Redigerer Knut Haukelid

{{Infoboks biografi}}
'''Knut Haukelid''' (1911–1994) var en norsk offiser og fenrik i [[Kompani Linge]]. Haukelid er for ettertiden kjent for sin deltakelse i [[Vemork-aksjonen]] mot produksjonen av [[tungtvann]] på [[Rjukan]].

== Bakgrunn ==
Haukelid var tvillingbror av den norsk-amerikanske filmskuespilleren [[Sigrid Gurie]]. Deres foreldre var Sigrid og Bjørgulf Haukelid.<ref name=":0">Edland, Åsulv: Frå Haukeli til Hollywood. ''Dag og Tid'', 10. juni 2016, s. 26.</ref>

Han studerte [[1937]]&ndash;[[1938|38]] ved universitetet i [[Berlin]]. I [[1938]] ble han disponent i firmaet Haukelid og Five AS.

== Andre verdenskrig ==
Under [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge i 1940]] deltok Haukelid i [[kampene på Ringerike|felttoget]] på Østlandet. Han ble tidlig involvert i illegalt arbeid sammen med [[Sverre Midtskau]], som høsten 1940 kom  fra Storbritannia i etterretningsoppdrag for [[SIS]]. I [[1941]] måtte han rømme til [[Sverige]] og derfra til [[Storbritannia]]. Her ble han innrullert i [[Kompani Linge]].

Den [[16. februar]] [[1943]] hoppet Haukelid sammen med fem andre fra Kompani Linge ut over [[Hardangervidda]] som ledd i [[Vemork-aksjonen]] (Operasjon Gunnerside). Her sluttet de seg til fortroppen (Operasjon Grouse, fra da av kalt Swallow), som hadde overvintret på vidda siden oktober [[1942]]. Natt til [[28. februar]] gjennomførte de en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann.

Sammen med [[Arne Kjelstrup]] overvintret Haukelid på Hardangervidda under harde forhold. Den [[20. februar]] [[1944]] ledet han senkningen av fergen [[DF «Hydro»]] på [[Tinnsjøen]]. Ombord på fergen var resten av tyskernes tungtvannsproduksjon på vei til Tyskland.

Haukelid vendte tilbake til Storbritannia, før han igjen returnerte til Norge for å være med på å bygge opp [[Milorg]]-basen Varg på Hardangervidda.

Faren Bjørgulf døde i tysk fangenskap etter tortur.<ref name=":0" />

== Etter krigen ==
Haukelid ble i [[1946]] uteksaminert  fra [[Krigsskolen]]. Han tjenestegjorde som [[Kaptein (grad)|kaptein]] og kretssjef i [[Heimevernet]] i [[1947]], deretter i noen år som vernepliktig kaptein og [[major]] i [[Hæren (Norge)|Hæren]]. Fra [[1956]] tjenestegjorde han som bataljonssjef for [[Telemark infanteriregiment nr. 3]] ('''IR3'''). I [[1959]] ble han [[oberstløytnant]], og fra [[1964]] til [[1966]] var han regimentssjef for IR3. Fra 1966 til [[1974]] var han distriktssjef for Heimevernet i Oslo ('''HV02''').

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
 |{{Stripe| Krigskorset med to sverd | lenke=Krigskorset |bilde=Krigskorset med 2 sverd.svg }}
 |{{Stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren }} 
 |{{Stripe| Deltagermedaljen }}
 |{{Stripe| Haakon VIIs 70-årsmedalje }}
 |{{Stripe| Distinguished Service Order |bilde = DSO stripe.svg }}
 |{{Stripe|Military Cross|bilde=Military cross BAR.svg }} 
 |{{Stripe|Frihetsmedaljen med sølvpalme|lenke=Frihetsmedaljen|bilde=Medal of Freedom stripe sølvpalme.svg }} 
 |{{Stripe| Æreslegionen|bilde=Legion Honneur Chevalier ribbon.svg}}
 |{{Stripe| Croix de guerre|lenke=Croix de guerre 1939–1945|bilde=Croix de guerre 1939–1945 stripe.svg }}
}}
[[Fil:Krigskorset.jpg|thumb|Haukelid mottok [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste [[utmerkelse]] {{Byline|KEN}}]]
For sin krigsinnsats fikk Haukelid flere norske og utenlandske dekorasjoner. Han mottok den norske [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] i 1943 og i 1944 mottok han Norges høyeste utmerkelse, [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]].<ref name="eg-o-1">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#128 ''Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 124–125.</ref> I 1947 ble han igjen hedret med Krigskorset, og mottok sverd nummer to.<ref name="eg-o-2">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#168 ''Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 165–166.</ref> Haukelid er dermed én av kun elleve mottakere som har fått medaljen flere ganger. Av norske dekorasjoner mottok Haukelid også [[Deltakermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]].<ref>[http://cqmsjt.com/image.php?pic=http://waytofamous.com/images/knut-haukelid-06.jpg Bilde av Kmut Haukelid i uniform]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 30. september 2016.</ref>

Han var også innehaver av de britiske utmerkelsene [[Distinguished Service Order]]<ref name="eg-o-2" /> og [[Military Cross]]<ref name="eg-o-2" />, samt den amerikanske [[Frihetsmedaljen|Medal of Freedom with Silver Palm]] og det franske dekorasjonene [[Æreslegionen]] og [[Croix de guerre 1939–1945|Croix de Guerre med palme]].

== I media ==
Haukelid skrev selv om aksjonen i boka ''Det demrer en dag'',<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1947 | tittel = Det demrer en dag | utgivelsessted =  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012901049 | side = }}</ref>som i revidert utgave fikk tittelen ''Kampen om tungtvannet''.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1953 | tittel = Kampen om tungtvannet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708104 | side = }}</ref> Det er skrevet flere bøker om aksjonen.

I den noe oppdramatiserte Hollywood-versjonen av historien om aksjonen, ''[[Helter i Telemark]]'' (1965), spilte [[Richard Harris]] rollen som Knut ''Straud''.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Jens-Anton Poulsson]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012506017 ''Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda''] – Gyldendal, Oslo, 1982

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}} 

{{Portal|Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Haukelid, Knut}}
[[Kategori:Norske oberstløytnanter]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Distinguished Service Order]]
[[Kategori:Military Cross]]
[[Kategori:Frihetsmedaljen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Norske tvillinger]]
[[Kategori:Fødsler i 1911]]
[[Kategori:Dødsfall i 1994]]