Redigerer Klyngetun

[[Fil:Havre01.jpg|thumb|[[Havråtunet]]{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[File:Loen utskifting1898.png|thumb|Klyngetunet på Loen gård (med kirken i midt) i [[Loen]] før 1898.]]
[[File:Agatunet - no-nb digifoto 20150218 00152 NB MIT FNR 17251 (cropped).jpg|thumb|[[Agatunet]] sett ovenfra (foto før 1956). {{byline|[[Jac Brun]]}}]]
'''Klyngetun''' er et tradisjonelt [[Vestlandet|vestlandsk]] arrangement for [[gård]]stun<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091148081|tittel=Hardanger og fjorden|forfatter=Anker, Peter|forlag=I samarbeid med Hardanger folkemuseum|isbn=8291399263|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> der bygninger tilhørende mange bruk er plassert tett sammen. Byggene står ofte uregelmessig i forhold til hverandre.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021004027|tittel=Byggeskikk i Romsdal|etternavn=Sanden|fornavn=Jarle|forlag=Romsdalsmuseet|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Det var vanlig med bolighusene sentralt i klyngen og uthusene rundt med innmarken utenfor. Mellom husene var det små gater og klyngetun kan minne om landsbyer i Mellom-Europa.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021100002|tittel=Slik bygger vi|forfatter=Lodberg-Holm, Brita|forlag=Bonytt : I samarbeid med Statens byggeskikkutvalg|isbn=8270390348|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Uthusene var ofte plassert lavere i terrenget og [[smie]]/[[eldhus]] lengst unna på grunn av brannfaren.<ref name=":3" /> Materialer og byggeteknikk varierte og ble kombinert på ulike måter. Våningshus var normalt [[Lafteverk|laftet]], fjøsen var ofte i stein eller laft, mens løa var bygd i luftig [[grindverk]].<ref name=":2" />

Eksempler på klyngetun er [[Havrå]] på [[Osterøy]], [[Agatunet]] i Hardanger, Henjum på [[Hermansverk]], Tyssedalen i [[Fjaler kommune]], [[Osmundnes]] i [[Gloppen]], [[Sjønstå|Sjønstå gård]] i [[Fauske kommune]], [[Mølltunet]] i [[Geiranger]], [[Eidbo]] ved [[Tvedestrand]], samt gjenværende deler av tunet [[Larsbakken]]. Skånland bygdetun i [[Evenskjer]] viser et klyngetun.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206124|tittel=Museer i Norge|forlag=Norske museers landsforbund|isbn=8274320026|side=|utgivelsesår=1988}}</ref>

Før utskiftingen i 1898 var Lotunet på gården Loen i bygda [[Loen]] et klyngetun med 99 bygninger tilhørende 14 bruk. [[Loen kirke]] sto midt i tunet. Senere har de fleste bygninger blitt flyttet ut av tunet og det er par bruk med bygninger på hver side av kirken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081804004|tittel=Indre Nordfjord|forfatter=Tveit, Olav Jakob|forlag=Lunde|isbn=8252031609|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021122048014|tittel=Vestlandshus|forlag=Skald|isbn=9788279593133|side=|utgivelsesår=2020}}</ref> På gården Langlo i [[Stranda]] var det et komplisert klyngetun til slutten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091700017|tittel=Stordal gamle kyrkje 1789-1989|forlag=Fortidsminneforeninga, Sunnmøre avdeling|side=|utgivelsesår=1989}}</ref> På gården Hjølmo i [[Hjølmodalen]] ([[Eidfjord]]) er det et klyngetun med 7 bruk.<ref name=":2" />

Klyngetunene oppsto ved bruksdeling gjentatte ganger. Delingen skulle skje rettferdig, og hver enkel åkerteig ble derfor delt. Teigene ble derfor stadig mindre, og den enkelte bruker fikk en stadig mer komplisert eiendom å forholde seg til. [[Teigblanding|Teigdelingen]] og den tette bebyggelsen førte til at mye arbeid, som gjerding, veilhold og våronn, måtte gjøres i fellesskap.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009093004046|tittel=Fellesskap i bygdesamfunnet|forlag=Agder distriktshøgskole|isbn=8271172980|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Innmarka lå typisk rundt klyngetunet. De fleste klyngetun ble oppløst på 1800-1900-tallet i forbindelse med den store utskifting av innmark 1860-1910, blant annet på Vest-Lista besto noen klyngetun. Utskiftingen innebar at hvert bruk fikk samlet sin jord i et mer sammenhengende areal. Dette førte til at jordbrukslandskapet på Vestlandet ble mer som på Østlandet der det enkelte bruk ble liggende for seg selv med sitt eget tun med egen jord rundt seg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648526|tittel=Utvalgte kulturlandskap i jordbruket|forlag=Direktoratet for naturforvaltning|side=|utgivelsesår=2009}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304176|tittel=Arkitektur og omgivelser|forfatter=Sandberg, Ole Rømer|forlag=Gyldendal|isbn=8205236305|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":4" /> Tidligere var det vanlig med ett bygg for hvert formål på gården. Etterhvert ble bygningsmengden redusert ved at hvert bygg tjente flere formåler og dette bidro også til oppløsning av klyngetunene.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042405118|tittel=Verd å se i Rogaland|forlag=Dreyer|isbn=8270960217|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> 

Agatunet var opprinnelig en storgård i løpet av middelalderen delt i et øvre og nedre tun. På 1600-tallet var det 3 brukere på Aga og på 1700-tallet var det 6 bruk med til sammen 54 mennesker. Ved folketellingen i 1865 bodde 159 mennesker på Agatunet og i 1907 var det 9 selveiende bønder og 16 [[Husmann|husmenn]].<ref name=":0" /> Med 30 bygniner danner Agatunet en liten landsby.<ref name=":2" /> Gunstig beliggenhet med hensyn til blant annet rasfare, flomfare eller god havn kunne også medvirke til konsentrert bebyggelse.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031100050|tittel=For noen tiår siden|forfatter=Flem, Magne|forlag=Sunnmørsposten forl.|isbn=8291450021|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

[[Eilert Sundt]] beskrev på 1860-tallet bygningsskikken på landet. Halvor Vreim laget på 1920-tallet en oversikt over forskjellige tuntyper i Norge.<ref name=":1" /> [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] gjorde omfattende forskning om gårdsbebyggelsene illustrert med egne tegninger og gitt ut blant annet i verket ''Norske gardstun'' (1968).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Arne Berg|url=https://nbl.snl.no/Arne_Berg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-08-04|språk=no|fornavn=Halvard|etternavn=Bjørkvik}}</ref> Klyngetun er typisk for fjordstrøkene på Vestlandet fra Lista i sør til Romsdal i nord (samt Nord-Norge), [[firkanttun]] for flatlandet på Østlandet (samt Trøndelag og Nordland) og rekketun i dalsidene. Rekketun er typisk for Setesdal og Telemark (og innes dessuten nord på Vestlandet og i Nord-Norge), og innebar ofte at uthus var i en rekke og beboelseshus i en annen rekke. I Nord-Norge var sjøtun vanlig og dette innebar at våningshus og husdyrhus var plassert litt opp fra sjøen og i tilknytning til [[naust]], brygger og annet i sjøkanten. Klyngetunet regnes som et av de eldste bosetningsformene i Norge.<ref name=":1" /><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120206022|tittel=Geografi|etternavn=Dokken|fornavn=Øivind mfl.|forlag=Cappelen|isbn=8202172896|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> I Romsdal forekommer firkanttun, klyngetung og rekketun der firkanttun og små rekketun ofte var resultat av utskiftig av klyngetun.<ref name=":3" /> I Rogaland var det særlig vanlig med klyngetun i Ryfylke.<ref name=":5" />

== Litteratur ==
* [[Lars Roede|Roede, Lars]]: ''Bygningsarven 1814, i ''[[Jørn Holme]]: ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 26 - 51 (især s. 43). ISBN 978-82-02-44564-5
* Røyrane, Eva ''Klyngetunet : den norske landsbyen'' Skald 2018 ISBN 978-82-7959-268-6
* Visted, Kristofer og [[Hilmar Stigum|Stigum, Hilmar]]: ''Vår gamle bondekultur'', Oslo 1971, Cappelen, ISBN 82-02-07709-5
* [[Halvor Vreim|Vreim, Halvor]]: ''Trekk fra byggeskikkens geografi i Norge'', Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning 1936&ndash;37. Oslo 1938.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landskapsarkitektur]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Landbruk i Norge]]