Redigerer Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya

{{Infoboks geografi
| zoom = 12}}
'''Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya''' var i drift siden 1635 eller tidligere og driften ble innstilt i 1912. Driften var basert på forekomst av [[kobberkis]] og [[svovelkis]] på [[Ytterøy]] i [[Trondheimsfjorden]]. Kobberkisen var grunnlag for produksjon av ren [[kobber]] og svovelkis ble brukt til å produsere [[svovelsyre]]. Fra 1860 sto Ytterøya for en betydelig del av verdensproduksjonen av svovelkis. Gruvene ble drevet til 1912.<ref>{{Kilde www|url=https://www.t-a.no/5-116-388213|tittel=(+) Ytterøy ønsker gruveturister|besøksdato=2023-01-29|dato=2016-04-14|fornavn=Gaute Ulvik|etternavn=Haugan|språk=no|verk=Trønder-Avisa}}</ref> Gruven er på Forberg rett øst for ferjekaia.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nord-Trøndelag og Fosen | isbn = 8273851702 | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Forekomsten på Ytterøya besto av [[kobberkis]] CuFeS<sub>2</sub> og [[svovelkis]] FeS<sub>2</sub>.<ref name="Espelund"/>

Det var [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] som fikk erkebiskop [[Erik Valkendorf]] til å lokalisere mineraler i Trøndelagsregionen. Tautra Vitenskapelige Selskap har arbeidet med å samle og systematisere bibliografiske data knyttet til kobberdriften på Ytterøya.

== Kobberverk ==
På [[Ytterøy]] i [[Trondheimsfjorden]] kan det ha vært utvunnet [[kobber]] fra tidlig på [[1500-tallet]]. I 1635 ble gitt kongelig tillatelse til kobberdriften «som for tiden ligger stille», noe som skulle bety at det var drift tidligere. I 1518 kan det ha vært prøvedrift på Ytterøya, uten at det er kjent hvor omfattende og varig virksomheten var. Dette kan være landets eldste kobberverk ([[Kvikne kobberverk]] ble etablert i 1630).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norsk bergindustrihistorie|url=http://snl.no/Norsk_bergindustrihistorie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-25|besøksdato=2023-01-29|språk=no|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref name=":0"/><ref name=":1"/> 27. juli 1516 skriver erkebiskop Erik Valkendorf at han hadde fått lokalisert et «Kaaberbierg 8 store Miile fra Trundem». Historiker og statsgeolog [[Rolf Falck-Muus]]<ref>{{cite web|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?curid=109078|title=Rolf Falck Muus|publisher=Lokalhistoriewiki|access-date=2021-03-27}}</ref>, som har gransket kildematerialer for dette, mener det dreier seg om kobberfeltet på Ytterøy, i sin avhandling ''Ytterøen Kaaberverk.''<ref>{{cite web|url=http://v1.steinkjerkunnskapsportal.no/egge/index.php?meny=102|title=Ytterøyens Kaaberverk|publisher=Historie og Kulturlandskap – Steinkjer Kunnskapsportal|access-date=2021-03-27}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.levanger.kommune.no/Global/Bibliotek/Lokalhistorie/Scanning/Ytteroens_Kobbervaerk.pdf|title=Ytterøyens Kaaberverk – et av de eldste bergverkene våre|publisher=Særtrykk av Nord-Trøndelag Historielag Årbok 1956|access-date=2021-03-27|archive-date=2015-05-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20150530172342/http://www.levanger.kommune.no/Global/Bibliotek/Lokalhistorie/Scanning/Ytteroens_Kobbervaerk.pdf|url-status=yes}}</ref> «Kaaberbierg 8 store Miile fra Trundem» kan også ha vært i [[Selbu]], [[Meldal]], [[Løkken Verk|Løkken]], [[Meråker]] eller Kvikne.<ref name=":0"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Kulturvern ved bergverk 2005 | isbn = 8291337373 | forlag = Norsk bergverksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408287}}</ref> Ytterøya ligger omkring 4 mil (40 km) sjøveien fra Trondheim.<ref name="Espelund">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt | isbn = 8299243041 | forlag = Arketype forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090708109 | forfatter=Espelund, Arne }}</ref>

Ytterøya har ikke vassdrag som kunne forsyne det store [[vannhjul]]et som ble brukt i smelteprosessen, og smeltehytta ble lagt på [[Ekne]] på fastlandet (i den senere [[Levanger]] kommune). Malmen ble fraktet med båt over fjorden. Hytte-elva på Ekne het tidligere Vestrumelva og navnebyttet kom trolig av smeltehytta som lå der. Malmen inneholdt bare 3 % kobber og det gikk med mye ved for å smelte ut ren kobber. Bønder i hele distriktet, også på [[Frosta]] og i [[Leksvik]], leverte etter pålegg ved til smeltingen samt til fyrsetting i gruven på Ytterøya, noe som førte til snauhogging av store områder. Gårdene i [[Skogn]] og [[Verdal]]en ble pålagt å levere 2 til 4 [[Favn ved|favner]] ved årlig avhengig av størrelse på gården. Fra Frosta og Leksvik leverte gårdene 1 til 3 favner årlig. Veden ble levert ved sjøen ved smeltehytta.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Skogn historie | utgivelsessted = no | forlag = I kommisjon hos B. Turn-Paulsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304102}}</ref> 

På Ekne er sporene etter virksomheten nesten helt borte.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/her-startet-kobberhistorien-i-norge-1.12656473|tittel=Her startet kobberhistorien i Norge|besøksdato=2023-01-29|dato=2015-12-26|fornavn=Bjørn|etternavn=Solli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":0"/> I strandkanten på Ekne ligger en del slagg som spor etter virksomheten. Det er noe usikkert i hvilke perioder på 1600- og 1700-tallet det var drift i gruvene.<ref name="smeltehytter">{{Kilde bok | forfatter = Østensen, Per Øyvind | utgivelsesår = 1999 | tittel = Smeltehytter for koppar i Midt-Norge | isbn = 8291337187 | utgivelsessted =Norge | forlag = Norsk bergverksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042208102}}</ref> Produksjonen på 1600-tallet var på noen tonn årlig, på 1800-tallet var produksjonen på opp mot 15 tonn kobber årlig. Fra 1721 var det opphold i driften. I 1850 ble satt opp en smeltehytte på Brattreit (ved [[Malm]] i [[Beitstad]]) tatt i bruk. Smeltehytta på Brattreit var i drift i 10–15 år fra 1850.<ref name="Espelund"/>

== Svovelkis ==
[[Svovelkis]] er en del av malmforekomsten på Ytterøya. Kommersiell produksjon av svovelkis begynte rundt 1840 blant annet levert til [[Leren kromfabrikk]] i [[Trondheim]]. Svovelkis ble brukt til å fremstille svovelsyre som var råstoff ved produksjon av [[fosfat]]gjødsel. Rundt 1860 ble det et oppsving på grunn av etterspørsel etter svovelkis til Storbritannia på grunn av prisøkning på svovelkis fra Sicilia. Gruvene ble kjøpt av britiske forretningsfolk og på det meste var 500 personer sysselsatt i driften.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya – forvaltningen av et ikke fredet kulturminne (masteroppgave)|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2585421|dato=2018|fornavn=Signe Amalie|etternavn=Sandsør|besøksdato=2023-01-29|utgiver=NTNU}}</ref> På Ytterøya var 1867 et toppår med produksjon av {{formatnum:40000}} tonn svovelkis og dekket da en betydelig del av etterspørselen i verden.<ref name="Espelund"/> Ytterø Mining Company hadde to skip som fra 1864 gikk i rute mellom [[Newcastle]] og Ytterøya, og disse fungerte også som passasjerskip Trondheim-Ytterøy.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Trondheim, havn i tusen år- | isbn = 8299580013 | forlag = Trondheim havn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120738045}}</ref> I 1860-årene var Ytterøya Norges største bergverk med flere hundre ansatte og 25–40 % av verdensproduksjonen av svovelkis.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geologi, ressurser og miljø | isbn = 8292213007 | forlag = Institutt for geologi, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108232 | forfatter= Bjørlykke, Knut mfl }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gruvedrift i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1630-årene]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Levangers historie]]
{{gode nye}}