Redigerer Koggbron

{{coord|59|19|23|N|18|4|28|E|region:SE|display=title}}
[[File:BlackFriarsStockholm.jpg|mini|Koggbron og noen [[kogge]]r nedenfor [[Dominikanerklosteret i Stockholm]] omkring 1510.]]
'''Koggbron''' (også ''Koggabron'', ''Kogghamn'' og ''Stadsbron'') var i [[middelalderen]] [[Stockholm]]s [[havn]] mot [[Saltsjön]], og lå omtrent der [[Argus-kvartalet]] ligger i dag. Koggbron og strandlinjen østover ble også kalt ''stadens allmänningsbro''. Etter at [[Kornhamn]] kom til het den også ''bron östantill''.<ref>Stockholms gatunamn, side 53</ref> På en illustrasjon fra 1510-tallet vises havnen med kogger foran [[Dominikanerklosteret i Stockholm|Svartbrödraklostret]]. Koggbron ble på midten av 1600-tallet erstattet av den betydelig større og mer moderne [[Skeppsbron]].
[[Fil:Staden 1625.jpg|mini|left|Koggbrons tidligere beliggenhet avmerket på et kart fra tidlig 1600-tall, se punkt 13.]]
[[Fil:Skeppsbron svenska flottan 2009.jpg|mini|Lignende perspektiv som over fra 2009; Koggbron lå drøyt 100 meter innenfor svenske [[flottan]]s fortøyningsplass ved den søndre delen av [[Skeppsbron]].]]
I middelalderen hadde [[Stadsholmen]] (Gamla stan) to viktige havner. Begge lå på Stadsholmens søndre del. Mot vest fantes [[Kornhamn]] for sjøtrafikk til og fra [[Mälaren]]. Mot øst fantes Kogghamn, som var den internasjonale havnen, der de store [[kogge]]ne la til i [[Hansaforbundet|hansatiden]]. De varer som ble importert til Stockholm bestod blant annet av salt, krydder, olje, øl, vin, leirgods, dyrebare stoffer og klær.<ref name="sida19"/> Før varene kunne føres inn til byen og kundene måtte de fortolles. Eksporten bestod hovedsakelig av kobber og jern fra [[Bergslagen]] samt huder, pelsverk, tørket/saltet fisk og smør. Nesten ingen varer ble produsert i selve Stockholm.<ref name="sida28">Friman & Söderström (2008), side 28</ref>

En overveiende andel av utenrikeshandelen var på [[Tyskland|tyske]] hender. Tysk språk og tysk kultur preget bylivet i Stockholm og tysk kapital og tyske forretningsmetoder bidro til en intensiv økonomisk utvikling. På 1400-tallet bodde mange tyske kjøpmenn i området mellom Kornhamn og Kogghamn.<ref name="sida28">Friman & Söderström (2008), side 28</ref>

1200-tallets Koggbro lå 100-120 meter innenfor den nåværende Skeppsbrons kaikant. [[Landhevning]]en i Stockholm og store utfyllinger medførte at kaiens beliggenhet ble forskjøvet østover. På slutten av 1500-tallet hadde den blitt flyttet 30-40 meter nærmere dagens kai. Rester av Koggbron ble påtruffet i forbindelse med grunnforsterkning av kvartalet Argus og har blitt datert til 1580-tallet. Konstruksjonen bestod av tett nedslåtte påler innenfor [[lafteverk|laftede]] steinkister. Den yngre bymuren fra 1400- og 1500-tallet lå også i dette området, inklusive to av murens tårn.<ref name="sida19"/>

Kogghamnen var en så kalt dyphavn. Det innebar at fartøy kunne legge direkte til kai, og losse og laste sine varer der uten å behøve å kaste anker lengre ut. Havnens kvaliteter ble beskrevet av [[Olaus Magnus]] med følgende ord:.<ref name="sida19"/>

{{sitat|''"På södra stranden är den (Stockholm) så väl försedd med hamnplatser och bryggor, att även de största skepp som gå öfver världshavfvet, ej behöva kasta ankar, sedan de efter ankomsten dit fällt sina segel, utan omedelbart kunna lägga till vid bryggan och där fastgöras allenast med linor för att efter behov lossa eller lasta allehanda varor, såsom jag i det föregående berättat på tal om denna storartade hamn och stapelplats."''}}

Havnen ble hovedsakelig brukt fra mai til november. Hvor omfattende sjøtrafikken var i middelalderen er ikke kjent, men på slutten av 1530-tallet anløp årlig et hundretalls utenlandske fartøy Stockholms havn. Så sent som på midten av 1600-tallet kom kun en prosent av handelsvarene til byen langs vei.<ref>[http://www.sjohistoriska.se/~/media/PDFER/SMM/Ark_utredning_slussen%20pdf.ashx Slussen. Arkeologisk utredning 2007, side 20]</ref>

==Se også==
*[[Fiskartorget]], middelalderens handelsplass for produkter fra Stockholms skjærgård.

==Referanser==
<references>
<ref name="sida19"> [http://www.sjohistoriska.se/~/media/PDFER/SMM/Ark_utredning_slussen%20pdf.ashx Slussen. Arkeologisk utredning 2007, side 19]</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{bokref/Helena Friman/2008}}
*{{bokref/Stockholms gatunamn/1986}}

{{Gamla stan}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gamla stan]]
[[Kategori:Stockholms historie]]
[[Kategori:Svensk sjøfart]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]