Redigerer
Knudsgilder
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Knutsgillets sigill.jpg|thumb|Lund Knudsgildes segl]] '''Knudsgildene''' var danske [[gilde (forening)|gilder]] i [[middelalder]]en. Knudsgildene hadde stor politisk og økonomisk innflytelse. I Valdemarernes tid fikk de sterkt oppsving i Danmark. Gildets rettsoppfattelse innebar forpliktelsen til å yte gjensidig hjelp.<ref name="A"/> Medlemmene var forpliktet til å være høflige og holde gode seder i hevd. Gildene bidro også til å styrke og utbre det dansk-skandinaviske handelsnett.<ref name="A"/> Gildene lignet i struktur og innretning den tyske [[Hansa]]ens, som vokste seg sterkere senere og som i praksis ble en motspiller.<ref>[http://www.marschundfoerde.de/artikel/flensburg.html Marsch & Förde, Flensburg], 20. juni 2004; lest9. februar 2017</ref> ==Historie== Det første knudsgilde ble opprettet av kjøpmenn i [[Slesvig by]] i 1200-tallet, skjønt kanskje noe tidligere, og seretter spredte ideen seg nordover.<ref name="A"/> Men til Slesvik var ideen sannsynligvis fra det [[Flandern|flandrisk]]-[[Niederrhein|nederrhiniske]] område<ref> Horst Windmann: ''Schleswig als Territorium''. Wachholtz, Neumünster 1954, s. 30.</ref>, som Slesvig tidvis hadde handelskontakt med.<ref>[http://www.geschichte-s-h.de/schleswig/ Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte], lest 10. februar 2017</ref> I [[Flensborg]], Slesvig by og en rekke andre byer er gildet oppkalt etter grensejarlen [[Knud Lavard]] (død 1131), som var leder av det militære forsvar og bodde i byen Slesvig. Knud Lavard hadde selv vært medlem av et slesvigsk gilde, ''Edslaget''. Knut Lavards gravsted [[Ringsted]] ble tidlig et senter for de forskjellige gildene. Senere i middelalderen kom atskillige av gildene å bli mer og mer knyttet til Knud Lavards mer kjente onkel (farbror), helgenkongen [[Knut den hellige]] (død 1086) og sentralstedet ble flyttet til [[Skanör]] der de forskjellige gildenes [[oldermann|oldermenn]] møttes til såkalte synoder. Ved synoden i [[1256]] ble atten av Knutsgildene samlet i Skanör og besluttet da at alle gildene skulle ha samme regelverk. Med sjøfarende handelsmenn ble knutsgildene spredt i store deler av Østersjøområdet også utenfor det daværende [[Danmark]]. Totalt er det blitt belagt eksistensen av 50 gilder i middelalderen<ref name="A"/>, hvorav 30 i det nåværende Danmark, ni i [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]], og de øvrige i [[Sverige]] og [[Baltikum]]. De nordligste svenske gildene var i [[Sigtuna]] og på [[Åland]]. Gildene fungerte dels som økonomiske nettverk, dels som et sosialt sikkerhetsnett der medlemmene for eksempel hjalp til med å sørge for avdøde brødres enker og barn. Man hadde også en viss karakter av lokalforsvar og trente seg derfor regelmessig i forskjellige former av skyteferdigheter (såkalte [[papagøyeskytning]]er). Bydelen [[Papegojlyckan]] i [[Lund]] er oppkalt etter debs tidligere skytebane. ==Etter reformasjonen== I og med den danske [[reformasjonen]] i 1536 ble de fleste av knutsgildene oppløst på grunn av deres kobling til helgenkult. Noen ble omvandlet til sekulære skyttergilder, men i Skåne overlevde tre i sin opprinnelige form, nemlig de i [[Malmö]], Lund og [[Ystad]]. Også gildet i [[Tallinn|Reval]] (nåværende Tallinn) overlevde reformasjonen men ble oppløst i 1920. Gildet i [[Flensborg]] (Flensburg) ble i og for seg nedlagt i 1526, men ble gjenopprettet allerede i 1578. I Flensborg hadde knudsgildet et eget [[alter]] i byens [[Mariekirken (Flensburg)|Mariekirke]]. [[Hansa]]en hadde også en innflytelse som svekket gildene.<ref name="A"/> Etter reformasjonen forsvant de fleste knudsgilder, men i [[Skåne]] og [[Sydslesvig]] - områder av det gamle Danmark som med tiden ble henholdsvis svenske og tyske, finnes disse broderskaper fortsatt. For Sydslesvigs vedkommende er der dog tale om nyopprettelser, idet gildene i Slesvig by og Flensburg ble gjenopprettet fra 1800-tallet av. Sct. Knudsgildet i Flensburg ble for eksempel (gjen)opplivet i 1844 og viderefører tradisjonen fra det middelalderlige kjøpmannsgilde av samme navn <ref>[http://www.dcbib.dk/studieafdelingen/billeder/foreningslivet.htm Dansk Centralbibliotek for Sydslesvig: Foreningslivet]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. == Nå eksisterende Knutsgilder == I moderne tid har et antall av de nedlagte gildene blitt gjenopplivet, særlig i det nåværende, og i 2015 fantes følgende aktive Knutsgilder<ref name="A">Andreas Oeding, Broder Schwensen, Michael Sturm: ''Flexikon''. 2009, Artikkel: Knudsgilde</ref>: * [[Knudsgilde (Flensburg)]] * Knudsgilde ([[Laholm]]) * Knudsgilde ([[Landskrona]]) * Knudsgilde ([[Lund]]) * Knudsgilde ([[Malmö]]) * Knudsgilde ([[Odense]]) * Knudsgilde ([[Ringsted]]) * Knudsgilde ([[Ronneby]]) * [[Knudsgilde (Schleswig)]] * Knudsgilde ([[Skanör-Falsterbo]]) * [[Kanutigilde|Knudsgilde (Tallinn)]] * Knudsgilde ([[Tumathorp]]) (Tommarp) * Knudsgilde ([[Visby]]) * Knudsgilde ([[Ystad]]) De moderne Knutsgildene har en hovedsakelige sosial karakter og arrangerer som regel årlige [[Ball (fest)|ball]] og andre selskapsaktiviteter. Rester av den eldre funksjonen av sosialt sikkerhetsnettverk består imidlertid i form av for eksempel utdeling av økonomisk støtte til trengende eldre medlemmer. == Referanser == <references /> ==Litteratur== * [[Lauritz Weibull]]: ''Sankt Knuts gille - historisk framställning''. Malmö, 1956. * [[Anders Svenningsen]], Bo W Holmberg, Harald Anderson m.fl. (red.): ''Sankt Knuts Gille 1256-2006'' (uten trykkested, 2006). * Prosten [[Pehr Elfvendahl]]s avhandling (De convivio Saneti Canuti Malmogiensi) om Knutsgillet i Malmö. * [[Jan Gyllenbok]]. ''I gott sällskap - om sällskapslivet i Sverige''. ICD Publ., 2008, s. 103-106. * ''Flensborg Bys historie'', utgitt av [[Grænseforeningen]] og [[Historisk Samfund for Sønderjylland]]; redaksjon: [[Holger Hjelholt]], Johan Hvidtfeldt og K. Kretzschmer. Hagerup, 1953-1955, s. 246f. == Eksterne lenker == * {{Commonscat|Knudsgilde}} * [https://web.archive.org/web/20150126151841/http://canutus.org/ De svenska Knutsgillenas gemensamma portal ] * [http://canutus.org/ Knudsgilder i dag] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danmarks historie]] [[Kategori:1200-tallet i Danmark]] [[Kategori:Flensburg]] [[Kategori:Skåne]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Commonscat
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon