Redigerer Knut Torstensen Sjøli

{{Infoboks politiker}}
'''Knut Torstensen Sjøli''' (født [[20. februar]] [[1877]] i [[Sand (Nord-Odal)|Sand sogn]] i [[Nord-Odal]], død [[14. februar]] [[1955]]) var en norsk bygningshåndverker og politiker, hjemmehørende i [[Arbeiderpartiet]]. Han satt på [[Stortinget]] gjennom syv perioder, fra 1916 til 1945.<ref name=":0">Vilhelm Haffner: ''Stortinget og statsrådet 1915–1945'', bind 1, Oslo 1949, side 638.</ref><ref>Dødsannonse i ''Arbeiderbladet'' 15. februar 1955, side 11.</ref>

Sjøli jobbet som bygningshåndverker fra femtenårsalderen, stort sett i bygdene rundt Oslo.<ref name=":0" /> Han ble medlem av Arbeiderpartiet i [[Hedmark]], og engasjert i politikken i Nord-Odal. Der satt han i herredsstyret fra 1907<ref>«Sjøli, Knut Torstensen», ''Arbeidernes Leksikon'', bind VI, Oslo 1936</ref> og om lag 30 år framover. En periode var han også varaordfører.<ref name=":0" />

I Nord-Odal satt han blant annet i skolestyret, helserådet, menighetsrådet, overligningsnemnda og den kommunale gjeldskomiteen. Han var også medlem i Elektrisitetsverkets styre og i Tuberkulosehjemmets styre. Han var medlem av Hedmark fylkesskattestyre og var varamann til Riksskattestyret.<ref name=":0" /> 

Sjøli ble valgt inn på Stortinget første gang ved [[Stortingsvalget 1915|valget i 1915]], som representant for [[Vinger]] og [[Odalen]]. Ved [[Stortingsvalget 1918|valget i 1918]] ble han gjenvalgt. I [[Stortingsvalget 1921|1921]] ble han valgt inn som 6. representant for [[Hedmark]].<ref name=":0" /> 

Ved den store [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|splittelsen i Ap i 1923]] sluttet store deler av partiorganisasjon og velgere i Hedmark opp om det nye [[Norges Kommunistiske Parti]], og Sjøli ble ved [[Stortingsvalget 1924|valget i 1924]] kun suppleant. Men ved [[Stortingsvalget 1927|valget i 1927]] vant han igjen stortingsplassen, nå som 4. representant for Hedmark. Han ble også gjenvalgt i [[Stortingsvalget 1930|1930]], [[Stortingsvalget 1933|1933]] og [[Stortingsvalget 1936|1936]], og han var således stortingsmann helt til 1945.<ref name=":0" />

På Stortinget satt han i [[justiskomiteen]], [[Stortingets universitets- og fagskolekomité|universitets- og fagskolekomiteen]], [[jernbanekomiteen]], [[skog- og vassdragskomiteen]], [[protokollkomiteen]] og [[kommunalkomiteen]].

Da Stortinget i 1919 diskuterte [[Rettskrivinga av 1917|rettskrivingsreformen av 1917]], som hadde møtt mye kritikk fra kjente forfattere, var Sjøli en av mange reformforsvarere. Forslag om å gå tilbake til gammel rettskriving tapte – ved én votering måtte presidentens [[dobbeltstemme]] til. I ettertid ble Sjøli av enkelte motstandere gitt rollen som den viktigste i reformkampen – hvorfor skulle en snekker fra dalene få bestemme over det norske språk? Blant annet skrev forfatteren [[Nils Kjær]] en [[epistel]] med tittelen «Sjølisproget».<ref>Sverre Rostøl: «"Sjølisproget" – og virkeligheten», ''Bergens Arbeiderblad'' 27. august 1958.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sjøli, Knut Torstensen}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Ap-politikere i Hedmark]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Nord-Odal]]
[[Kategori:Personer fra Nord-Odal kommune]]