Redigerer Kodeks

::''Denne artikkelen handler om bøker. Se [[medieformat]] for en artikkel om digitale medieformat, også kalt codec.''
[[Fil:Devil codex Gigas.jpg|thumbnail|right|300px|''[[Codex Gigas]]'', 1200-tallet, [[Böhmen]].]]
'''Kodeks''' ([[latin]]: ''caudex'', «trestamme», i betydningen «[[bok]]» eller «tretavle», ved at romerne skrev på vokstavler)<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kodeks&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «kodeks»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kodeks&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal |date=20210227014620 }}, ''Bokmålsordboka''</ref><ref> [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Codex «codex (n.)»/«code (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Ordet betegner blant annet de gamle [[romerne]]s [[bok|bøker]], håndskrevne bøker ([[manuskript]]er) fra [[middelalderen]] og [[Rettsregel|lov]]samlinger. Mer spesifikt henviser det til en eldre bok, en bok satt sammen av ark av [[papir]], [[pergament]], [[papyrus]], eller lignende materialer, og med håndskrevet innhold.<ref> oppslagsord «Codex» i: ''Oxford English Dictionary'', 2. utg.; «a manuscript volume»</ref> Denne boken er vanligvis innbundet ved å stable sidene og feste dem til en kant, og benytte et omslag som var tykkere enn arkene. En del kodeks er uavbrutt foldet som en ''[[concertina]]'' (trekkspill). Alternativet til en kodeks med stablete ark for et langt dokument er en sammenhengende [[skriftrull]]. Eksempler på foldete kodekser er [[Maya-kodeksene]].

Romerne utviklet formen fra [[vokstavler|skrivetavler]], bestående av en ramme av tre med en treplate som var dekket av voks. Kodeksen kom gradvis til å erstatte skriftrullen, som var den dominerende bokformen i [[antikken]]. Ulempen med skriftrullen var at den var mer besværlig å slå opp i, og kodeksen var således langt mer hensiktsmessig og ble karakterisert som den viktigste framgangen i bokproduksjonen før [[Trykkpresse|trykkerikunsten]].<ref> Roberts & Skeat (1983), s. 1</ref> Kodeksen endret formen på boken i seg selv, og tilbød en form som har vart i århundrer.<ref> Lyons, M., (2011): ''Books: A Living History'', London: Thames & Hudson, s. 8</ref> Spredningen av kodekser har ofte blitt knyttet til [[kristendom]]mens framvekst, da kristne tilpasset formatet til bruken av [[Bibelen]] fra tidlig av.<ref> Roberts & Skeat (1983), s. 38−67</ref> Den første kjente omtalen av kodeksen var av den romerske dikteren [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] på [[100-tallet]] e.Kr. som lovpriste bokformen for å være hendig i bruk, og det synes som om kodeksen hadde oppnådd likevekt i antall med skriftrullen rundt år [[300]].<ref> Roberts & Skeat (1983), s. 38−67</ref> Den hadde helt erstattet skriftrullen over hele den kristne gresk-romerske verden ved [[500-tallet]].<ref> Oppslagsord «Codex» i: The Oxford Dictionary of Byzantium (1991), Oxford University Press, New York & Oxford, ISBN 0195046528, s. 473</ref>

== Kodeks (håndskrevet bok, manuskript) ==
[[Fil:CodexArgenteus06.jpg|thumb|''[[Codex argenteus]]'' fra [[500-tallet]] inneholder biskop [[Ulfilas]]' opprinnelige [[bibel]]oversettelse til [[Gotisk skrift|gotisk]].]]

[[Fil:CodxAmiatinusFolio5rEzra.jpg|thumb|En side fra [[Codex Amiatinus]], en kjent [[Vulgata]] ([[bibel]]oversettelse på [[latin]]) fra [[700-tallet]], viser den [[Det gamle testamentet|gammeltestamentlige]] skriveren [[Esra]] i arbeid.]]

[[Fil:KellsFol027v4Evang.jpg|thumb|De fire [[evangelist]]ene framstilt i det berømte, irske manuskriptet [[Book of Kells]] fra [[700-tallet]].]]

[[Fil:Codexaureus_25.jpg|thumb|[[Miniatyr]] av [[apostel]]en [[Evangelisten Johannes|Johannes]] med bok og penn fra [[Codex Aureus]] fra [[klosteret]] i [[Lorsch]] i [[Tyskland]] stammer fra rundt år [[800]].]]

[[Fil:Man_writing_Corpus_Christi_College_Cambridge_MS._389.jpg|thumb|Den engelske munken [[Sankt Bede]] skriver inspirert av [[Den hellige ånd]].]]

'''Codex''' var [[romere|romernes]] navn for [[bok]]. Opprinnelig var en slik bok satt sammen av flere tavler av [[tre]] eller [[elfenbein]]. Oftest var platene belagt med [[voks]] som en kunne risse [[bokstav]]er i med en [[griffel (skriveredskap)|griffel]]. Den romerske diktatoren [[Julius Cæsar]] skal imidlertid ha brettet [[bokrull]]ene han skrev ''[[Gallerkrigene]]'' på, slik at de dannet en bok i trekkspillform. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på [[papyrus]], [[pergament]] eller [[papir]] når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en [[skriftrull]]. Kodeks ble således det vanlige mediet for skrift i de første århundrene etter Kristi fødsel. 

Kodeks var et mye enklere system enn ruller. Det ble lettere både å oppbevare og transportere bøker, og teksten ble mer tilgjengelig. Nå kunne leseren straks bla opp hvor som helst i boka, og en kunne dessuten skrive på begge sider av arkene. Oppfinnelsen av kodeks har derfor vært svært betydningsfull i menneskenes kulturhistorie. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres, begrenset, både på grunn av materialkostnadene og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd.

Etter at [[boktrykkerkunst]]en ble oppfunnet på [[1400-tallet]], ble ordet kodeks brukt om [[manuskript]]er (håndskrifter) fra [[middelalderen]], særlig [[bibel]]tekster:
* Codices puri («rene kodekser») – bibelhåndskrifter med gresk tekst. 
* Codices mixti («blandede kodekser») – bibelhåndskrifter med kommentarer og oversettelser
* Codices rescripti («overskrevne kodekser») – håndskrifter der den opprinnelige teksten er vasket vekk og erstattet med en ny (se [[palimpsest]]er)

== Kjente kodekser (utvalg) ==
Det finnes en mengde kjente kodekser eller håndskrifter. Ofte er de svært vakkert dekorert både utvendig og innvendig, gjerne med fargerike [[illustrasjon]]er eller såkalte [[miniatyr]]er (bøkene kalles da [[illuminert]]e manuskripter). Kodekser kan ha navn etter opphavs- eller oppbevaringsstedet, for eksempel en by eller et bibliotek, men også etter innhold og utseende. De har som regel latinske navn:
* [[Codex Abrogans]]	
* [[Codex Alimentarius]]
* [[Codex Alimentarius Austriacus]]	
* [[Codex Amiatinus]]	
* [[Codex Aleppo]]
* [[Codex Alexandrinus]]
* [[Codex argenteus]] – «Sølvbibelen», praktfullt håndskrift på [[Gotisk skrift|gotisk]] fra ca. [[520]]
* [[Codex Astensis]]	
* [[Codex aureus Stockholm]] – «Gullbibelen» fra [[700-tallet]], oppbevares i [[Stockholm]]
* [[Codex Aureus of St. Emmeram]]
* [[Codex Aureus of Lorsch]]
* [[Codex Basilensis]]
* [[Codex Berolinensis]]
* [[Codex Bezae]]
* [[Codex Bildstenianus]]
* [[Codex Bureanus]]
* [[Codex Claromontanus]]	
* [[Codex Cumanicus]]	
* [[Codex Ephraemi Rescriptus]]
* [[Codex Exoniensis]]	
* [[Codex Faenza]]
* [[Codex Flatoiensis]]	
* [[Codex Frisianus]] – islandsk pergamenthåndskrift fra ca. 1330
* [[Codex Gigas]] – «Djevelbibelen»
* [[Codex Hammer]]	
* [[Codex Hammurabi]]
* [[Codex Hardenbergianus]] inneholder bl.a. [[Magnus Lagabøtes landslov]].
* [[Codex Hierosolymitanus]]	
* [[Codex juris canonici]]
* [[Codex Justinianus]]
* [[Codex Leicester]]
* [[Codex Leningradensis]]
* [[Codex Manesse]]	
* [[Codex Maximilianeus bavaricus civilis]]
* [[Codex Mendoza]]	
* [[Codex Pisanus]]	
* [[Codex Regius]]
* [[Codex Rohonczi]]
* [[Codex Runicus]]
* [[Codex Sinaiticus]]
* [[Codex Theodosianus]]
* [[Codex Upsaliensis]]
* [[Codex Usserianus Primus]]
* [[Codex Vaticanus]]
* [[Codex Verelianus]]
* [[Codex Wallerstein]]
* [[Codex Wormianus]]
* [[Codex Zamoscianus]]
* [[Codex Zouche-Nuttall]]
* [[Codex ms. 3227a]]	

* [[Nag Hammadi-skriftene]], en samling av tidlig-kristne, [[gnostisk]]e tekster fra byen [[Nag Hammadi]]
* [[Book of Kells]]

== Andre betydninger ==
I [[Romerriket]]s [[rettssystem]] var ordet ''codex'' betegnelsen på en samling av lover eller forordninger. Det er en rekke kjente kodekser gjennom historien, blant annet keiser [[Theodosius II|Theodosius']] lovsamling ''[[Codex Theodosianus]]'' fra år [[438]] og ''[[Codex juris canonici]]'' (CIC),  [[den romersk-katolske kirke]]s offisielle lovbok.

En ''kodeks'' kan i overført betydning også betegne en (ofte uskreven) samling av regler eller sedvaner for en gruppe. Da brukes ordet gjerne i sammensetninger som ''[[moral]]kodeks'' og ''æreskodeks''.

== Se også ==
* [[Manuskript]]
* [[Miniatyr]]
* [[Bok]]
* [[Bokkunst]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Diringer, David (1982): ''The Book Before Printing: Ancient, Medieval and Oriental'', Courier Dover Publications, New York, ISBN 0-486-24243-9
* Hurtado, L.W. (2006): ''The Earliest Christian Artifacts: Manuscripts and Christian Origins'', Cambridge.
* Lyons, M., (2011): ''Books: A Living History'', London: Thames & Hudson.
* Roberts, Colin H.; Skeat, T.C. (1983): ''The Birth of the Codex'', London: Oxford University Press, ISBN 0-19-726024-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://web.archive.org/web/20080624072331/http://www.hss.ed.ac.uk/chb/ Centre for the History of the Book]
*[http://ccat.sas.upenn.edu/gopher/other/journals/kraftpub/Christianity/Canon ''The Codex and Canon Consciousness''], av Robert Kraft om endringen fra skriftrull til kodeks
* [https://web.archive.org/web/20021017172935/http://www.mathcs.duq.edu/~tobin/maya/ The Construction of the Codex In Classic- and Postclassic-Period Maya Civilization], Maya-kodeksene og papirframstilling
*[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/scroll/scrollcodex.html «Scroll and codex»], ''Encyclopaedia Romana''
*[https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/codex.pdf Codex]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur|kunst}}
[[Kategori:Bokhistorie]]
[[Kategori:Bokkunst]]
[[kategori:Grafisk design]]
[[Kategori:Lovgivning]]
[[kategori:Normer]]