterne av disse koloniene, etter deres død, som helter. Litt av den hellige ild ble tatt fra det offentlige ildstedet i [[Prytaneis|Prytaneum]], hvorfra den nye byens ildsted fikk sin ild. Og, akkurat slik hvert individ hadde sitt eget private helligdom, opprettholdt det nye samfunnet tilbedelsen av de fremste hjemlige guder, og kolonien sendte ambassadører og votivgaver til moderbyens hovedfestivaler i flere århundrer etter opprettelse.

===Forholdet mellom koloni og ''metropolis''===
Forholdet mellom koloni og moderby, kjent som ''metropolis'', ble sett på som et av gjensidig affeksjon. Enhver uenighet som oppstod ble løst med fredelige midler når mulig, og krig ble kun ansett som tilgivelig i de mest ekstreme tilfeller av nødvendighet. Det er verdt å merke seg at [[Peloponneskrigen]] var delvis forårsaket av uenighet mellom [[Korint]] og hennes koloni [[Korfu|Korkyra]] ([[Korfu]]). Grunnleggelsescharteret inneholdt generelle bestemmelser for ordninger av saker i kolonien, og noen spesielle lovfestninger. Moderbyens grunnlov ble som regel tatt i bruk av kolonien, men den nye byen var politisk uavhengig. Den «hellige ild» til metropoliset ble bevart et spesielt sted for å minne om de felles båndene. Hvis kolonien sendte ut en ny koloni selv ble moderbyen som regel konsultert, eller ble hvert fall spurt om å stille med en leder. Ofte, for å vise hengivenhet til de forskjellige metropolitiske allianser opprettet på det greske fastland, og av religiøse årsaker, ville kolonier betale tributt i religiøse sentre, som [[Delfi]] i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], eller [[Delos]].<ref>{{cite web |url=http://www.perseus.tufts.edu/cl135/Students/Maria_Daniels/colonies.html |title=Ancient Greek colonies &#124; 5.97 &#124; Maria Daniels |publisher=Perseus.tufts.edu |date= |accessdate=5. mai 2009 |archive-date=2009-03-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090313015904/http://www.perseus.tufts.edu/cl135/Students/Maria_Daniels/colonies.html |url-status=yes }}</ref>

[[Klerukh]]ene (κληροῦχοι, ''klêrouchoi'') dannet en spesielle klasse av greske kolonister: hver ble tildelt et eget landstykke (κλῆρος, ''klêros'') på plassen de ble gitt. Handelsfabrikker som ble satt opp i fremmede land, som i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], var litt annerledes enn de vanlige koloniene, og medlemmene beholdt retten til bopel i deres eget fedreland, og de begrenset seg selv til sitt eget kvarter i den fremmede byen.

==Romerske kolonier==
{{Hoved|Colonia}}
[[Fil:Romancoloniae.jpg|thumb|400px|right|Kartet viser i rødt romerske kolonier i [[Nord-Afrika]] opprettet av keiser [[Augustus]]]]
Det var en gammel skikk i oldtidens Italia å sende ut kolonier for å sikre nye erobringer. [[Den romerske republikk|Romerne]], uten en [[stående armé]], pleide å bosette grupper av egne borgere i erobrede byer som en form for [[garnison]]. Disse gruppene ville bestå delvis av romerske borgere, ofte opp mot 300, og en større del av mennesker fra [[Det latinske forbund]]. Den tredje delen av de erobrede områdene ble gitt over til bosetterne. Disse ''coloniae civium Romanorum'' («kolonier av romerske borgere») ble spesielt ment for å sikre de to kystene til [[Italia]], og ble dermed kalt ''coloniae maritimae''. ''Coloniae Latinae'', hvorav det var langt flere, tjente samme hensikt på fastlandet.

Ansvaret for å lede kolonistene og grunnlegge bosetningen ble gitt til en kommisjon av vanligvis tre medlemmer. Disse mennene fortsatte å stå i et forhold som «patron»er (''patroni'') til kolonien etter dens stiftelse. Kolonistene entret den erobrede byen i en militær rekke, bak faner, og grunnleggelsen ble feiret med spesielle høytideligheter. ''Coloniae'' var fritatt skatt, og hadde [[Romersk grunnlov|deres egen grunnlov]], en kopi av den romerske, og valgte fra egne rekker deres [[Romersk senat|senat]] og andre statsoffiserer. Til denne grunnloven måtte de opprinnelige innbyggerne underlegge seg. ''Coloniae civium Romanorum'' beholdt [[romersk borger]]skap, og ble fritatt fra militærtjeneste, da deres posisjon som utposter ble ansett som tilsvarende. Medlemmene av ''coloniae Latinae'' tjenestegjorde blant ''[[socii]]'', de allierte, og hadde såkalt ''[[ius Latii]]'' eller ''Latinitas'' («[[Latinerrett]]»). Dette sikret dem rettigheten til å skaffe eiendom, konseptet ''commercium'', og retten til å bosette seg i Roma, samt muligheten til å bli romersk statsborger under visse betingelser (selv om disse rettighetene ble begrenset gjennom tidens løp).

Etter [[Tiberius Gracchus|Gracchi]]s tid mistet koloniene deres militære karakter. Kolonisering ble etterhvert ansett som en måte å forsyne de fattigste klassene av [[plebeier]]e. Etter [[Sulla]]s tid ble det brukt som en måte for å gi land til veteransoldater. Retten til å grunnlegge kolonier ble tatt vekk fra folket av [[Julius Cæsar]]. og gikk deretter inn i hendene til [[Liste over romerske keisere|de romerske keisere]], som brukte det hovedsakelig i [[romerske provinser|provinser]] utelukkende for å grunnlegge militærbosetninger, særlig gjennom den gamle ideen om å sikre erobrede områder. Det var kun i usedvanlige saker at provinsielle kolonier opplevde skatteunntak slik gitt til de i Italia.

== Se også ==
* [[Klassisk demografi]]
* [[Liste over oldtidsbyer i Trakia og Dakia]]
* [[Liste over oldtidsbyer i Illyria]]
* [[Alexandria (andre betydninger)]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Ancient History Encyclopedia [http://www.ancient.eu/Greek_Colonization Gresk kolonisering (engelsk)]
* [http://learningobjects.wesleyan.edu/greek_colonies/ Kart over greske kolonier mellom 9. – 6. århundre f.Kr.] {{Wayback|url=http://learningobjects.wesleyan.edu/greek_colonies/ |date=20150916112429 }}
* [https://web.archive.org/web/20120831060912/http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak/ ''The Roman Law Library'' av Professor Yves Lassard og Alexandr Koptev]
* ''Donald Kagan'', Introduction to Ancient Greek History. [http://www.youtube.com/watch?v=HMs9mema--Q 6. The Greek "Renaissance" - Colonization and Tyranny] ([[Open Yale Courses]])

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikken]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Romerske institusjoner]]