Redigerer Kolahalvøya

{{koord|68|1|26.479|N|35|19|55.312|E|scale:1000000|vis=tittel}}
[[File:Kola peninsula.png|thumb|Kolahalvøya som del av [[Murmansk oblast]]]]
[[File:Murmansk in Russia.svg|thumb|Murmansk oblast innen Russland]]
[[File:Whiteseamap.jpg|thumb|Kart over Kolahalvøya og tilstøtende hav. Fra det nederlandske «Novus Atlas» (1635). Kartmaker: [[Willem Janszoon Blaeu]]]]
'''Kolahalvøya''' ([[kildinsamisk]]: ''Куэлнэгк нёа̄ррк, Kuelnegk njoaarrk'', {{språk|se|''Guoládatnjárga''|lenke}}; {{språk|ru|''Ко́льский полуо́стров''|lenke}}, ''Kolskij poluostrov'') er ei [[halvøy]] lengst nordvest i [[Russland]]. Halvøya utgjør størstedelen [[Murmansk oblast]],<ref name="Atlas2007">''2007 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;2</ref><ref name="Area">Halvøya er {{convert|100000|km²|sp=us}}; vs. Murmansk oblasts totale område på {{convert|144900|km²|sp=us}}.</ref> og den ligger nesten fullstendig nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Den grenser til [[Barentshavet]] i nord og [[Kvitsjøen]] i øst og sørøst. Byen [[Murmansk]] er den mest befolkede bosetningen på halvøya, med en befolkning på over {{formatnum:300000}} ifølge [[Folketellingen i Russland 2010|den russiske folketelling av 2010]].<ref name="2010Census">{{ru-pop-ref|2010Census}}</ref>

På tross av halvøyas nordlige beliggenhet fører dens nærhet til [[Golfstrømmen]] til usedvanlig høye temperaturer om vinteren, men også kraftig vindkast grunnet temperaturforskjellene mellom land og [[Barentshavet]]. [[Sommer|Somrene]] er kjølige, med en gjennomsnittlig julitemperatur på +11 C°. Halvøya er dekket av [[taiga]] i sør og [[tundra]] i nord, hvor [[permafrost]] begrenser trevekst, noe som fører til et landskap dominert av [[busk]]vekster og [[Grasfamilien|gress]]. Halvøya livnærer et lite utvalg [[pattedyr]], og dens elver er viktige leveområder for [[atlanterhavslaks]]. [[Kandalaksja naturpark]], opprettet for å beskytte [[ærfugl]]bestanden, ligger ved [[Kandalaksjabukta]].

Selv om norddelen av halvøya allerede var bosatt i [[Sjuende årtusen f.Kr.|det sjuende]] til det [[femte årtusen f.Kr.]], forble resten av området ubebodd frem til [[3. årtusen f.Kr.|det tredje årtusen f.Kr.]], da forskjellige folkeslag begynte å ankomme fra sør. På tross av dette var det kun [[Samer|samefolket]] igjen innen [[1. årtusen f.Kr.|det første årtusen f.Kr]]. Norge hadde råderett over Kola frem til 1265. Dette endret seg på 1200-tallet da russiske [[pomorer]] oppdaget velstanden av vilt og fisk på halvøya. Ikke lenge etter fulgte tributtinnsamlere fra [[Republikken Novgorod]], og halvøya ble gradvis en del av Novgorod. Ingen permanente bosetninger, derimot, ble etablert av novgoroderne før 1400-tallet.

Republikken Novgorod måtte avstå halvøya til [[Storfyrstedømmet Moskva]] i 1471, men den russiske innvandringen stoppet ikke. Flere nye bosetninger ble etablert på 1500-tallet, og same- og pomorfolket ble tvunget til [[livegenskap]]. I den siste halvdel av 1500-tallet ble halvøya omstridt mellom [[Tsar-Russland]] og [[Danmark-Norge]], som førte til et sterkere russisk nærvær. Innen slutten av 1800-tallet hadde den innfødte samebefolkningen hovedsakelig blitt tvunget nordover av russerne, samt [[komier]] og [[nenetsere]] som migrerte hit for å unnslippe reinsdyrsykdomepidemier i deres hjemland. I 1916 ble ''Romanov-na-Murmane'' (dagens [[Murmansk]]) grunnlagt, og ble fort den største byen på halvøya.

[[Sovjetunionen|Sovjettiden]] var vitne til en kraftig befolkningsvekst, selv om den forble avgrenset til urbaniserte områder langs kysten og jernbanene. Samefolket ble tvunget til [[Kollektivt jordbruk|kollektivisering]], og halvøya ble sterkt industrialisert og militarisert, hovedsakelig grunnet dens strategiske posisjon, og oppdagelsen av [[apatitt]]forekomster på 1920-tallet. På grunn av dette fikk halvøyas naturmiljø stor økologisk skade, blant annet av forurensning fra militært radioaktivt avfall, og [[nikkel]]smelting.

Etter [[Sovjetunionens fall]] fikk økonomien en nedgang, og befolkningen begynte fort å minke. Mellom 1989 og 2002 mistet Murmansk oblast nesten 25 % av sin befolkning; mellom 2002 og 2010 nesten {{formatnum:100000}} flere. Til tross for dette fikk økonomien en svak oppgang på starten av 2000-tallet, og halvøya forblir den mest industrialiserte og urbaniserte regionen i Nord-Russland.

==Geografi==
===Beliggenhet og oversikt ===
Halvøya ligger lengst nordvest i Russland, og nesten fullstendig nord for polarsirkelen; den grenser til [[Barentshavet]] i nord og [[Kvitsjøen]] i øst og sørøst.<ref name="AtlasI">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;I</ref> Geologisk sett tar halvøya opp den nordøstlige kanten av [[Det baltiske skjold]].<ref name="GSE" /> Den vestre grensen til halvøya strekker seg langs [[meridian]]en fra [[Kolabukta]] gjennom [[Kola (elv)|Kola-elvens]] elvedal, [[Imandra]], og elven [[Niva]] til [[Kandalaksjabukta]],<ref name="GSE">[[Store sovjetiske encyklopedi]]. [http://slovari.yandex.ru/~книги/БСЭ/Кольский%20полуостров/ Innlegg om Kolahalvøya] {{Wayback|url=http://slovari.yandex.ru/~%D0%BA%D0%BD%D0%B8%D0%B3%D0%B8/%D0%91%D0%A1%D0%AD/%D0%9A%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9%20%D0%BF%D0%BE%D0%BB%D1%83%D0%BE%D1%81%D1%82%D1%80%D0%BE%D0%B2/ |date=20140924040750 }}}</ref> selv om noen kilder dytter grensen helt til Russlands grense til [[Finland]].<ref name="Bartold">See, for example, Bartold, s.&nbsp;14</ref> Med en mer restriktiv definisjon dekker halvøya omtrent {{formatnum:100000}} km<sup>2</sup>.<ref name="GSE" /> Den nordre kysten er bratt og høy, mens sydkysten er flat.<ref name="GSE" /> Den vestre delen av halvøya er dekket av to fjellkjeder: [[Khibiny-fjellene]] og [[Lovoziorskije Tundry]];<ref name="GSE" /> sistnevnte inneholder halvøyas høyeste punkt — [[Tsjasnatsjorr]], som er 1191 moh.<ref name="AtlasI" /> [[Kejvij]]-[[vannskille]]t ligger i den sentrale del.<ref name="GSE" /> Fjellreliefene av [[Murmankysten|Murman-]] og [[Kandalaksjakysten]] strekker seg fra sørøst til nordvest, noe som speiler halvøyas [[orografi]]ske hovedtrekk.<ref name="AtlasI" />

Administrativt består territoriet av [[Lovozerskij rajon|Lovozerskij]] og [[Terskij rajon (Murmansk oblast)|Terskij rajon]], deler av [[Kandalaksjskij rajon|Kandalaksjskij]] og [[Kolskij rajon]], samt territorier underlagt byene [[Murmansk]], [[Ostrovnoij (Murmansk oblast)|Ostrovnoij]], [[Severomorsk]], [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]], og deler av territorier underlagt [[Apatity]], [[Olenegorsk]], og [[Poljarnye Zori]].<ref name="Atlas20072">''2007 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;6–7</ref>

[[File:Panorama Kola.jpg|thumb|500px|center|Kolahalvøya ved [[Murmansk]]]]

===Naturressurser===
Fordi den siste istid fjernet det øverste av jordas [[sediment]]lag,<ref name="AtlasI" /> er Kolahalvøya ekstremt rikt på forskjellige malm og mineraler på overflatenivå, blant annet [[apatitter|apatitt]] og [[nefelin]]; [[Kobber|kopper]], [[nikkel]], og [[jernmalm]]; [[glimmer]]; [[kyanitt]]er; [[keramiske materialer]],<ref name="AtlasII">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;II</ref> samt [[sjeldne jordarter]] og [[jernholdig|ikkejernholdig]] malm.<ref name="GSE" /> Forekomster av byggmaterialer som [[granitt]], [[kvartsitt]], og [[kalkstein]] finnes også rikelig.<ref name="AtlasII" /> [[Kiselgur]]forekomster er vanlig nær innsjøer, og brukes til å produsere [[Byggisolasjon|isolasjon]].<ref name="AtlasII" />

===Klima===
[[File:E105 Hibinu.jpg|thumb|[[Khibiny-fjellene]] har et arktisk-moderat klima]]
Nærheten til [[Golfstrømmen]] fører til usedvanlig høye vintertemperaturer, noe som fører til betydelige temperaturforskjeller mellom land og Barentshavet, og i fluktuerende temperaturer ved kraftige vindkast.<ref name="AtlasII" /> [[Sykloner]] er typisk i de kalde sesongene, selv om de varme sesongene er karakterisert av [[antisykloner]].<ref name="AtlasII" /> [[Monsun]]vinder er vanlig i de fleste områder, med syd- og sydvestlig vind dominerende i vintermånedene, og med noe utpreget østlig vind i sommer.<ref name="AtlasII" /> Sterke [[storm]]vinder blåser i omtrent 80–120&nbsp;dager i året.<ref name="AtlasII" /> Murmankystens vann er varme nok til å forbli isfri selv på vinterstid.<ref name="Field">Field</ref>

Regnnivået på halvøya er relativt høyt: 1000 millimeter faller i fjellene, 600-700 millimeter på Murmankysten, og 500-600 i andre områder.<ref name="AtlasII" /> De våteste månedene er august til oktober, mens mars og april er tørrest.<ref name="AtlasII" />

Den gjennomsnittlige temperatur i januar er omtrent -10 C°, med kaldere temperaturer mer typisk for de sentral deler av halvøya.<ref name="GSE" /> Gjennomsnittstemperaturen i juli er +11 C°.<ref name="GSE" /> De laveste temperaturer målt når -50 C° i de sentrale deler av halvøya, og -35 til -40 C° ved kysten.<ref name="AtlasII" /> De høyeste målt når +30 C° på nesten alle deler av halvøya.<ref name="AtlasII" /> Rim kan begynne så tidlig som august, og kan vare så lenge som til mai og til og med juni.<ref name="AtlasII" />

===Flora og fauna===
[[Fil:Hjortron.jpg|thumb|right|Moden multe]]
[[Fil:Polarfuchs 1 2004-11-17.jpg|thumb|En fjellrev]]

Halvøya er dekket av [[taiga]] i sør og [[tundra]] i nord.<ref name="GSE" /> På tundraen begrenser kalde og vindfulle forhold, samt permafrost, treveksten, noe som fører til et landskap dominert av gress, villblomster, og busker som dvergbjørk og multe.<ref name="NatGeo">World Wildlife Fund (2001). [https://web.archive.org/web/20100308064632/http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/pa/pa1106.html «Kola Peninsula tundra». WildWorld Ecoregion Profile. National Geographic Society.] Arkivert fra [http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/pa/pa1106.html originalen 8. mars 2010]</ref> I nordlige kystområder er [[Lav|stein-]] og [[busklav]] vanlig.<ref name="NatGeo" /> Taigaen i sør består hovedsakelig av [[furu]] og [[gran]].<ref name="GSE" />

Reinsdyrflokker beiter på gress-slettene om sommeren.<ref name="NatGeo" /> Andre dyr som finnes er blant annet [[Rødrev|rød-]] og [[fjellrev]], [[grevling]], [[elg]],<ref name="NatGeo" /> [[oter]], og [[gaupe]] i de sydlige områder.<ref name="AtlasIII">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;III</ref> [[mink|Amerikansk mink]], som ble sluppet ut ved elven [[Olenitsa (elv)|Olenitsa]] i 1935–1936, er nå utbredt på halvøya, og blir kommersielt jaktet på.<ref name="AtlasIII" /> [[Bever]]e, som ble truet innen 1880, ble gjeninnført i 1934–1957.<ref name="AtlasIII" /> Alt i alt finnes 32 arter av pattedyr, og opp mot 200 fuglearter på halvøya.<ref name="AtlasIII" />

[[Hvithval]] er den eneste [[hval]]art som er vanlig rundt halvøya.{{tr}} Andre delfiner, inkludert [[kvitskjeving]],{{tr}} [[kvitnos]],{{tr}} og nise,<ref>ASCOBANS. 8th Advisory Committee Meeting. [http://www.ascobans.org/sites/default/files/document/AC8_29_Rep_Nordic%20sub-group_final_1.pdf Report of the Nordic sub-Group on Research Priorities for ASCOBANS, Charlottenlund]. February&nbsp;14, 2001.</ref> samt store hvaler, som [[grønlandshval]], [[knølhval]], [[blåhval]], og [[finnhval]], besøker også området.{{tr}}

Kandalaksjabukta og Barentshavet er viktige yngleplasser for storkobbe og [[ringsel]].{{tr}} [[Havert]]er er sjeldne, og endemisk til Barentshavet.{{tr}} [[Grønlandssel]]er kan også ses av og til.{{tr}}

29 ferskvannsfiskearter anerkjennes på halvøyas område, inkludert [[ørret]], [[stingsild]], [[gjedde]] og [[abbor]].<ref name="AtlasIII" /> Elvene er et viktig habitat for [[atlanterhavslaks]], som vender hjem fra [[Grønland]] og [[Færøyene]] for å yngle i [[ferskvann]]. Som et resultat av dette har [[sportsfiske]] utviklet seg, med en rekke hytter og leirer tilgjengelig for sportsfiskere.<ref name="Richmond365">Richmond, s.&nbsp;365</ref> [[Kandalaksja naturpark]], etablert i 1932 for å beskytte bestanden av [[ærfugl]],<ref name="KNR">Kandalaksja naturparks hjemmesider. [http://www.wild-russia.org/bioregion2/2-kandalakshsky/2_kandal.htm Forside]</ref> er organisert i tretten inndelinger med beliggenhet i Kandalaksjabukta, samt langs kyster av Barentshavet.<ref name="TerskyD">''Tersky District'', s.&nbsp;16</ref>

===Hydrologi===
[[File:Chibini massif and lake imandra.jpg|thumb|[[Imandra (innsjø)|Innsjøen Imandra]] sett fra [[Khibiny-fjellene]]]]
[[File:Umbozero.jpg|thumb|Umbozero-innsjøen]]
Kolahalvøya har mange små, men raske, [[elv]]er med [[stryk]].<ref name="AtlasII" /> Den viktigste av dem er [[Ponoj (elv)|Ponoj]], [[Varzuga (elv)|Varzuga]], og [[Umba (elv i Russland)|Umba]], [[Teriberka (elv)|Teriberka]], [[Voronja (elv)|Voronja]], og [[Jukanga (elv)|Jukanga]].<ref name="GSE" /> De fleste elvene har sitt utspring fra [[innsjø]]er og [[sump]]er, og samler vann fra smeltende snø.<ref name="AtlasII" /> Elvene blir fryst om [[vinteren]], selv om områdene med sterke stryk fryser senere, eller ikke i det hele tatt.<ref name="AtlasII" />

Store innsjøer er [[Imandra]], [[Umbozero]], og [[Lovozero]].<ref name="GSE" /> Det er ingen innsjøer med areal på mindre enn 0,01&nbsp;km².<ref name="AtlasII" /> Sportsfiske finnes i området.<ref name="Richmond365" />

===Økologi===
Kolahalvøya har lidd stor økologisk skade, hovedsakelig fra forurensning fra militær (hovedsakelig maritim-) produksjon, industriell [[apatitt]]utvinning, og militært atomavfall.<ref name="NatGeo" /> Omtrent 137 aktive, og 140 utrangerte eller ubrukte maritime kjernereaktorer, produsert av det sovjetiske militære, finnes på halvøya.<ref name="Avenhausetal">Avenhaus et al, s.&nbsp;247</ref> I 30 år ble atomavfall dumpet i havet av [[Nordflåten]] og [[Murmansk Shipping Company]].<ref name="Avenhausetal" /> Det er også bevis for forurensning fra [[Tsjernobylulykken]] i 1986, med kontaminasjon funnet i reinsdyrkjøtt og andre dyr,<ref name="NatGeo" /> og fra de kontrollerte atomsprengningene i 1972 og 1984, 21 kilometer nordvest for [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]].<ref name="EconStrategy">Ministry of Economic Development of Murmansk Oblast. [http://economics.gov-murman.ru/getattached.php?fileid=903 «Стратегия социально-экономического развития Мурманской области до 2020 года и на период до 2025 года»] {{Wayback|url=http://economics.gov-murman.ru/getattached.php?fileid=903 |date=20120810043128 }} (''Socioeconomic Development Strategy of Murmansk Oblast Until 2020 and for the Period Until 2025'')</ref> I tillegg finnes flere atomvåpenprøvefelt og radioaktivavfallslagere på øya.<ref name="Avenhausetal" />

Den største industrielle forurenseren er [[Nornickel]] i [[Montsjegorsk]] — med de store [[smelteverk]] ansvarlig for over 80 % av [[svoveldioksid]]-utslipp og for nesten alt [[nikkel]] og [[Kobber|kopper]]-utslipp.<ref name="Rigina">Rigina, s.&nbsp;73.</ref> Andre større forurensere er varmekraftverket i Apatity og Murmansk.<ref name="EconStrategy" />

==Historie==
===Tidlig historie===
[[Fiskerhalvøya]] nord på Kolahalvøya ble bosatt allerede i [[det sjuende årtusen f.Kr.|det sjuende]] til [[det femte årtusen f.Kr.]]<ref name="AtlasV">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;V</ref> I det [[3. millennium f.Kr.|tredje]] til [[det andre årtusen f.Kr.]] ble halvøya bosatt av folk som kom sørfra (dagens [[Karelia]]).<ref name="AtlasV" /> Innen slutten av [[det første årtusen f.Kr.]] var halvøya kun bosatt av [[samer]], som ikke hadde deres egen stat, levde i [[klan]]er styrt av en eldre,<ref name="ATSBook16">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;16</ref> og drev hovedsakelig med reinsdyrgjeting og fiske. Kola var frem til Novgorod-[[traktat]]en av 1265 under de [[norrøn]]e kongenes [[jurisdiksjon]]. Etter 1265 fortsatte Kola som felles skattland for Norge og fyrstedømmet Novgorod.<ref name="AtlasIV">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;IV</ref> På 1100-tallet oppdaget russisk [[pomor]]er fra [[Onegabukta|Onega-kysten]] de nedre delene av [[Nordre Dvina]], halvøya og dens rikdommer av vilt og fisk.<ref name="ATSBook16" /> Pomorene organiserte jakt- og fisketurer, og startet handel med samene.<ref name="ATSBook16" /> De kalte også Kvitsjøkysten til halvøya '''Terskij-kysten''' ([[russisk]]: Те́рский бе́рег) eller '''Terskaja-landet''' (''Те́рская земля́'').<ref name="ATSBook16" />

Innen slutten av 1100-tallet utforsket pomorene nordkysten helt til [[Finnmark]], noe som fikk nordmennene til å opprette en sjøvakt i området.<ref name="ATSBook16" /> Pomorene kalte nordkysten ''Murman'' – en forvanskning av «[[nordmann]]».<ref name="ATSBook16" /> Murmanskfjorden, som var innenfor de gamle norske grensene, betyr egentlig «Nordmannsfjorden».

===Novgoroderne===
Pomorene ble snart fulgt etter av tributtinnsamlere fra Republikken Novgorod, og Kolahalvøya ble gradvis del av Novgorod.<ref name="ATSBook16" /> En traktat fra 1265 av [[Jaroslav av Tver|Jaroslav Jaroslavitsj]] med Novgorod nevner [[Tre Volost]] (russisk: волость Тре), som senere også blir nevnt i andre dokumenter datert så sent som 1471.<ref name="ATSBook16" /> I tillegg til Tre nevner novgorodiske dokumenter fra 1200- til 1400-tallet nevner også [[Kolo Volost]], som grenset til Tre omtrent langs linjen mellom [[Kildinøya]] og Turij-[[odde]]n til [[Turijhalvøya]].<ref name="ATSBook16" /> Kolo Volost lå vest for den linjen, mens Tre var øst for den.<ref name="ATSBook16" />

Innen 1200-tallet ble en formalisering av grensen mellom Republikken Novgorod og Skandinavia tydelig.<ref name="ATSBook17">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;17</ref> 
Novgoroderne, sammen med [[Karelere|karelerne]] som kom fra sør, nådde kysten til det som i dag er [[Petsjenga rajon]], og delen av Varangerfjordens kyst nær [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Vorijema]], som idag er en del av [[Norge]].<ref name="ATSBook17" /> Samebefolkningen ble tvunget til å betale [[tributt]].<ref name="ATSBook17" /> Nordmennene derimot forsøkte også å få kontroll på landområdene, noe som førte til væpnet konflikt.<ref name="ATSBook17" /> I 1251 førte en konflikt mellom karelerne, novgoroderne, og den norske konges tjenere til etableringen av en novgorodisk delegasjon i Norge.<ref name="ATSBook17" /> Også i 1251 ble den første traktaten med Norge signert i [[Velikij Novgorod|Novgorod]] angående samelandene, og tributtinnsamlingssystemet, noe som gjorde at samefolket måtte betale tributt til både Norge og Novgorod.<ref name="ATSBook17" /> Ifølge traktatens vilkår kunne novgoroderne samle tributt fra samene så langt som til Lyngentuva, som er et landemerke på Fiskerhalvøya i Varangerfjordens sørlige innløp, mens nordmennene kunne samle inn tributt på hele Kolahalvøya, bortsett fra i den østre delen av [[Terskij-kysten]].<ref name="ATSBook17" /> Ingen statsgrenser ble etablert ved traktaten av 1251.<ref name="ATSBook17" />

Avtalen førte til en kort periode med fred, men væpnet konflikt fortsatte ikke lenge etter.<ref name="ATSBook17" /> Nedskrivninger dokumenter angrep av novgoroderne og karelerne mot Finnmark og Nord-Norge så tidlig som 1271, og fortsatt godt inn på 1300-tallet.Fyrstedømmet Novgorod utførte tilsammen 11 angrep langs Norskekysten helt ned til Troms fylke.<ref name="ATSBook17" /> Den offisielle grensen mellom Novgorod, Sverige og Norge ble etablert ved [[traktaten i Nöteborg]] den 12. august 1323.<ref name="ATSBook17" /> Avtalen fokuserte hovedsakelig på [[det karelske nes]], og grensen nord for [[Ladoga]].<ref name="ATSBook17" />

En annen traktat som tok for seg grensene i nord var [[Traktaten i Novgorod (1326)|traktaten i Novgorod]], signert med Norge i 1326, som endte tiår med grensetrefninger i Finnmark.<ref name="ATSBook18">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;18</ref> Per avtalens vilkår avstod Norge alle krav på Kolahalvøya.<ref name="ATSBook18" /> Derimot tok ikke traktaten for seg situasjonen med samefolket som betalte tributt til både Norge og Novgorod, og praksisen fortsatt til 1602.<ref name="ATSBook18" /> Mens traktaten av 1326 ikke definerte avtaler i detalj, bekreftet den grensedemarkasjonen fra 1323, som fortsatte å være mer eller mindre uendret i 600 år, frem til 1920.<ref name="ATSBook18" />

På 1400-tallet begynte novgoroderne å etablere permanente bosetninger på halvøya.<ref name="ATSBook18" /> [[Umba (by i Russland)|Umba]] og [[Varzuga]], de første dokumenterte permanente bosetninger opprettet av novgoroderne, daterer tilbake til 1466.<ref name="ATSBook18" /> Over tid hadde alle kystområder vest for elven [[Pjalitsa]] blitt bosatt, noe som opprettet et territorium der mesteparten av befolkningen var fra Novgorod.<ref name="ATSBook18" /> Administrativt var området delt inn i [[Varzuzhskaya volost|Varzuzhskaya]] og [[Umbskaya volost]], som ble regjert av en ''[[posadnik]]'' fra området ved [[Nordre Dvina]].<ref name="ATSBook18" /> Republikken Novgorod mistet herredømmet over begge disse ''[[volost]]er'' til [[Storfyrstedømmet Moskva]] etter [[slaget ved Sjelon]] i 1471,<ref name="ATSBook18" /> og republikken i seg selv sluttet å eksistere i 1478 da [[Ivan III av Russland|Ivan III]] inntok byen Novgorod. Alle territorier som tilhørte Novgorod, inkludert de på Kolahalvøya, ble en del av Storfyrstedømmet Moskva.<ref name="ATSBook18" />

===Russisk bosetning===
[[File:Pomor man.jpg|thumb|210px|[[Pomorer]] var russiske bosettere, hovedsakelig fra [[Republikken Novgorod|Novgorod]], og deres etterkommere som levde på [[Kvitsjøen]]s kyster.]]
Russisk tilflytting til halvøya fortsatt på 1500-tallet, da nye bosetninger som [[Kandalaksja]] og [[Porja-Guba]] ble opprettet.<ref name="ATSBook18" /> [[Kola (Russland)|Kola]] ble først nevnt i 1565.<ref name="ATSBook18" /> På slutten av 1400-tallet ble pomorene og samene tvunget til livegenskap, hovedsakelig av klostrene.<ref name="AtlasV" /> Kloster-''[[vottsjina]]er'' ekspanderte kraftig på 1600-tallet, men ble avskaffet i 1764, da alle bønder på Kolahalvøya ble [[Statsbonde|statsbønder]].<ref name="AtlasV" />

På siste halvdel av 1500-tallet krevde [[Frederik II av Danmark|Frederik av Danmark-Norge]] at [[Tsar-Russland]] avstod halvøya.<ref name="ATSBook18" /> Russland nektet, og for å etablere tilstrekkelige forsvar ble det etablert en ''[[voivod|vojevoda]]''.<ref name="ATSBook19">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;19</ref> ''Vojevodaen'' var i Kola, som ble regionens administrative sentrum.<ref name="ATSBook19" /> Før det ble administrative oppdrag utført av skattefogder fra Kandalaksja.<ref name="ATSBook19" /> Den nyetablerte [[Kolsky ujezd]] dekket mesteparten av halvøya (med unntak av Varzuzhskaja volost and Umbskaja volost, som var del av [[Dvinsky ujezd]]), samt norddelen av Karelen helt til [[Lendery]].<ref name="ATSBook19" />

På tross av økonomisk aktivitet tok ikke permanent bosetning seg opp før 1860-tallet, og den forble sporadisk helt frem til 1917.<ref name="AtlasIV" /> Kolas befolkning i 1880, for eksempel, var kun rundt 500 personer i 80 hushold, sammenlignet med 1900 personer i 300 hushold i 1582.<ref name="Field" /> Transportfasiliteter eksisterte nærmest ikke, og kommunikasjon med resten av Russland var uregelmessig.<ref name="Field" /> 1887 så en tilstrømming av komier og nenetsere som migrerte til halvøya for å unnslippe reinsdyrsykdomsepidemier i deres hjemland, og de brakte med seg store reinflokker, noe som førte til økt konkurranse om beiteland, en konflikt mellom komier og samer, og en marginalisering av den lokale samebefolkningen.<ref name="RobKass">Robinson & Kassam, s.&nbsp;92–93</ref> Innen slutten av 1800-tallet hadde de fleste av samene blitt tvunget nordover, med etnisk russisk bosetninger sør på halvøya.<ref name="RobKass" /> Landsbyen [[Lovozero]] ble det kulturelle sentret for samene.<ref name="RobKass" />

I 1894 var halvøya vertskap for den russiske finansministeren, som ble overbevist om områdets økonomiske potensial.<ref name="Field" /> Dermed ble en [[telegraf]]- og [[telefon]]linje strukket til Kola i 1896, noe som forbedret kommunikasjonen til fastlandet.<ref name="Field" /> Muligheten for en jernbane ble også vurdert, men det ble ikke iverksatt da.<ref name="Field" /> I 1896 ble Alexandrovsk (nå [[Poljarnyj]]) grunnlagt, og vokste så fort at den ble tildelt bystatus i 1899; Kolsky Ujezd ble omdøpt [[Alexandrovsky Ujezd|Alexandrovsky]] ved den anledning.<ref name="ATSBook24">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;24</ref>

Under første verdenskrig befant den dårlig utviklede halvøya seg i en strategisk viktig posisjon, da kommunikasjon mellom Russland og de allierte ble kuttet av, og de isfrie havnene på Murmankysten forble den eneste måten å sende forsyninger til østfronten.<ref name="Field" /> I mars 1915 ble konstruksjonen av en jernbane fremskynder, og jernbanen ble raskt åpnet i 1916, selv om den kun var delvis konstruert og dårlig bygd.<ref name="Field" /> I 1916 ble ''Romanov-na-Murmane'' (dagens [[Murmansk]]) grunnladt<ref name="ATSBook24" /> som endepunktet til den nye jernbane;<ref name="Field" /> byen vokste raskt til å bli en av de største på halvøya.

===Sovjettiden og moderne historie===
[[Fil:Норвежская семья Ойен - одна из первых, переселившихся на Мурманский берег. Колония Цып-Наволок. 1930-е годы..JPG|thumb|210px|[[Kolanordmenn|Kolanorsk]] bosetning på Kola på 1930-tallet.]]
Sovjetisk makt ble etablert på halvøya 9. november (os. 26. oktober) 1917, men området ble okkupert av [[Trippelententen]] i perioden mars 1918 til mars 1920.<ref name="AtlasVI">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;VI</ref> Alexandrovsky Ujezd ble omgjort til «guvernementet Murmansk» av den sovjetiske myndighet juni 1921.<ref name="ATSBook34">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;28</ref> Den 1. august 1927 kunngjorde «Den helrussiske sentrale eksekutivkomité» (VTsIK) to beslutninger: «Om etableringen av Leningrad oblast» og «Angående grensene og sammensetning av Leningrad oblasts ''okrug''er», og ifølge disse ble Murmansk-guvernementet omgjort til Murmansk ''okrug'' (som ble delt inn i seks distrikter) og inkludert inn i [[Leningrad oblast]].<ref name="ATSBook34"/> Dette arrangementet eksisterte kun frem til 28. mai 1938, da ''okrug''en ble separert fra Leningrad oblast, og slått sammen med Kandalaksjsky ''rajon'' i «Den karelske autonome sovjetiske sosialistrepublikk» (Kareliske ASSR), og omgjort til dagens [[Murmansk oblast]].<ref name="Xform">Dekret fra 28. mai 1938</ref>

Alt i alt var sovjettiden vitne til en betydelig befolkningsøkning ({{formatnum:799000}} i 1970 vs. {{formatnum:15000}} i 1913), selv om mesteparten av befolkningen forble konsentrert i de urbane områder langs jernbanene og kysten.<ref name="AtlasIV" /> Mesteparten av de tynt befolkede områdene i utkanten av de urbaniserte områdene ble brukt til reinsdyrgjeting.<ref name="AtlasIV" /> I 1920–1940 ble byen [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]] og flere [[Bymessig bosetning|arbeidsbosetning]]er etablert på halvøya.<ref name="AtlasVI" />

[[Samene]] ble tvunget til [[kollektivisering]], med mer enn halvparten av deres [[reinsdyr]]flokker kollektivisert i 1928–1930.<ref name="RobKass" /> I tillegg ble den tradisjonelle samegjetemetoden faset ut til fordel for den mer økonomisk profitable måten som [[Komier|komiene]] brukte, som vektla permanente bosetninger fremfor fri gjetning.<ref name="RobKass" /> Siden samekulturen er sterkt knyttet til gjetepraksisen førte dette til at samene gradvis mistet deres språk og tradisjonelle kunnskap om gjetning.<ref name="RobKass" /> De fleste samer ble tvunget til å bosette seg i landsbyen Lovozero; de som motsatte seg kollektivisering, ble tvunget til [[tvangsarbeid]] eller drept.<ref name="RobKass" /> Uundertrykkelse av samene og andre grupper fortsatte frem til Stalins død i 1953.<ref name="RobKass" /> På 1990-tallet levde 40 % av samene i urbaniserte områder,<ref name="RobKass" /> selv om noen gjette reinsdyr på tvers av store deler av regionen.

Tusener ble [[deportasjon|deportert]] til Kola mellom 1930-tallet og 1950-tallet, og i 2007 var over to tusen av deres [[etterkommer]]e fortsatt bosatt her.<ref name="RIAN">[[RIA Novosti]]. [https://archive.today/20130417185037/http://nw.rian.ru/society/20070926/81576645.html A Monument to the Victims of Political Repressions Is Planned to Open in Murmansk by October&nbsp;30]. 26. september 2007</ref> En betydelig del av folket deportert til Kola var bønder - «[[kulakk]]er» - fra Sør-Russland som ble offer for «[[kulakk|dekulakisering]]».<ref name="KolaEncHist">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/history/1920/ Kola Krai in 1920–1939] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/history/1920/ |date=20121111053448 }}</ref> Fangearbeid ble ofte brukt for å bygge nye fabrikker<ref name="Richmond354">Richmond, s.&nbsp;354</ref> og for arbeid i de som alt var bygd: i 1940, for eksempel, ble hele [[Nornickel|Severonikel metallurgiske minekompleks]] gitt til [[NKVD]].<ref name="Ivanova">Ivanova, s.&nbsp;83</ref>

I 1992 opprettet Finland åtte [[varslingsanlegg|varslingsstasjoner]] for [[radioaktivt nedfall]] på Kola, for å bli varslet om atomulykker i området få mil fra norskegrensen. Ifølge finsk strålevern har dette aldri fungert. Siden 1996 ble telefonlinjene til Finland liggende brakk, og den skyldige var [[meteorologi]]sk institutt i [[Murmansk]], som skulle betjene linjene og betale regningene. Finnene antok at linjene ble «brukt til andre formål». Finland hadde investert millionbeløp i systemet til ingen nytte.<ref>[[Ottar Jakobsen]]: Om varslingsstasjonene på Kola, ''[[Dagbladet]]'' 24. oktober 1997</ref>

==Befolkning==
[[File:Street in Murmansk.jpg|thumb|Gate i Murmansk]]
Historisk har halvøyas befolkning, grunnet dens nordlige plassering, vært liten: i 1913 for eksempel bodde kun {{formatnum:13000}}–{{formatnum:15000}} der; hovedsakelig langs kystene.<ref name="AtlasIV" /><ref name="Kozlovetal">Kozlov et al., s.&nbsp;50</ref> Oppdagelsen av store naturressurser og industrialisering førte til en eksplosiv vekst i sovjettiden.<ref name="Kozlovetal" /> Innen 1970 var halvøyas befolkning rundt {{formatnum:799000}}.<ref name="AtlasIV" /> Denne trenden snudde på 1990-tallet, etter [[Sovjetunionens fall]].<ref name="Richmond354" /> Befolkningen til hele Murmansk oblast gikk ned fra {{formatnum:1150000}} i 1989<ref name="1989Census">{{ru-pop-ref|1989Census}}</ref> til {{formatnum:890000}} i 2002<ref name="2002Census">Russian Federal State Statistics Service (21. mai 2004). [http://www.perepis2002.ru/ct/doc/1_TOM_01_04.xls «Численность населения России, субъектов Российской Федерации в составе федеральных округов, районов, городских поселений, сельских населённых пунктов – районных центров и сельских населённых пунктов с населением 3 тысячи и более человек»] {{Wayback|url=http://www.perepis2002.ru/ct/doc/1_TOM_01_04.xls |date=20150924071055 }} (XLS). Всероссийская перепись населения 2002 года (På russisk). Hentet 9. august 2014</ref> til {{formatnum:795000}} i 2010.<ref name="2010Census" />

Per folketellingen i 2010 bestod befolkningen hovedsakelig av [[russere]] (89,0 %), [[ukrainere]] (4,8 %), og [[belarusere]] (1,7 %).<ref name="2010Census" /> Andre betydelige grupper er [[komier]] (~1600&nbsp;innbyggere), samer (~1600), og [[karelere]] (~1400).<ref name="2010Census" /> De innfødte samene er hovedsakelig konsentrert i [[Lovozerskij rajon]].<ref name="EconStrategy" />

==Økonomi==
{{Hoved|Murmansk oblast#Økonomi}}

===Historisk bakgrunn===
På 1400- til 1500-tallet var hovedsysselsetningen langs Terskijkysten [[laks]]efiske, [[Seler|seljakt]], og saltutvinning fra havvannet.<ref name="AtlasV" /> Saltutvinningen i Kandalaksja og Kola ble hovedsakelig utført av [[Petsjengaklosteret|klostrene på Petsjenga]] [[Solovkiklosteret|og Solovki]], og i en lang periode var det den eneste «industrien» på halvøya.<ref name="NatRes">''Natural Resources of the Kola Peninsula'', s.&nbsp;14–16</ref>

På midten av 1500-tallet utviklet [[torsk]]efisket langs Murmankysten i nord seg.<ref name="AtlasV" /> 1560-tallet var vitne til en rask vekst i internasjonal handel, med russiske handelsmenn fra hele landet som ankom halvøya for å handle med handelsmenn fra Vest-Europa.<ref name="AtlasV" /> I 1585, derimot, ble handelen flyttet seg til [[Arkhangelsk]], selv om bosetningen på Kola fortsatt fikk lov til å handle sine lokalproduserte varer.<ref name="AtlasV" />

På 1600-tallet fikk saltutvinningen en nedgang da lokalprodusert salt ikke kunne konkurrere med billig salt produsert ved regioner av [[Kama (elv)|Kama-elven]].<ref name="AtlasV" /> Utbredt ulovlig jakt førte også til betydelig mindre produksjon fra [[Perler|perlejakt]].<ref name="AtlasV" /> Derimot ble kommersiell reinsdyrgjetning mer populært, selv om dens bidrag til økonomien forble ubetydelig frem til 1800-tallet.<ref name="AtlasV" /> Innen slutten av 1600-tallet ble sesongbasert fiske- og jaktbosetninger nord på halvøya veldig vanlig.<ref name="AtlasIV" />

[[Peter den store]], som anerkjente den politiske og økonomiske viktigheten til halvøya, promoterte dens industrier og handel; derimot ble området neglisjert etter Sankt Petersburg ble grunnlagt i 1703, og mesteparten av shippingruter flyttet seg hit.<ref name="Field" /> I 1732 ble store forekomster av [[sølv]] i sin naturlige form oppdaget på Medvezsjy-øya i [[Kandalaksjabukta]], og [[kobber]]-, [[sølv]]-, og [[gull]]forekomster funnet i de nedre dragene til elva [[Ponoj]].<ref name="NatRes" /> Derimot, på tross av pågående forsøk i de neste to århundrer, var det ingen kommersiell suksess.<ref name="NatRes" /> Ved slutten av 1700-tallet lærte lokalbefolkningen om [[torv]]produksjon fra [[nordmenn]], og begynte å brukte torv for varme.<ref name="NatRes" /> Tømmerindustri utviklet seg i området på 1800-tallet, hovedsakelig i Kovda og Umba.<ref name="AtlasV" />

Sovjettiden var vitne til en drastisk industrialisering og militarisering av halvøya. I 1925–1926 ble betydelige forekomster av [[apatitt]] oppdaget i [[Khibiny-fjellene]],<ref name="NatRes" /> og den første apatittlasten ble sendt kun få år etter, i 1929.<ref name="NatRes" /> I 1930 ble sulfidforekomster oppdaget i [[Montsjegorsk]]-området; i 1932–1933 ble jernmalmforekomster funnet nær elva Ionas øvre drag; og i 1935 ble betydelige forekomster av [[Titan (grunnstoff)|titan]]malm funnet i området rundt dagens [[Afrikanda]].<ref name="NatRes" />

Kollektiviseringen på 1930-tallet førte til konsentrasjon av reinsdyrflokker i [[kolkhoz|''kolkhozer'']] (kollektive gårdsbruk), som, videre ble konsolidert til et part storskala statseide gårder sent på 1950-tallet til tidlig på 1970-tallet.<ref name="CostNel125">Costlow & Nelson, s.&nbsp;125</ref> Innen midten av 1970-tallet ble statsgårdene videre konsolidert til kun to, basert i Lovozero og [[Krasnosjtsjelje]].<ref name="CostNel125" /> Konsolideringene ble rasjonalisert gjennom nødvendigheten av å isolere gjeterne fra de militære installasjonene, samt behovet for å oversvømme visse områder for å bygge [[Hydroelektrisitet|hydroelektriske kraftverk]].<ref name="CostNel125" />

Fiske, som var den tradisjonelle industrien i området, var alltid ansett som viktig, selv om visse produksjonsvolum forble ubetydelig fram til starten av 1900-tallet.<ref name="KolaEncFish">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/industry/fish/ Fishing Industry] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/industry/fish/ |date=20120425083134 }}</ref> På 1920-tallet til 1930-tallet ble [[Murmansk tråleflåte]] opprettet, og fiskeinfrastrukturen begynte å utvikle seg intensivt.<ref name="KolaEncFish" /> Innen 1940 stod fiske for 40 % av oblastens, og 80 % av Murmansks økonomi.<ref name="KolaEncFish" />

Under [[den kalde krigen]] var halvøya marinebasen for en stor del av sovjetiske marine- og luftstyrker, noe som gav beskyttelse fra, og utgjorde trussel mot Nord-Norge.<ref name="GlobSec">GlobalSecurity.org. [http://www.globalsecurity.org/military/world/russia/murmansk-ob.htm Murmansk oblast]</ref>

===Moderne økonomi===
[[File:MurmanskHarbour.jpg|thumb|Havnen i Murmansk]]

Etter den økonomiske nedgang på 1990-tallet, begynte oblastens økonomi å få en oppsving i det første tiår på 2000-tallet, selv om det var i en rate som var under statsgjennomsnittet.<ref name="EconStrategy" /> I det er Kolahalvøya den mest industrialiserte og urbaniserte regionen i Nord-Russland.<ref name="Rigina" /> Hovedhavnen er [[Murmansk]], som er det [[administrative senter]] for [[Murmansk oblast]]<ref name="MurmanskOCharter">Charter of Murmansk Oblast, Article&nbsp;8.1</ref> og den fryser ikke til om vinteren.<ref name="GSE" /> Selv om halvøyas strategiske betydning har blitt mindre etter den kalde krigen,<ref name="GlobSec" /> har halvøya uansett den høyeste konsentrasjon av atomvåpen, kjernereaktorer, og kjernereaktorfasiliteter i Russland, med antall kjernereaktorer alene større enn i noen annen region i verden.<ref name="Avenhausetal" />

Gruvedriften er grunnlaget for oblastens økonomi, og gruvearbeid forblir de største arbeidsgiverne i [[monostad]]er som [[Apatity]], [[Kirovsk]], [[Zapoljarnyj]], [[Nikel]], og [[Montsjegorsk]].<ref name="KolaEncMining">''Kola Encyclopedia''. [https://archive.today/20130416195338/http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/industry/mining/ Mining Industry]</ref> ''Kola Mining and Metallurgical Company'', en del av [[Nornickel]], utfører [[nikkel]]-, [[Kobber|kopper]]-, og [[platina]]-gruveoperasjoner på halvøya.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nornickel.com/company/about/|tittel=Meet Nornickel|verk=[[Nornickel]], offisiell hjemmeside|språk=en}}</ref> Andre store gruveselskap er blant annet [[Aksjeselskap#Russland|OAO]] [[Apatit]], som er den største produsent av [[fosfat]]er i Europa; OAO [[Olcon]], en av de ledende produsentene av [[jernmalm]]konsentratene i Russland; og OAO [[Kovdorskij GOK]], en gruve- og prosesseringsforetak av malm.<ref name="KolaEncMining" />

Fiskeindustrien, selv om det er betydelig under det sovjetiske produksjonsnivå,<ref name="EconStrategy" /> forblir lønnsomt, og forsynte Russland med 20 % av sitt fiskebehov i 2006<ref name="KolaEncFish" /> og volumene vokste stødig i perioden 2007–2010.<ref name="MinEcDev">Ministry of Economic Development of Murmansk Oblast. [http://economics.gov-murman.ru/ekonomika_murman/rybopromyshlenny/osnovnye_pokazat/409/ Fishing industry of Murmansk Oblast] {{Wayback|url=http://economics.gov-murman.ru/ekonomika_murman/rybopromyshlenny/osnovnye_pokazat/409/ |date=20110803123342 }}</ref> Murmansk er hovedbase for tre fiskeflåter, blant annet Russlands største, Murmansk tråleflåte.<ref name="GlobSec" /> Fiskeoppdrett, særlig laks og ørret, er en voksende industri.<ref name="GlobSec" />
[[File:Кировск 2012.jpg|thumb|[[Kirovsk]]]]

Energisektoren er representert av [[Kola kjernekraftverk]] nær [[Poljarnje Zori]], som produserer omtrent halvparten av all energi, og et nettverk av omtrent 17 [[Vannkraft|hydroelektriske]] og to [[varmekraftverk]], som genererer den andre halvpart.<ref name="KolaEncEnergy">''Kola Encyclopedia''. [https://archive.today/20130417011826/http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/industry/energy/ Energy Sector]</ref> Energioverskuddet stod for omtrent 20 % av den totale genererte energi,<ref name="KolaEncEconOverview">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/overall/ Overview of the Economy] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/overall/ |date=20121111054828 }}</ref> og blir overført til [[IPS/UPS|Russlands forente energisystem]], samt eksportert til Norge og Finland via [[NORDEL]]-systemet.<ref name="KolaEncEnergy" />

Med oblastens økonomi hovedsakelig eksportorientert spiller transport en viktig rolle, og står for omtrent 11 % av [[brutto regionalprodukt]].<ref name="KolaEncTransp">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/transport/ Transportation, Communications, Trade, Customs] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/transport/ |date=20121111054514 }}</ref> På Kolahalvøya inkluderer transportnettverket [[skip]]stransport, [[Luftfart|lufttransport]], biltransport, elektrisk offentlig transport, og tilgang til jernbaner som hovedsakelig går gjennom resten av Murmansk oblast.<ref name="KolaEncTransp" /> Byen Murmansk er en viktig havn på [[Nordsjøruten]].<ref name="KolaEncTransp" /> De største flyplasser er [[Murmansk lufthavn]], som tar for seg internasjonale flyavganger til skandinaviske land, og den militær-sivile flyplassen [[Kirovsk-Apatity lufthavn]]<ref name="KolaEncTransp" /> som ligger 15 kilometer sørøst for Apatity.

== Se også ==
*[[Kolanordmenn]]
*[[Det superdype borehullet på Kolahalvøya]]
*[[Sameland]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Cite book|last=Министерство транспорта Российской Федерации. Федеральное агенство геодезии и картографии|title=Мурманская область. Атлас|publisher=ФГУП "Геодезия"|year=2007|location=Санкт-Петербург}}
*{{Cite book|last=Главное управление геодезии и картографии при Совете Министров СССР. Научно-исследовательский географо-экономический институт Ленинградского государственного университета имени А.&nbsp;А.&nbsp;Жданова|title=Атлас Мурманской области|publisher=|year=1971|location=Москва}}
*{{Cite book|last=Бартольд Е. Ф.|title=По Карелии и Кольскому полуострову|publisher=ОГИЗ/Физкультура и туризм|year=1935}}
*Wm. O. Field, Jr. ''The Kola Peninsula. Gibraltar of the Western Arctic''. ''The American Quarterly on the Soviet Union''. July 1938. Vol.&nbsp;I, No.&nbsp;2.
*{{Cite book|last=Жиров Д. В., Пожиленко В. И., Белкина О. А. и др.|title=Терский район|publisher=Ника|year=2006|edition=2-е, испр. и доп.}}
*{{Cite book|last=Simon Richmond|title=Russia & Belarus|url=http://books.google.com/books?id=jcNZUzdd-ukC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|publisher=Lonely Planet|year=2006|accessdate=2010-01-21|isbn=9781741042917}}
*{{Cite book|last=Rudolf Avenhaus|title=Containing the Atom|url=http://books.google.com/books?id=bErOcAk2x0sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|publisher=Lexington Books|year=2002|location=Oxford|accessdate=2010-01-20|isbn=9780739103876|display-authors=etal}}
*Olga Rigina. ''[http://books.google.com/books?id=ZPryw6UfKN0C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false GIS Analysis of Surface Water Chemistry Susceptibility and Response to Industrial Air Pollution in the Kola Peninsula, Northern Russia]''. Published in ''Biogeochemical Investigations at the Watershed, Landscape, and Regional Scales'', Springer 1998.
*{{Cite book|last=Архивный отдел Администрации Мурманской области. Государственный Архив Мурманской области.|title=Административно-территориальное деление Мурманской области (1920–1993 гг.). Справочник|publisher=Мурманское издательско-полиграфическое предприятие "Север"|year=1995|location=Мурманск}}
*{{Cite book|last=Michael P. Robinson and Karim-Aly S. Kassam|title=Sami potatoes: living with reindeer and perestroika|url=http://books.google.com/books?id=ng98Fk0XdR8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|publisher=Bayeux Arts|year=1998|location=Calgary|accessdate=2010-01-20|isbn=9781896209111}}
*{{Cite book|last=Galina Ivanova|title=Labor Camp Socialism: The Gulag in the Soviet Totalitarian System|url=http://books.google.com/books?id=8DI2yyWDyCMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|publisher=M. E. Sharpe, Inc.|editor=Donald J. Raleigh|year=2000|accessdate=24. september 2012|isbn=9780765639400}}
*{{Cite book|last=Mikhail Kozlov|title=Impacts of Point Polluters on Terrestrial Biota: Comparative Analysis of 18 Contaminated Areas|url=http://books.google.com/books?id=LMkeLcaGrtEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|publisher=Springer|year=2009|accessdate=21. januar 2010|isbn=9789048124671|display-authors=etal}}
*{{Cite book|last=А. Е. Ферсман|title=Полезные ископаемые Кольского полуострова|publisher=Издательство Академии наук СССР|year=1941|location=Москва, Ленинград}}
*{{Cite book|last=Jane Costlow and Amy Nelson|title=Other Animals: Beyond the Human in Russian Culture and History|url=http://books.google.com/books?id=WF8PguCNbwYC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|publisher=University of Pittsburgh Press|year=2010|location=Pittsburgh|accessdate=2010-01-20|isbn=9780822960638}}

==Eksterne lenker==
* [http://maps.google.com/maps?q=kola,+russia&ll=67.458082,36.320801&spn=4.527509,17.638550&t=k&hl=en Satellittbilde av Kolahalvøya] ''(Google Maps)''
* [http://www.kolamap.ru/eng/topo_en.html Kart]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Halvøyer i Russland]]
[[Kategori:Murmansk oblasts geografi]]