Redigerer Knudtzonsalen

[[Fil:NTNU UB Knudtzon-salen 1.jpg|miniatyr|300px|Knudtzonsalen anno 2012 {{byline|Nils Kr. Th. Eikeland/NTNU UB}}]]

'''Knudtzonsalen''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5. oktober 1788&ndash;20. mars 1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, [[Gunnerusbiblioteket]].

Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.

== Beskrivelse av biblioteket fra samtiden ==

Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: «…antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…».

== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==
[[Fil:Knudtzon2-7.jpg|thumb|Jacob Munchs maleri av Broder Lysholm Knudtzon{{byline|Åge Hojem/NTNU UB}}]]
Ved siden av bøkene og de vakre engelske mahognyreolene i klassisk empire med palmetter, finnes 3 marmorbyster og 2 basrelieffer av den danske billedhuggeren [[Bertel Thorvaldsen]]. Den eldre broren, Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), tilbragte mange år på reiser, og hadde god kontakt med Thorvaldsen. Han bestilte både portrettbystene av ham selv, Alexander Baillie, den yngre broren Hans Carl Knudtzon (1793–1821), basrelieffene «Amor og Bacchus» og «Hektor hos Paris og Helena» fra Thorvaldsen i 1816. Broder Lysholm Knudtzon arvet Thorvaldsen-arbeidene etter ham.

Dessuten er salen prydet av et stort prospekt i kobberstikk av Roma by utført av Giuseppe Vasi og et portrett av Broder Lysholm Knudtzon malt av [[Jacob Munch]] i 1814. I taket henger en vakker lysekrone av bøhmisk krystall.

Broder var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskabets stoler med chippendalemotiver i ryggen er også plassert i salen, og de ble bestilt på slutten av 1780-tallet. Hvert medlem hadde sin stol, som var nummerert.

== Boksamlingen ==
Samlingen er på ca 2000 bind og inneholder mange førsteutgaver av utenlandske klassikere. Spesielt er det mange engelske, franske, tyske, italienske og danske skjønnlitterære klassikere. Knudtzon var god venn med Lord Byron, som er spesielt godt representert med førsteutgaver.

Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet ''Economy of machinery'' av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ''Budstikken''. ''Eyr'', det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826&ndash;37. Samlingen inneholder flere verker av [[Adam Oehlenschläger]], som han ble kjent med i Danmark 1808 og [[Lord Byron]], som han var omgangsvenn med i England.

En spesielt verdifull skatt er dessuten ''Missale Nidrosiense'' fra [[1519]], den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av.  Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian.

== Kilder ==
* [http://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus NTNU UB, Gunnerusbiblioteket]
* M. Aase: «En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993'', DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.
* Ida Bull: «Broder Knudtzon – utdypning», i [http://nbl.snl.no/Broder_Knudtzon Store norske leksikon], lest 2011-09-14. 
* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur &ndash; samtids natur 1980'', s.41.
*'' Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. – [Virum] : Greens forlag, c1993. – 167 s.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]
[[Kategori:NTNU Universitetsbiblioteket]]
[[Kategori:Kultur i Trondheim]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]