Redigerer Kollektive goder

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Kollektive goder''' er innen [[samfunnsøkonomi]] en betegnelse på goder som kjennetegnes ved at de er ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende – det vil si at godet ikke blir brukt opp og at man ikke kan stenge noen ute fra å bruke godet.

Et typisk eksempel på et kollektivt gode er [[fyrtårn]]: [[Grensekostnaden]] er null, og det er umulig å hindre enkelte fra å få nytte av det. Andre eksempler er [[gatelys|gatebelysning]], [[fortau]], felles [[Militærvesen|forsvar]].

En utfordring ved kollektive goder er hvor mye som skal produseres og hvem som skal betale. Rent matematisk finner man [[etterspørsel]]en ved vertikal summering av den enkelte [[konsument]]s etterspørselsfunksjon. Siden det ikke er mulig å stenge noen ute fra å nyttiggjøre seg godet er det vanskelig å ta betalt for bruken, og det er sjelden vi ser slik produksjon initiert i rendyrket privat regi. Som regel finner man løsninger der det offentlige er leverandør, enten selv å produsere eller ved [[konkurranseutsetting]] av produksjonen, eller der det offentlige subsidierer privat produksjon.

Kollektive goder er et eksempel på [[markedssvikt]].

{{Goder (økonomi)}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mikroøkonomi]]