Redigerer Knøttspissmus

{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn= knøttspissmus<ref name="adb_taxon_47981" /><br />(liten dvergspissmus)<ref name="Artsdatabanken (2009)"/>
| vitenskapsnavn=''Sorex minutissimus''
| autor=[[Eberhard August Wilhelm von Zimmermann|Zimmermann]]
| autorår=[[1780]]
| synonymer=''S. howkeri'', <br />''S. howkeri howkeri'', <br />''S. minutissimus howkeri''
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Insektetere]]
| familia = [[Spissmusfamilien]]
| genus = ''[[Sorex]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Mech & Boitani (2004)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[skog]], [[myr]]kanter, m.m.
| kart=Eurasian Least Shrew area.png
}}
'''Knøttspissmus''' eller '''liten dvergspissmus''' (''Sorex minutissimus'') er den nest minste [[art]]en i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] ''[[Sorex]]'', og det minste pattedyret som lever i [[Norden]]. Bare [[pygméspissmus]]a (''Suncus etruscus'') er mindre.

== Beskrivelse ==
Knøttspissmus veier cirka {{Nowrap|1,5–6 g}} og måler (snute–halerot) cirka {{Nowrap|33–53 mm}}, mens halen i tillegg utgjør cirka {{Nowrap|23–29 mm}}. ''Norsk pattedyrhåndbok'' oppgir knøttspissmus som nest minst av alle verdens kjente [[pattedyr]]arter, bare pygméspissmusa ''[[Suncus etruscus]]'' skal være mindre,<ref name="nph"/> men avhengig av hvordan størrelse defineres konkurrerer flaggermusarten ''[[Craseonycteris thonglongyai]]'' om tittelen som verdens minste.<ref name="MammalSociety"/> På grunn av knøttspissmusas beskjedne størrelse kan voksne eksemplarer bare forveksles med [[dvergspissmus]]. Artene kan skjelnes fra hverandre ved at knøttspissmusa har en forholdsvis kortere snute, halen er kortere, tynnere, ikke innsnevret ved roten og mindre behåret. Fargen på ryggen varierer etter årstidene, fra sjokoladebrun om sommeren til lysebrun om vinteren. Buken er lysegrå med skarp grense mot ryggens farge. Undersiden og føttene er lysegrå.

== Utbredelse ==
Norge er lengst vest i knøttspissmusas store utbredelsesområde. Den finnes i [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]], det meste av [[Russland]] med [[Sibir]], [[Kina]] og [[Hokkaido]]. Arten ble funnet i Norge allerede i 1926, og fem år senere også i Finland, men i begge tilfelle uten at funnene ble registrert som knøttspissmus. I 1967 ble arten registrert for første gang i Sverige. I alt er det nå gjort ca. {{Nowrap|15–20 funn}} i Sør-Norge og Troms og noen færre i det nordlige Sverige. I Finland er knøttspissmus funnet spredt over det meste av landet innenfor mer enn 50 registreringskvadrater på {{Nowrap|l0 x l0 km}}.<ref name="nph" /> Antagelig vil det vise seg at arten har en større utbredelse i [[Skandinavia]] enn man før har trodd. Det antas at arten er utbredt i egnede miljøer over store deler av landet og at den reproduserende bestanden derfor overskrider {{formatnum:2000}} individer.<ref name=nrod>[http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=39&amid=1864 Artsdatabanken: Rødlistebasen. ''Sorex minutissimus''.] {{Wayback|url=http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=39&amid=1864 |date=20100723063626 }} Data per [[1. januar]] [[2010]]</ref> Antatt andel av global bestand: {{Nowrap|< 1 %}}<ref name="nrod" />

== Habitat ==
Knøttspissmus er funnet i et vidt spekter av habitattyper, både i [[Barskog|bar]]- og [[Norges skoger|blandingsskog]] og i mer åpent terreng, og er tatt innendørs. Selv om den finnes over store områder registreres den bare ved tilfeldigheter, og dette har flere årsaker. Knøttspissmus er allsidig i valg av levested, og det er derfor ikke mulig å si i hvilke [[naturtype]]r man bør lete etter den. Dessuten er bestanden etter alt å dømme liten, og endelig er knøttspissmus vrien å fange. Takket være sin beskjedne vekt utløser den bare sjelden de fellene som brukes til fangst av smådyr i forbindelse med undersøkelser. Men arten er flere ganger funnet i fallgroper til fangst av [[insekter]] og andre [[virvelløse dyr]] som ferdes på bakken ([[barberfelle]]r). I Norge ble det fanget fire dyr på {{formatnum:68000}} felledøgn (antall feller x antall døgn) og to på {{formatnum:20000}} felledøgn.<ref name="nph" /> 

== Atferd ==
Knøttspissmus er aktive hele året, og har ingen strategi for å spare eller lagre næring. Fordi de er så små må de ha en meget høyt [[stoffskifte]] for å holde varmen, så de lever et meget hektisk liv for å klare å holde liv i seg: Etter noen minutters frenetisk jakt etter mat må den sove noen minutter, så våkner den skrubbsulten og det hele gjentar seg. 
Knøttspissmus svømmer gjerne og klatrer bra. De har dårlig syn, men meget god hørsel.

== Forplantning ==
Antagelig to kull mai–august, hvert med {{Nowrap|4–7 unger}} i hvert kull.<ref name="Mech & Boitani (2004)"/> Levealder i det fri er ukjent, antagelig mindre enn de 2,5 år som er oppnådd i fangenskap.

== Føde ==
I fangenskap tar arten forskjellige mindre insekter, [[bille]]larver, [[maur]]pupper og [[edderkopper]], men ikke [[meitemarker]]. Fødeemnene er som regel ikke over 1,5 mm.<ref name="nph" /> Knøttspissmus spiser daglig helst mer enn sin egen vekt. Spissmus har evne til en viss grad til å benytte seg av [[ekkolokalisering]] ved hjelp av skarpe skrik, men knøttspissmusas [[frekvens]] ligger vanligvis over det vi mennesker kan høre. Den spiser og i fangenskap 120 måltider pr døgn. og {{Nowrap|2–5 ganger}} sin egen vekt daglig.<ref name="Mech & Boitani (2004)"/> Dette er vanskelig om vinteren, så da krymper den – også [[ryggsøyle|rygghvirvlene]] og [[kraniet]] – antagelig på grunn av sult. Om våren vokser den igjen.<br />

== Forholdet til rovdyr ==
Undersøkelser fra Finland har påvist rester av knøttspissmus i [[gulpebolle]]r etter [[slagugle]], [[spurveugle]] og [[varsler (fugl)|varsler]],<ref name="nph" />, så de samme [[predator|rovdyrene]] som spiser andre [[spissmus]]arter har ganske sikkert også knøttspissmus på menyen.

== Se også ==
[[Spissmus]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_47981">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/47981
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-05
 }}</ref>

<ref name="MammalSociety">{{Cite web |url=http://www.abdn.ac.uk/mammal/smallest.shtml |title=Mammal record breakers: The smallest! |work=The Mammal Society |accessdate=2008-04-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070713081111/http://www.abdn.ac.uk/mammal/smallest.shtml |archivedate=2007-07-13 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-10 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070713081111/http://www.abdn.ac.uk/mammal/smallest.shtml |arkivdato=2007-07-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.abdn.ac.uk/mammal/smallest.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-03 |arkiv-dato=2007-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070713081111/http://www.abdn.ac.uk/mammal/smallest.shtml |url-status=unfit }}</ref>

<ref name="Mech & Boitani (2004)">Mech, L.D. & Boitani, L. 2004. ''[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/29666/summ Sorex minutissimus]''. In: IUCN 2009.2. ''2006 IUCN Red List of Threatened Species''. Data pr. [[3. november]] [[2009]]</ref>

<ref name="nph">{{Cite book| author = Frislid, Ragnar; Jensen, Birger
 | date = 1994
 | title = Norsk pattedyrhåndbok
 | publisher = H.Aschehoug & Co. (W.Nygaard), Oslo
 | id = ISBN 82-03-16641-5
 | pages = 322
}}</ref>

<ref name="Artsdatabanken (2009)">[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] Arten byttet navn fra «liten dvergspissmus» september 2009</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4298
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av knøttspissmus ''Sorex minutissimus'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-31
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= Værnesbranden, P. I. & Larsen, B.
| redaktør=
| utgivelsesår= 2004
| artikkel= Funn av liten dvergspissmus i Nord-Trøndelag.
| tittel= Fauna
| bind=
| utgave= 57(4)
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= 
| side= 160–161
| isbn= 
| kommentar=
| 
}}

* {{Kilde bok
| forfatter= Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.)
| redaktør=
| utgivelsesår= 1998
| artikkel= Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste.
| tittel= Norsk Zoologisk Forening
| bind= Rapport 5
| utgave= 
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= 
| side= 
| isbn= 
| kommentar= 182 s.
| 
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pattedyr i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Insektetere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1780]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eberhard August Wilhelm von Zimmermann]]