Redigerer Kobber

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Kobber/kopper
| symbol = Cu
| atomnummer = 29
| utseende = metallisk rødoransje
| gruppe = 11
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 63,546 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 135 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 145 pm
| kovalent radius = 138 pm
| van der Waal-radius = 140 pm
| elektronkonfigurasjon = <nowiki>[</nowiki>[[Argon|Ar]]<nowiki>]</nowiki> 3d<sup>10</sup> 4s<sup>1</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 1
| oksidasjonstilstander = 1, 2
| krystallstruktur = kubisk flatesentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;084,62 °C
| kokepunkt = 2&nbsp;567 °C
| molart volum = 7,11 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 8&nbsp;960 kg/m³
| hardhet = 3 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 300,3 kJ/mol
| smeltevarme = 13,05 kJ/mol
| damptrykk = 0,0505 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1&nbsp;358 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 3&nbsp;810 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,9
| spesifikk varmekapasitet = 385 [[Joule|J]]/([[Kilogram|kg]] · K)
| elektrisk ledningsevne = 58 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 401 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 745,5 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;957,9 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;555 kJ/mol
}}
'''Kobber''' eller '''kopper''' er et [[grunnstoff]] med [[atomsymbol]] '''Cu''' (av [[latin]]: ''cuprum'') og [[atomnummer]] 29.



== Historie ==
[[Fil:Venus symbol.svg|thumb|left|Kobbers [[alkymi]]stiske symbol|80x80pk]]
Kobber har vært brukt av de eldste kjente sivilisasjoner og kan spores 10&nbsp;000 år tilbake. De eldste funnene er gjort i [[Lilleasia]]. Her ble det laget perler, nåler, fingerringer og små lenker av dette metallet. Noe senere ble det også laget enkle kobber-redskaper. I dette området er det forekomster av rent kobber i naturen, og det er nok slike klumper som er brukt til de eldste gjenstandene. Antagelig ble dette materialet betraktet som en myk stein, for det kunne hamres uten oppvarming. [[Bronse]], som er en legering av kobber og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], er trolig et resultat av forsøk på å smelte kobbermalm. 

Verdens eldste [[gruve]]by er [[Maadi]], ca. 10&nbsp;km sør for [[Kairo]]. Her finnes rester av kobbersmelting og -støping helt tilbake til 3300 f.Kr. Malmen som ble brukt, var hovedsakelig [[malakitt]] fra [[Negev]] i [[Sinaihalvøya|Sinai]]-ørkenen. Tegninger av metallsmelting er funnet i [[pyramide]]ne; kobberet ble utvunnet ved smelting med [[trekull]]. Allerede 3000 f.Kr legerte egypterne kobber med 4 – 8&nbsp;% [[arsen]] for å oppnå større hardhet. Dette kalles «hvit bronse». Mye senere, ca. 300 f.Kr, lærte egypterne å legere bronse med 7 – 15&nbsp;% tinn. Tinn fikk de fra gruver i [[Spania]] og [[Cornwall]].<ref>Tom Segalstad: ''Leting etter mineralressurser'', P2-akademiet bind 1</ref>

Kobber er trolig det første metallet [[menneske]]ne tok i bruk til [[redskap]]er og [[våpen]] og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000&nbsp;år. Kobber har vært en viktig del av Norges industrialisering. Sammen med [[nikkel]] er kobber mye brukt i mynter.

Navnet kommer fra det ([[Latinsk språk|latinske]] navnet ''Cuprum'') som igjen er avledet av ''aes cyprium'' som betyr «metallet fra [[Kypros]]».

== Egenskaper ==
[[Fil:Electron shell 029 Copper.svg|thumb|left|Kobberatomets [[elektronskall]]]]Kobber er et rødlig farget [[transisjonsmetall]]. Den karakteristiske fargen kommer av at kobber reflekterer rødt og orange [[lys]] og absorberer andre [[frekvens]]er i det synlige spekteret, på grunn av dets overflatestruktur. 

Kobber er i samme familie i [[periodesystemet]] som [[sølv]] og [[gull]], og deler mange av egenskapene til disse metallene. Alle har høy ledningsevne av varme og elektrisk strøm. Av grunnstoffene er det bare sølv som har bedre [[Termisk ledningsevne|termisk]] og [[Elektrisk konduktivitet|elektrisk ledningsevne]]. Både sølv, gull og kobber er smibare metaller. 

Kobber er uløselig i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og i [[isopropanol]], men oksiderer i kontakt med luft. I tørt klima (liten luftfuktighet) får kobber en tilnærmet usynlig hinne som stanser videre [[oksidasjon]]. I fuktig klima dannes [[basisk]]e kobbersalter med en blågrønn farge som kalles [[irr]]. Irr er giftig, så kjeler og kar til matlaging må fortinnes innvendig for å forhindre irring.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende kobber består av to stabile isotoper: <sup>63</sup>'''Cu''' (69,17&nbsp;%) og <sup>65</sup>'''Cu''' (30,83&nbsp;%). I tillegg finnes 27 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper, hvorav de mest stabile er <sup>67</sup>'''Cu''' med [[halveringstid]] 61,83 timer, <sup>64</sup>'''Cu''' med halveringstid 12,7 timer, og <sup>61</sup>'''Cu''' med halveringstid ca. 3,4 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Cu_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for kobber] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Cu_iso.htm |date=20080518055527 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-50-8

== Forekomst ==
[[Image: Cuivre Michigan.jpg|thumb|200x200px|alt=|Kobber|left]]
[[Fil:Copper - world production trend.svg|200px|thumb|left|Utviklingen i verdensproduksjonen]]
Kobber er et av de få metallene som forekommer i ren form naturlig. Det meste av kobberutvinning gjøres i [[dagbrudd]] og noe i underjordiske gruver. 80&nbsp;% av kommersiell utvinning er basert på foredling av kobberholdige mineraler, som [[kobbersulfid]], som består av 30&nbsp;% kobber før smelting og videreforedling.<ref name="Economist2013">Caroline Bain ''The Economist Guide to commodities'' The Economist Newspaper 2013 ISBN 1118383710</ref> 

Produksjonen av kobber har vært jevnt stigende gjennom hele historien, siden kobber er det mest anvendelige av metallene. 

I 2017 ble det utvunnet 19,7 millioner [[tonn]] kobber på verdensbasis gjennom gruvedrift.<ref name="usgs.gov18">{{Kilde www|url=https://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/copper/mcs-2018-coppe.pdf|tittel=U.S. Geological Survey, Mineral Commodity Summaries, January 2018|besøksdato=2019-02-01|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> De største produsentlandene var [[Chile]] (5,33 millioner tonn), [[Peru]] (2,39 millioner tonn), [[Kina]] 1,86 millioner tonn og [[USA]] (1,27 millioner tonn). Verdens utvinnbare kobber-reserver er anslått til 790 millioner tonn, hvorav 170 millioner tonn befinner seg i Chile.<ref name="usgs.gov18" /> 

Gjennomsnittsprisen i 2019 var litt over 6 [[Amerikansk dollar|USD]] per [[kilogram|kg]] kobber, og varierte mellom 4,5 og 7,2 USD/kg i løpet av femårsperioden.<ref>{{Kilde www|url=https://markets.businessinsider.com/commodities/copper-price|tittel=Copper PRICE Today {{!}} Copper Spot Price Chart Live Price of Copper per Ounce Markets Insider|besøksdato=2019-02-18|fornavn=finanzen net|etternavn=GmbH|verk=markets.businessinsider.com}}</ref> Kobberprisen er femdoblet siden 1999, da den var den laveste på 60 år.<ref>[http://metalspotprice.com/copper-trends/ Copper Trends: Live Metal Spot Prices] {{Wayback|url=http://metalspotprice.com/copper-trends/ |date=20120501073103 }}, MetalSpotPrice.com</ref> 
[[Fil:Historical copper price.png|200px|thumb|right|Kobberprisens utvikling<br />kilde : [http://minerals.usgs.gov/ds/2005/140/copper.xls minerals.usgs.gov] (XLS).]]

Ca 18&nbsp;% av verdensproduksjonen av kobber kom fra smelting av gjenbruk av [[skrapmetall]]. [[Kina]] er største importør og produsent av omsmeltet kobber. Kina stod i 2011 for hele 57&nbsp;% av verdensproduksjonen (3,3 millioner tonn).<ref name="Economist2013" />

=== Kobberforekomster i Norge ===
Kobber har vært det viktigste metallet for [[gruvedrift]] i [[Norsk bergindustrihistorie]]. Noen kjente gruver er [[Røros kobberverk]], [[Grimelid kobbergruver]] og [[Vigsnes gruver]]. 

== Anvendelse ==
[[Fil:Kupfer_Nugget.jpeg|thumb|left|Grunnstoffet kobber]]
Kobber er et anvendelig metall fordi det er mykt og lett å forme. Dersom kobber blir [[legering|legert]] med andre metaller oppnås andre egenskaper, som for eksempel et hardere metall.

* [[Messing]] er en kobber/[[sink]] legering.
* [[Bronse]] er en kobber/[[tinn (grunnstoff)|tinn]] legering. Metallet «bronse» viser vanligvis til kobber/tinn legeringer, det er også et vanlig ord, brukt for alle legeringer med kobber, som [[aluminium]]/bronse, [[silisium]]/bronse og [[mangan]]/bronse.

[[Fil:New-copper-on-church-2.jpg|thumb|right|Nytt kobber legges på kirkespiret, [[Hen kirke]], Isfjorden.]]
Rent kobber er et hardt materiale, men samtidig er det seigt og strekkbart. Kobber egner seg godt til mekanisk bearbeiding. Det kan hamres, eller valses ut til tynne plater, og det kan strekkes ut til tynn tråd.

Kobber egner seg derimot dårlig til støping. Smeltet kobber er tyktflytende, og det har lett for å danne seg blærer i godset.
Støpt kobber blir derfor et dårlig og porøst materiale, men blandet med tinn (bronse) eller sink (messing) blir egenskapene annerledes, og disse legeringene egner seg godt til støping. Bronse og messing er imidlertid mye tyngre og hardere å bearbeide enn rent kobber.

Kobber er et smibart og strekkbart [[metall]] og er derfor mye brukt i produkter som:

* Kobberledninger for elektrisk strøm.
* Kobberrørledninger for gass eller væsker.
* Dørhåndtak og andre redskaper i huset.
* [[Statue]]r og [[minnesmerke]]r.
* [[Mynt]]er.
* Tak, takrenner og beslag.
* Elektronikk og elektriske apparater, spesielt i elektromagnetiske [[motor]]er og [[generator]]er.

=== Etterspørsel i fremtiden === 
Det såkalte «[[grønne skiftet]]» som har som mål å erstatte fossile energikilder med elektrisitet forventes øke etterspørselen av kobber. For eksempel krever strøm produsert av vindmøller ti ganger så mye kobber per produserte [[kilowattime]] strøm som kullkraftverk.<ref name="Economist2013" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20080517090543/http://www.scda.com/ Scandinavian Copper Development Association]


{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Kobber| ]]