Redigerer Kodein

{{Infoboks legemiddel
|navn=Kodein
|bilde=Codein - Codeine.svg
|kjemisknavn=''(5''R'',6''S'')-7,8-didehydro-4,5-epoxy-3-methoxy-''N''-methylmorphinan-6-ol''
|ATC-nummer=N02AA59
|klasse=B
|kjemiskformel=[[Karbon (grunnstoff)|C]]<sub>18</sub>[[Hydrogen|H]]<sub>21</sub>[[Nitrogen|N]][[Oksygen|O]]<sub>3</sub>
|klassifisering=[[Opioid]] analgetikum
|virkningsmekanisme=Sentral smertestillende effekt
|metabolisme=hovedsakelig i [[lever]]
|halveringstid=ca. 3,5 timer
|utskillelse=hovedsakelig [[urin]]
}}
'''Kodein''' er et [[legemiddel]] som virker [[smertelindring|smertelindrende]] og [[hostedemping|hostedempende]]. Kodein utvinnes fra [[opium]]svalmuen eller syntetiseres fra [[tebain]]. Kodein finnes i en rekke medisiner, som smertestillende tabletter (for eksempel ''[[Paralgin forte]]'') samt Kodein 25 mg uten Paracet, og hostesafter. Det finnes to kodein typer, kodeinfosfathemhydrat og kodeinfosfatsequihydrat.

==Farmakokinetikk==
Som smertestillende er kodein et såkalt ''prodrug'', det vil si at det omdannes i kroppen til det aktive stoffet [[morfin]]. Siden bare omtrent 10&nbsp;% av kodeinet blir omdannet regnes det som svakere enn morfin, og har også mindre fare for [[avhengighet]]sutvikling.

Teorietisk må kodein administreres i en dose på 200&nbsp;mg [[peroral]]t for å oppnå en tilsvarende smertestillende effekt som 30&nbsp;mg morfin peroralt, men ingen preparater i salg har høyere kodeininnhold enn 60&nbsp;mg per dose. Den smertestillende effekten øker ikke proporsjonalt med dosen, og ved omtrent 450&nbsp;mg over 24 timer flater effekten ut.

Omdanningen av kodein til morfin skjer i leveren, og katalyseres av [[cytokrom P450]]-enzymet [[CYP2D6]]. Omtrent 6&ndash;10&nbsp;% av befolkningen har ikke velfungerende CYP2D6, og hos disse har kodein liten smertestillende effekt, mens bivirkningene i stor grad er de samme. Enkelte legemidler er CYP2D6-inhibitorer, og reduserer eller eliminerer effekten av kodein. De mest vanlige av disse er [[selektiv serotonin-reopptakshemmer|selektive serotoninreopptakshemmere]] som [[fluoksetin]] (''Fontex'') og [[citalopram]] (''Cipramil'').

==Misbruk==
Kodein regnes som svakere enn morfin, og mindre avhengighetsdannende. Kulturelle referanser til misbruk av kodein finnes imidlertid blant annet i sangen «Waiting Around to Die» av [[Townes Van Zandt]], «Righteous» av [[Juice Wrld|Juice WRLD]] og «Codeine Dreaming» av [[Kodak Black]].

== Se også ==
*[[Psykoaktivt stoff]]

==Litteratur==

* {{Cite book|ref=harv|title=Medicinal Natural Products : A Biosynthetic Approach.|first1=Paul M.|last1=Dewick|edition=3|date=2009|publisher=John Wiley & Sons, Ltd.|location=Chichester|isbn=978-0-470-74168-9}}
* {{Cite book|ref=harv|title=Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy |first1=Gunnar | last1=Samuelsson | first2=Lars | last2=Bohlin | edition=6 | date=2009 | publisher=Apotekarsocieteten | location=Stockholm | isbn=978-91-976510-5-9}}
* {{Cite book| ref=harv| title=Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy | first1=Michael | last1=Heinrich | first2=Joanne | last2=Barnes | first3=Simon | last3=Gibbons | first4=Elizabeth M. | last4=Williamson | edition=2 | date=2012 | publisher=Elsevier, Churchill Livingstone | location=Edinburgh | isbn=978-0-7020-3388-9}}
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= P. K.|last4=Moore|title= Pharmacology|edition=5|publisher= Elsevier Limited| location=Edinburgh New York |date= 2003|isbn= 0-443-07145-4}}
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= R. J.|last4=Flower|first5=G.|last5=Henderson|title= Rang and Dale's pharmacology|url=https://archive.org/details/rangdalespharmac0000rang|edition=7|publisher= Elsevier/Churchill Livingstone| location=Edinburgh New York|date= 2012|isbn= 978-0-7020-3471-8}}


{{Helsenotis}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Opioider]]
[[Kategori:ATC N02A]]
[[Kategori:ATC R05D]]