Redigerer Knesetting

'''Knesetting''' ([[norrønt]] ''knésetja'') er et norrønt ritual fra førkristen tid og kan til dels sammenlignes med en kristen [[dåp]]. 

Under seremonien fikk barnet navn og ble tatt opp i slekten. Mor holdt barnet fram foran far og ba ham om å erkjenne farskapet med familie som vitner. Hvis faren satte barnet på kneet, hadde han akseptert barnet som sitt eget og det ble da tatt opp i ætten. Moren bærer så barnet rundt blant familie og venner, slik at de alle får hilst på barnet og ønsket det alt godt. Fordelen med dette systemet var at de ikke skilte mellom ektefødte og uekte barn, også barn født utenfor ekteskap kunne bli knesatt og tatt opp i ætten. Barnet hadde da arverett på lik linje med ektefødte barn.

Mellom fødselen og knesettingen kunne barnet i teorien settes ut i skogen for å dø i ekstreme situasjoner, eksempelvis dersom det var uår eller annen elendighet. Etter knesettingen ble dette regnet som drap, og ble straffet. Knesettingen innebar  sosial fødsel, og ingen kunne gjøre det noe uten å rammes av loven.

Etter [[Kristendom|kristningen]] av Norge overtok dåpen for knesettingen som selve innlemmelsen av nye mennesker i fellesskapet. Uekte barn mistet da muligheten til å bli tatt opp i fellesskapet. På den annen side var kristen dåp - i motsetning til knesetting - noe som skulle gjelde alle barn, og skikken med utsetting av barn falt bort. 

Begrepet knesetting er gått inn i språket, eksempelvis kan [[Stortinget]] knesette et prinsipp.<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=knesette&begge=+&ordbok=bokmaal «Knesette»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
* [[Åsatrufellesskapet Bifrost]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur == 
* Steinsland, Gro. ''Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn''. Pax Forlag, Oslo. 2005, side 328ff.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]