Redigerer Kofte

<!--[[Fil:Three12thCenturyKingsNorden.jpg|thumb|[[Billedvev]] fra 1100-tallet fra Skog kirke i [[Hälsingland]] i Sverige som viser tre konger eller gudene Odin, Tor og Frøy iført blant annet kofter.]]-->
[[Fil:Faroe stamp 407 helmsman.jpg|thumb|Sjøfarende [[viking]] med kofte i [[vadmel]] (tjukt ulltøy), med [[vikinghjelm]] og [[beinviklinger]] tegnet av Martin Mörck på et [[frimerke]] fra [[Færøyene]] 2002.]]
:''Se også: [[Köfte]], tyrkiske kjøttboller.''
'''Kofte''',<ref>[https://www.naob.no/ordbok/kofte Oppslagsordet «kofte» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> også skrevet '''kufte''', er en fellesbetegnelse på ulike typer, ofte tjukke, åpne eller lukkede [[klesplagg]] til å dekke overkroppen med. Det kan være side [[jakke]]r, korte [[frakk]]er eller [[trøye]]r til å trekke over hodet. På [[norsk]] brukes i dag ordet ''kofte'' først om fremst om [[samedrakt|samekoft]]er, [[strikking|strikkejakker]] og [[bunad]]sjakker.

== Etymologi (ordbakgrunn) ==
Selve ordet ''kofte'' kan være i slekt med ''[[kaftan]]'', en lang frakk eller mannskjortel som blant annet har vært vanlig blant tyrkere og ortodokse jøder.<ref>[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=kofte&submit=S%F8g Oppslagsordet «Kofte» i ''Ordbog over det danske sprog'']</ref> På [[svensk]] betyr ''kofta'' i dag «strikkejakke».

Ordet ''[[Stakk (klesplagg)|stakk]]'', bunadsskjørt eller -kjole med seler, bryst-og ryggstykke, stammer fra det norrøne ''stakkr'' som opprinnelig betegnet en type kofte eller kjortel.

==Typer==

===Bonde- og bunadsjakker===
[[Fil:Folkdräkt, Nås socken, Nordisk familjebok.png|thumb|120px|''Kofte'' betegner også bunadsjakker og tradisjonelle bondefrakker i Nord-Europa. Bildet viser svensk [[folkedrakt]] fra ''Näs socken'' i [[Dalarna]] omkring 1900 med lys [[frac]], [[knebukser]], [[vest (klesplagg)|vest]] og [[nisselue]].]]
Betegnelsen ''kofte'' har også blitt brukt om side  trøyer, lange ytterjakker eller korte frakker båret av menn, særlig blant [[bønder]] og vanlige folk fram til slutten av 1800-tallet. Disse har i ulike varianter blitt bevart i europeiske [[folkedrakt]]er, også i norske bunader, både for kvinner og menn. Slike kofter ble vanligvis laget av [[vadmel]] eller annet grovt stoff. Kofter laget av [[lin]] ble kalt ''linnetskofter'', mens det fantes også [[silke]]kofter og [[fløyel]]skofter. En ''kistekofte'' var en finere kofte som en hadde liggende sammen med andre høytidsklær i ei kiste, mens en ''skjøtkofte'' var en sid kofte med lange skjøter. Koftene kunne ha [[spenne]]r eller hemper istedenfor knapper.

En såkalt ''hvitkofte'' var en hvit eller lys frakk som var vanlig mannsdrakt på landet og ble båret sammen med [[knebukser]]. Betegnelsen ''hvitkofte'' har også blitt brukt i overført betydning om en norsk bonde som var kledt i ei slik jakke eller frakk. Gråkofte eller gråtrøye er andre betegnelser på tradisjonelle plagg av grovt stoff. Side frakker eller kofter har dessuten blitt betegnet ''kjole'' og ''kjol'' på dansk og norsk. Lang askofte kunne for eksempel omtales som ''helgekjole'', det vil si «helgeklær». Tradisjonell bondedrakt med sid frakk, [[vest (klesplagg)|vest]], [[knebukser]] og tjukke [[strømper]] har forøvrig klare forbilder i fransk herremote på 1700-tallet da [[justaucorps]], trang, knelang frakk, og [[culotte]], trange knebukser, var vanlig. Side bunadsfrakker kan kalles «gråvest» på norsk.<ref>{{Kilde www |url=http://www.norskflid.no/bunad/bunader/oppland/1700-talls-manns-og-kvinnebunad-fra-gudbrandsdalen/graavest/ |tittel=Gråvest i mannsbunad fra Gudbrandsdalen på 1700-tallet |besøksdato=2013-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130111123603/http://www.norskflid.no/bunad/bunader/oppland/1700-talls-manns-og-kvinnebunad-fra-gudbrandsdalen/graavest/ |arkivdato=2013-01-11 |url-status=død }}</ref>

Ordet ''kofte'' har også blitt brukt om korte kapper eller kjortler, for eksempel uværskofter. I graver fra [[bronsealderen]] er det funnet draktrester av ullkofter med belte som ble båret under ei kappe.

Det har også vært kofter laget av [[skinn]], enten det har vært fra rein, [[elg]] eller [[seler|sel]].
<gallery widths=200 heights=150 style=font-size:95%>
File:Gol-farmer-1699.jpg|Malt [[epitafium]] (minnetavle) over bonde og handelskar [[Bjørn Frøysåk]] (1634 – 1709) med familie. Maleriet er fra [[1699]] og opprinnelig plassert i [[Gol stavkirke]]. Mennene på bildet er kledt i [[kalott]]liknende luer, kofteliknende [[jakke]]r eller [[vams]]er og [[posebukser|poseformede]] [[knebukser]].
Fil:Hulda Garborg-bunad.jpg|[[Hulda Garborg]] (1862–1934) iført kort bunadsjakke av tykt stoff
</gallery>

===Samekofter===
[[Fil:Blomsterbarn venter (10308330305).jpg|thumb|Avtroppende sametingspresident [[Egil Olli]] og plenumsleder Jarle Jonassen sammen med barn 2013, alle iført tradisjonelle [[samedrakt|samekofter]].{{byline|Kenneth Hætta / [[Sametinget]]}}]]
'''Samekofte''', oftest bare kalt '''kofte''', men også '''kolt''' og '''kapte''', er en<!--  [[vams]]-, --> [[tunika]]- eller [[kjortel]]liknende yttertrøye som er en del av den tradisjonelle [[samedrakt]]en.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fors, Gry  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Vår folkedrakt: sjøsamiske klestradisjoner | isbn = 978-82-7374-111-0 | isbn = 82-7374-111-7 | utgivelsessted = Kárášjohka | forlag = Davvi girji | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608052 | side = }}</ref> De ble tidligere særlig laget av [[skinn]], seinere av vadmell og [[Ull (tekstil)|ull]] og også [[bomull]] og kunststoff.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Inga, Torbjørg A.  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Samisk koftebruk: i Ofoten og Sør-Troms | isbn = 8200182002 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041308020 | side = }}</ref> [[Pesk]]en er et større ytterplagg i skinn eller pels, og med fasong omtrent som kofte. Kofter av garvet skinn innsatt med [[tran]] eller [[tjære]] har vært brukt som regntøy og på sjøen. Kofte brukt som festantrekk for eksempel bryllup og barnedåp er dokumentert med fotografi fra rundt 1900.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sildnes, Sissel| utgivelsesår = 1997 | tittel = Samer i Sør-Varanger: koftebruk : fagbok med mønster | isbn = 8273743853 | utgivelsessted = Kárášjohka | forlag = Davvi girji | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070703001 | side = }}</ref>

Koftene trekkes over hodet som en genser og bæres med et belte rundt livet. Mannskofta er hofte- eller knelang, mens kvinnekofta er noe lengre. Mannskoftene har ofte en bred, oppstående krave og kiler innsatt på ryggen som gir koftene vidde. Hovedsnittet og fasongen er stort sett lik over hele det samiske området, mens farger og dekor, særlig i form av kulørte innlegg og bånd langs sømmer og kanter, varierer fra distrikt til distrikt. Samekofter har blitt kalt blåkofter på grunn av den den vanligste hovedfargen, men det finnes også kofter som er hvite eller lyse, røde, svarte, brune, grønne eller nyanser av disse fargene.

Koftene var opprinnelig både bruksplagg i hverdagen og stasplagg, men bæres i dag ofte som fargerike festplagg i likhet  med norske bunader og andre [[folkedrakt]]er. Kvinnene har ofte et sjal over skuldrene og pynter kofta med [[sølje]]r på brystet og i halsen. En kan også bære et fargerikt  halsklede. Samekofter er svært ulike fra sted til sted, og man kan se på hva slags kofte en person går med hvilken region vedkommende (eller hennes/hans samiske slekt) kommer fra.

På nordsamisk kalles samekofter for ''gákti'', noe som i de fleste andre kasusformer blir omdannet til ''gávtti'' (uttales: gafhti). Likheten mellom dette ordet og norsk "kofte" er godt mulig opprinnelsen til at ''gákti''ene kalles "kofter" på norsk.

En '''[[pesk]]''', på samisk ''beaska'', er en kofte laget av [[rein]]skinn, gjerne fra en kalv, der hårene er vendt ut. For å holde varmen vinterstid har en under pesken båret en innerpels, en såkalt ''[[dork]]'', gjerne laget av [[sau]]eskinn, med hårene inn. Pelskofter har også blitt kalt ''[[mudd]]'' eller ''finnmudd'' etter det samiske ordet ''muodda''.

<gallery heights=170>
File:NFSA.0578 Kárášjoga nissongákti 1907.jpg|Samisk kvinnekofte fra [[Karasjok]], kjøpt 1907.{{byline|[[Norsk Folkemuseum]]}}
File:NFSA.1334 Kárášjoga almmáigákti, jagis 1911..jpg|Samisk mannskofte fra Karasjok.{{byline|Norsk Folkemuseum}}
Fil:Sami clothing 1.JPG|Rikt dekorert, samisk mannskofte utstilt på [[Arctikum museum]] i [[Rovaniemi]] i Finland
File:Sami clothing 2.JPG|Kofte fra Arctikum museum i Rovaniemi
File:Sami clothing 7.JPG|Kofte fra Arctikum museum i Rovaniemi
</gallery>

===Strikkeplagg===
[[Fil:Lusekofte.jpg|thumb|[[Lusekofte]] er en [[strikking|strikket]] ulljakke eller kofte med «lusemønster».]]
Strikkede kofter med mønster blir ofte kalt [[lusekofte]]r. Det er ulljakker med «lusemønster», det vil si et jevnt mønster av prikker eller enkeltmasker i en annen farge enn bunnfargen. Lusemønsteret skal først ha bli brukt på strikketrøyer fra [[Setesdal]], og ''setesdalskofta'' har fortsatt et tradisjonelt strikkemønster. En ''fanakofte'' er en spesiell strikkegenser, oftest med lusemønster og stjerner i hvitt på blå bunn.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=kofte&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'kofte' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}
* [http://www.infonuorra.no/article.php?articleID=6604&PHPSESSID=6c878f5be4fabdfc674b76e086bfb6a1 Om samekofter]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20160304135226/http://www.dennorskehusfliden.no/?did=9076110&aid=9076090 Husflidens setesdalskofte]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klesplagg]]
[[Kategori:Bunader]]
[[Kategori:Kapper og talarer]]