Redigerer Kolofon (by)

{{infoboks geografi
| bilde = Colophon2.jpg
| bildetekst = Ruinene av Kolofon, 2013
| grunnlagt = 900-tallet f.Kr. (Julian)
| Region = Jonia
}}
'''Kolofon''' ([[gresk]]: Κολοφών) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by i region [[Lydia]] datert fra 1000-tallet f.Kr. Den er sannsynligvis den eldste av de tolv byene i [[det joniske forbund]], en sammenslutning av greske byer, ''[[polis]]'', som opprettet på midten av 600-tallet f.Kr.<ref>Red. (2005): [https://web.archive.org/web/20120323210115/http://www.athenapub.com/panionion.htm «Recent Finds in Archaeology: Panionion Sanctuary Discovered in Southwest Turkey»], ''Athena Review'' '''4''' (2), s. 10–11. Arkivert fra [http://www.athenapub.com/panionion.htm originalen] 23. mars 2012.</ref> Byen lå mellom [[Lebedos]] og [[Efesos]] på vestkysten av Anatolia dagens [[Tyrkia]]).

Byens navn kommer fra ordet κολοφών, «høyde», «topp», «slutt»,<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/kolofon «kolofon»], ''NAOB''</ref> hvilket også er opprinnelsen til det [[bibliografi]]ske betegnelsen ''[[kolofon]]'' i den [[metafor]]iske betydning at det er en kort tekst i en avis, et tidsskrift eller en bok som angir detaljer omkring produksjon og utgivelse.<ref name="naob"/> Betegnelsen [[kolofonium]], fra ''colophonia resina'', er en gulbrun, sprø [[harpiks]] fra [[Furuslekten|furutrær]] i byen Kolofon som blant annet brukes til å smøre fiolinbuer med.

[[Ruiner|Ruinene]] av den antikke byen ligger ved Kastro (festning) Ghiaour-Keui, en mindre landsby i tyrkiske [[Izmir]]provinsen i distriktet Menderes.

== Oldtidens historie ==
[[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|left|Det joniske forbund med Kolofon omtrent midt på kartet.]] 
I henhold til [[Apollodoros]] fra [[Athen]] og [[Eutykios Proklos]] ([[latin]]: Eutychius Proclus) døde den mytiske varsler eller [[spåmann]] [[Kalkhas]] fra [[Argos]] i Kolofon etter at [[Trojakrigen]] var avsluttet. [[Strabon]] nevner [[Klaros (spåmann)|Klaros]] som stedet for hans død og som senere ble et kultsenter i området til Kolofon. Et [[orakel]] mente at han ville dø når han kom til å møte en spåmann som så bedre enn ham selv. Da Kalkhas og andre [[helt]]er på veg tilbake fra [[Troja]] kom over spåmannen [[Mopsos]] i Kolofon, hadde de to en kappstrid om deres profetiske kvaliteter. Klaros klarte ikke å være likestilt med Mopsos som varsler, en sønn av [[Apollon]] og Manto som han var, så Klaros døde.

I [[gresk mytologi]] var det to sønner av [[Kodros]], en konge av Athen, som etablerte en koloni her. Det var fødestedet til filosofen [[Xenofanes]] og poeten [[Mimnermos]]. De senere historikerne [[Dinon fra Kolofon|Dinon]], som skrev en historie om [[Persia]], var fra Kolofon, og det var antagelig også hans sønn [[Kleitarkos]] som skrev en populær biografi over [[Aleksander den store]].

Kolofon var den sterkeste av de joniske byene og var kjent for både sitt [[kavaleri]] og for innbyggernes luksuriøse livsstil. Det var fram til [[Gyges]] fra [[Lydia]] erobret byen på 600-tallet f.Kr. Kolofon gikk da inn i en nedgangstid og ble forbigått av nabobyene [[Efesos]] og ikke minst [[Miletos]], den voksende sjømakten i Jonia.

Etter at Aleksander den store døde i [[Babylon]] i [[323 f.Kr.]], forviste den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] regenten [[Perdikkas]] de athenske bosetterne på [[Samos]] til Kolofon, inkludert familien til filosofen [[Epikur]]os som forente seg med dem etter å ha fullført sin militærtjeneste.

På begynnelsen av 200-tallet f.Kr. ble byen ødelagt av [[Lysimakhos]], en makedonsk hærfører, en av [[diadokene]] (Aleksanders etterfølgere), og senere konge (306 f.Kr.) i [[Trakia]] og [[Anatolia]], i det samme området hvor bortimot ødela og avfolket ved makt nabobyen [[Lebedos]].

[[Notion]] fungerte som havneby for både Kolofon og [[Klaros]], sistnevnte hvor det berømte tempelet og orakelet til Apollon Klaros sto, og hvor den nevnte spåmannen Klaros hadde sin kappestrid med Mopsos.

I [[romersk]] tid, etter Lysimakhos' erobring, klarte ikke Kolofon (i motsetningen til Lebedos) å komme seg på fote igjen, og den tapte sin betydning. Faktisk ble byens navn overført til havnebyen Notion og det siste navnet forsvant i bruk en gang mellom [[peloponneskrigen]] og tiden til [[Cicero]] (slutten av 400-tallet og 100-tallet f.Kr.).

I tillegg til at byen var et betydelig sted på det joniske fastlandet, ble den også sitert som et mulig fødested for den [[Legende|legendariske]] [[Homer]]. [[Lukian]] lister i sin bok ''Sanne historier'' Kolofon som det mulige fødestedet sammen med øya [[Khíos]] og byen [[Smyrna]], men Lukians Homer hevdet å være fra Babylon, det minst sannsynlige stedet.

== Kirkehistorie ==
''Notitiæ Episcopatuum'' nevner Kolofon så sent som [[1100-tallet|1100-]] eller [[1200-tallet]] e.Kr. som et underbispesete av [[Efesos]]. Den franske kirkehistorikeren [[Michel Le Quien]] (Lequien)<ref> Michel Le Quien, I, 723</ref> nevner navnet på fire biskoper. Kolofon ble senere et titulært (uvirksomt) bispesete for [[Lilleasia]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Grant, Michael (1987): ''The Rise of the Greeks'', Guild Publishing, s. 159, 345.
* Lequien, Michel (1740): ''Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus'', Paris, bind I, spalte 723-726.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gutenberg.org/author/Lucian+of+Samosata Works by Lucian of Samosata], ''Project Gutenberg''
* [https://web.archive.org/web/20121003140208/http://www.ancientlibrary.com/lucian-3/ Bind 3/8 av Lukians verker], på engelsk med motstående gresk tekst, Loeb Classical Library
* [http://www.sacred-texts.com/cla/luc/fowl/index.htm Works of Lucian of Samostata], ''Sacred-texts.com''
* [http://www.losttrails.com/pages/Hproject/Colophon/Colophon.html Colophon], ''Herodotus Project''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Det joniske forbund]]
[[Kategori:Izmir (provins)]]