Redigerer Knudaheio

{{koord|58|40|47|N|5|47|22|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Knudaheio2.jpg|thumb|Knudaheio våren 2007 {{sitat|Det er ikkje mykje eg er so nøgd med i verda som «fjellstova» mi|Arne Garborg i dagboka, 1919}}{{Byline|Jarle Vines}}]]
'''Knudaheio''' er et [[jærhus]] i [[Time kommune|Time]] på [[Jæren]]. Det er kjent som [[kunstnerhjem]] etter forfatteren [[Arne Garborg]] som bygde huset i 1898 og brukte det som feriested og dikterstue i de siste 25 årene av livet sitt, fra [[1899]] til [[1924]]. Både Arne og ektefellen [[Hulda Garborg]] er [[bisettelse|bisatt]] her.

[[Fil:Knudaheio.jpg|mini|Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestuen hans i Knudaheio. Steinansiktet «''All denne fagre utsyn''», er laget av [[Hugo Wathne]] til Garborg-jubileet i 2001. {{byline|Onar Vikingstad}}]]
{|
|[[File:Arne Garborg i Knudaheio, 1909 (5184240452).jpg|left|thumb|upright|Postkort med [[Arne Garborg]] på Knudaheio 1909.{{byline|K. K. Kleppe (1877-1959)/[[Nasjonalbiblioteket]]s arkiver}}]]
Knudaheio ligger 0,5 km fra tettstedet [[Undheim]] på veien opp mot [[Høg-Jæren]]. Hytta sto ferdig i [[1899]]. Garborg besøkte hjembygda flere ganger tidlig på 90-tallet, og i 1895, mens han oppholdt seg på Jæren og skrev ''[[Haugtussa]]'' lette han etter en egnet tomt. Han fant tomta i 1897, kjøpte den i 1898, og fikk hytta ferdig i 1899. Han besøkte hytta hvert år, noen ganger i flere måneder, andre år bare få dager.

Brev- eller essaysamlingen  ''[[Knudaheibrev]]'' (1904) ble for det meste skrevet her, og har fått navn etter stedet.

Time kommune eier nå eiendommen, som de mottok som gave fra enken Hulda Garborg i 1924. Den er nå et [[museum]] som er åpent om sommeren. Hytta er som den var da Arne Garborg bodde der. Innredning og [[inventar]] er autentisk, og  utvendig  er hytta som den så ut i [[1909]], da Garborg fikk  satt den ordentlig i stand. Opprinnelig hadde hytta [[torvtak]] og haljekledde vegger, men pannetak og stående panel kom hhv i 1907 og 1909. Inne er det utstilling av de fleste bilder  tatt av Garborg i og utenfor huset, dikteren sine [[møbler]] og andre eiendeler, i tillegg til eksemplarer av første-utgaver av de fleste bøkene.

Arne Garborg ble kremert etter sin død, og urnen med hans levninger ble hauglagt her i 1925. Enken Hulda Garborg ble hauglagt samme sted i 1935.

I forbindelse med Garborgjubileet i 2001 ble det reist to minnesmerker ved Knudaheio: Steinansiktet «''All denne fagre utsyn''», av [[Hugo Wathne]] og varden «''Tek kvar og ein sin vesle stein''».

Fra Knudaheio er det utsikt over dikterens barndomshjem [[Garborgheimen]]. Fra 2012 er begge en del av [[Jærmuseet]], avdeling [[Garborgsenteret]]. I 2016 åpna Norges største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Knudaheio, [[Garborgheimen]] og Time kyrkje.
|}

== Litteratur ==
* ''Norske kunstnerhjem''; temanummer av ''[[Fortidsvern]]''; nr 3, 2005
* [[Hilde Diesen]]. ''Dikterhus''. Tell forlag, 1994 (''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100048 bokhylla.no] – fulltekst)
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20151222095944/http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/kultur-og-fritid/museum-i-time-kommune/knudaheio/ Knudaheio]; time.kommune.no 
* [https://www.jaermuseet.no/knudaheio/ Knudaheio]; jaermuseet.no
{{Jærmuseet}}
{{garborg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kunstnerhjem]]
[[Kategori:Litterære museer]]
[[Kategori:Museer i Rogaland]]
[[Kategori:Byggverk i Time]]
[[Kategori:Arne Garborg]]
[[Kategori:Kultur i Time]]