Redigerer Knagenhjelm

[[Fil:Christen de Knagenhielm.jpg|mini|[[Joachim de Knagenhielm]], amtmann i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] og i [[Nordland]].]]
[[Fil:Christen Knagenhjelm.jpg|mini|Christen Knagenhjelm, godseier og ordfører i [[Sogndal]].]]
'''Knagenhjelm''' (''Knagenhielm'') er en [[Danske adelsslekter|dansk]] og [[Norske adelsslekter|norsk adelsslekt]].

== Historie ==
[[Niels de Knagenhielm|Niels Tygesen Knag]] (1661&ndash;1737) ble adlet 19. desember 1721, og fikk samtidig navnet Knagenhielm.<ref name="NBL-NK">[http://nbl.snl.no/Niels_Knagenhielm Norsk biografisk leksikon: ''Niels Knagenhielm''].</ref> Han hadde vært [[sorenskriver]] og [[fogd]] i [[Finnmark]] og deretter [[lagmann]] i [[Bergen]], og i tillegg hadde han tilegnet seg en del jordegods, herunder [[setegård]]ene [[Kaupanger]], [[Stedje]] og [[Losne]] i [[Sogn]]. Han var gift to ganger: i 1695 med Abel Margareta Hansdatter (1676&ndash;1701) og i 1702 med Veronica Elisabeth Hiort. Han var sønn av sorenskriver [[Tyge Nielsen Castberg]] († 1687), som visstnok var fra [[Jylland]], og Maren Nielsdatter Knag, datter av [[Niels Jacobsen Knag]], sorenskriver på [[Sunnmøre]].

Kanselliråd [[Hans Knagenhjelm]] (1696&ndash;1741) var Niels Knagenhjelms eldste sønn. Han ble 15. april 1713 immatrikulert ved Københavns universitet, og etter endt studier oppholdt seg noen år i utlandet før han omkring 1720 bosatte seg i Kaupanger. Der styrte han godsene Stedje og Losne som sin fars fullmektig. I 1730 ble Kaupanger og Stedje setegårder med underliggende gods overdratt Hans Knagenhjelm, som den 20. oktober 1727 var utnevnt til «virkelig Cancelliraad» til sine eiendommer. Hans Knagenhjelm var den første Knagenhjelm som oppholdt seg på Kaupanger, der han bodde frem til sin død med sin kone Kansellirådinne [[Catharina Elisabeth von der Lippe]]. Hun overtok godsenes bestyrelse etter hans død, og styrte eiendommene som da strakte seg over det meste av Sogn og Nordhordland frem til sin død i 1771.<ref name="Rasch">Rasch, A.W. og Moe, O.H.: ''Slekten Knagenhjelm og Kaupanger'' 1960, Oslo.</ref>

[[Joachim de Knagenhielm]] (1727&ndash;1796) var fra 1763 den første amtmannen i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] (dagens [[Sogn og Fjordane]]). En tid var han også amtmann i [[Nordland]].<ref name="SFF-Joachim">NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Joachim_de_Knagenhielm Joachim de Knagenhielm]</ref>

Søstrene Bolette Sophie Knagenhjelm (1820&ndash;1909) og Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821&ndash;1907) var født før [[adelsloven]] av 1821, og var av de siste som var adelige i Norge. De var døtre av Niels Joachim Knagenhielm (1796&ndash;1852), sønn av Christen Knagenhielm.

Til slektens senere medlemmer hørte hoffembetsmann [[Jacob Roll Knagenhjelm]] (1858&ndash;1932), fra 1926 hoffsjef hos kong [[Haakon VII]], og departementsråd [[Kai Ludvig Jacob Knagenhjelm]] (1898–1987).<ref name="SFF-Knagenhjelm">NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: [http://snl.no/Knagenhjelm Knagenhjelm]</ref> Sistnevnte var gift med barnebokforfatter [[Ragnhild Knagenhjelm]] (1916&ndash;1975).

Fra slektsgrenen på Kaupanger har tre personer vært ordførere i [[Sogndal kommune]]: Nils Knagenhjelm (1840&ndash;1841), Christen Knagenhjelm (1865 og 1870&ndash;1877) og Nils Joachim Knagenhjelm (1968&ndash;1973).<ref name="SFF-ordf">NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ordf%C3%B8rarar_i_Sogndal_kommune Ordførarar i Sogndal kommune]</ref> Den sistnevnte var også motstandsmann under [[den annen verdenskrig]].<ref name="SFF-NJK">NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Nils_J._Knagenhjelm Nils J. Knagenhjelm]</ref> Blant annet var han sentral i oppbyggingen av [[Milorg]]-gruppen ''Siskin''. I 1928 var «Lov om ordning av visse jordspørsmål», jordloven, vedtatt. Loven gav [[Husmann|husmenn]] rett til å kjøpe den plassen de hadde drevet, Etter at Nils Joachim Knagenhjelm i 1949 overtok Kaupangergodset, gjennomførte han salg av husmannsplassene, slik at husmennene ble selveiere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/nils-j-knagenhjelm//1898/77310/|tittel=Nils J. Knagenhjelm - Allkunne|besøksdato=2021-05-04|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/31/leilendings-og-husmannsvesenet-avvikles/|tittel=Leilendings- og husmannsvesenet avvikles|besøksdato=2021-05-04|fornavn=Av Beate|etternavn=Muri|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>. Han var gift med journalisten og historikeren [[Wibeke Knagenhjelm|Wibeke Haffner]] (1918–2003). Hans bror Christen Fridtjof Knagenhjelm (1923-2014) overtok sagbruket og drev dette frem til 1985.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2638596.html|tittel=NRK.no - Fylkesleksikon|besøksdato=2017-01-14|etternavn=NRK|verk=www.nrk.no}}</ref> Hovednæringen for gården i dag er eiendomsforvaltning (52 000 dekar innmark og utmark) og flere mindre kraftverk <ref>{{Kilde www|url=https://www.kpsf.no/innlegg-1/|tittel=Reisa i fornybarland – Forskarar møter bedrifter og byråkrater på heimebane  –|besøksdato=2017-02-03|språk=nb-NO|verk=www.kpsf.no|arkiv-dato=2017-02-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170203165953/https://www.kpsf.no/innlegg-1/|url-status=død}}</ref>.

Knagenhjelm-familien eier fortsatt Kaupanger hovedgård. Slekten er med i [[Danmarks Adels Aarbog]].
[[Fil:Kaupanger hovedgård, 2019.jpg|mini|Kaupanger hovedgård]]

== Navn og våpen ==
Navnet ''Knagenhjelm'' er en utvidelse av navnet [[Knag]], som på sin side sannsynligvis skriver seg fra gården Knagholt i Torslev sogn i Dronningslund herred, Hjørring amt, eller fra byen Knagstrup i Skader sogn i Sønderhald herred, Randers amt, begge på [[Jylland]].<ref name="Rasch"/>

[[Våpenskjold]]et er fra adlingen i 1721: I blått [[skjold (heraldikk)|skjold]] en skråstilt, avhugget og kvistet [[sølv]] trestamme fulgt på hver side av tre i [[skråbjelke]] stilte, seksoddete [[gull]] [[stjerne]]r. Som [[hjelmtegn]] er det en seksoddet gull stjerne mellom to [[vesselhorn]] vekselvis [[delt (heraldikk)|delt]] i gull og blått. Slektsmedlemmer bruker også skjoldet med [[eik]]eblad på stammen.

Før adlingen hadde Niels Tygesen Knag i sitt [[segl]] en trestamme i skjoldet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», ''Tidsskrift for den norske Personalhistorie'', Ny Række, [[Christiania]] 1847, side 101–106 med avskrift av [[adelsbrev]]et
* [[Anders Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adels[[leksikon|lexikon]]'', [[København]] 1904
* A.W. Rasch: ''Slægten Knagenhjelm og dens Jordegods'' Det Mallingske Bogtrykkeri. [[Kristiania]], 1910.
* A.W. Rasch: ''Slægten Knagenhjelm og dens Jordegods'' Det Mallingske Bogtrykkeri. [[Kristiania]], 1910. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=knagenhjelm Digital versjon]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} hos [[Digitalarkivet]].
* A. W. Rasch og [[Ole Henrik Moe]]: ''Slekten Knagenhjelm og Kaupanger'', Oslo 1960.
* [[Haagen Krog Steffens]]: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 ''Norske Slægter 1912''], [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendalske]] Boghandel, [[Kristiania]] 1911
* [[Hans Krag]]: ''Norsk [[heraldisk]] mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699–1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
* [[Sven Tito Achen]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Adel 1824}}
{{Navn hielm2}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske adelige familier]]
[[Kategori:Norske adelige familier]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]