Redigerer Kohtla-Järve

{{Infoboks geografi
| navn = Kohtla-Järve linn
| navn2 = 
| ordfører = 
| kart = Eesti Kohtla-Järve linn 2017.svg
| land = Estland
| senter = 
| fylke = [[Ida-Viru fylke|Ida-Viru]]
| status = [[Estlands kommuner|Bykommune]]
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]/[[Eastern European Summer Time|EEST]]
| zoom = 6
}}
[[Fil:Kohtla-Järve statuen.jpg|miniatyr|Statue laget i Sovjetperioden, utenfor Kohtla-Järve rådhus. Den viser 2 gruvearbeidere, og gruvedrift er den største industrien i kommunen. ]]
'''Kohtla-Järve''' er en [[by]] og [[kommune]] nordøst i [[Estland]]. Bosetningen ble grunnlagt i [[1924]], og fikk bystatus i [[1946]]. Byen er spesielt industrialisert, og produserer forskjellige [[petroleum]]sprodukter og håndterer [[oljeskifer]]. Byen har et etnisk mangfold, og har folk fra nesten 40 forskjellige etniske grupper (russere er den største), og bare 21 % er [[estere|estlendere]]. Mange av de etniske estlenderne i byen har [[russisk]] som morsmål.

I lokal dagligtale kalles gjerne selve bysentrumet Kohtla-Järve for Järve, dette for å skille byen ifra storkommunen. Ordet järve betyr vann på estisk, og derfor er det mange steder i Estland som har dette navnet. 

Kohtla-Järve er den femte største bykommunen i Estland, delvis på grunn av kommunens store omland og de har et større bysentrum til som heter [[Ahtme]] som ligger nesten 14 km fra Kohtla-Järve by. Ahtme, kalles også Idla. 

Kohtla-Järve ligger bare 3–5&nbsp;km fra [[Finskebukta]], og utgjør sammen med andre byer et sammenhengende industriområde over flere kommuner som er 15&nbsp;km langt, fra vest mot øst binder [[jernbane]]n sammen følgende byer: [[Püssi]], [[Kohtla-Nõmme]], Kohtla-Järve, [[Sompa]] og [[Jõhvi]]. Dette industriområdet har nærmere 100&nbsp;000 innbyggere.

Maleren [[Nigul Espe]] (1907–1970) fra [[Riga]] gjenga industrilandskapene rundt Kohtla-Järve, i realistisk stil i [[Sovjetunionen|sovjetperioden]].<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 68-69.</ref>

== Historie ==
Historien til Kohtla-Järve er tett knyttet til historien om utvinningen av [[oljeskifer]], det viktigste [[mineral]]et i Estland.

Man har funnet spor etter bosetninger i området siden [[middelalderen]], og i en dansk landbok blir Järve og Kukruse nevnt i [[1241]] med navnene ''Jeruius'' og ''Kukarus'', og landsbyen Sompa nevnes i [[1420]] ved navnet ''Soenpe''.

Lokale innbyggere kjente til [[oljeskifer]]en sine gode fyringsegenskaper i mange hundreår, og skiferolje ble brukt i en viss skala på godset Kukruse fra [[1870]]. Den industrielle utvinningen i Estland startet først på [[1900-tallet]]. Under krigføringen i [[første verdenskrig]] kom Russland inn i en akutt energikrise med stor fyrings- og drivstoffmangel, og dette satte i gang utviklingen av de øst-estiske oljeforekomstene.<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 66.</ref> I [[1916]] viste forskere at oljeskifer kan brukes til både [[drivstoff]] og som råmateriale for [[kjemisk industri]], og [[gruvedrift]]en startet nær landsbyen Järve.

Etter uavhengigheten til Estland ble det fra [[1919]] dannet et statlig estisk industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og man startet omfattende utvinning med både undergrunns gruvedrift og [[dagbrudd]]. I Kohtla-Järve ble det også anlagt et lite [[oljeraffineri]] som produserte [[bensin]] for det lille innenlandske markedet. Bosetninger for gruvearbeiderne ble opprettet i nærheten av [[gruve]]ne. I [[1924]] ble det bygget en fabrikk for å ta hånd om oljeskiferen nær Kohtla jernbanestasjon, og den nærliggende bosetningen Kohtla-Järve startet å vokse. Under [[andre verdenskrig]] vokste betydningen av de estiske forekomstene av oljeskifer. Tyskerne, som okkuperte Estland, så på det som en viktig drivstoffkilde. De kom derimot aldri i gang med storstilt utvinning.

Etter krigen krevde industrier nordvest i [[Sovjetunionen]] oljeskifer i stadig større mengder, og utvinningen økte kraftig. Kohtla-Järve fikk bystatus [[15. juni]] [[1946]]. I løpet av de neste 20 årene ble Kohtla-Järve det administrative senteret for flere landsbyer i området, og etter hvert som Kohtla-Järve ble utvidet, ble den en by med unik planløsning, der deler av byen er spredd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Russerne etablerte også flere tekstilfabrikker i byen, men denne industrien opphørte etter Estlands frihet. Det totale folketallet øket kraftig fordi arbeidere ble sent hit fra forskjellige steder i [[Sovjetunionen]], og i [[1980]] bodde det 90&nbsp;000 innbyggere i byen.

I [[1991]] minsket antallet bydistrikter, og [[Jõhvi]], [[Kiviõli]] og [[Püssi]] ble egne byer. Utvinningen og håndteringen av oljeskifer minket dramatisk i [[1990-årene]], og mange av innbyggerne i Kohtla-Järve flyttet til [[Tallinn]] eller [[Russland]] på grunn av høy arbeidsledighet i [[Ida-Viru fylke]].

Kohtla-Järve kommune dekker fortsatt mange byer og tettsteder, som [[Kohtla-Nõmme]], [[Sompa]], og [[Ahtme]]. På grunn av sitt omland er byen i dag Estlands 5te største by i folketall.  95 % av befolkningen (2007) har opphav ifra den stor-russiske folkegruppen (russere, hvite-russere, ukrainere, russiske jøder, russiske sigøynere, m.m.).

Etter finanskrisen fra 2009 sliter byen med stor arbeidsledighet. Mange gruver er nedlagt, og den russisktalende befolkningen får ikke lett arbeid andre steder i Estland.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Ida-Viru fylke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Estland]]
[[Kategori:Estlands kommuner]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1924]]
[[Kategori:1924 i Europa]]
[[Kategori:Ida-Viru fylke]]