Redigerer Klostergata 25 (Moss)

'''Klostergata 25''' er en bolig som ligger i [[Klostergata (Moss)]]. Huset var tidligere [https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Radet radet] 185 helt til 1882. Det byttet navn til klostergaden 19. i 1911 fikk det navnet Klostergata 25 som står per dags dato. Huset er et kulturminne<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2019-10-08|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=www.kulturminnesok.no}}</ref>, og er vernet av [[Plan- og bygningsloven]]. Klostergaten førte til  [[Værne Kloster]].   
[[Fil:Gammelt_bilde_at_klostergata_25.jpg|miniatyr|klostergata 25 før i tiden. I prinsippet så fungerte det som et postkort.]]

== Historie ==
Moss fra siste halvdel av 1800-tallet og 1900-tallet var en typisk norsk industriby. Det var mye mølle; papir-, emballasje,- og vekstindustri der man drev med skipsbygging. Norge var så klart preget av den industrielle revolusjonen, så i 1. fase så var det mye mølleindustri og sagbruk, for eksempel, så har møllebyen<ref>{{Kilde www|url=https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=M%C3%B8llebyen|tittel=Møllebyen – Moss byleksikon|besøksdato=2019-10-08|verk=www.mossbyleksikon.no}}</ref> også blitt oppkalt etter dette. I den 2. fasen så handlet det mer om kjemiske prosesser som cellulose-produksjon av det som en gang var, Peterson.<ref>{{Kilde www|url=https://afgruppen.no/prosjekter/miljo/felte-landemerke-i-moss/|tittel=Rivning av Peterson & Søn i Moss|besøksdato=08.10.2019|forfattere=afgruppen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Fra 1930, så var Moss sentrum preget av 15-25 bedrifter som ga arbeid til 4000-5000 innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/industribyen|tittel=Industribyen|besøksdato=08.10.2019|forfattere=Moss historieforlag|dato=9. august 2012|forlag=Moss Historielag|sitat=}}</ref> 

I Moss så fungerte Klostergaten som et skille mellom [[Moss]] og [[Rygge]], og Moss var en liten by hvor grensen gikk fra Klostergaten til Krapfoss. Likevel så var noen områder på Jeløya også en del av Moss. I tillegg, så  fungerte gaten som et tollsted hvor bøndene som kom utenfra Moss, var nødt til å betale toll dersom de skulle passere byggegrensen. Det var en av inntektskildene til byen.    

Selve klostergata 25 har en annen historie å forholder seg til. Selve bygget har ikke hatt noen store endringer, men tomten har blitt forandret. Dette er fordi det ble innført en ny gate, som heter Øvre gate. Siden den nye gaten tok en del vest for tomten så ble tomten forlenget øst som en kompensasjon. Etter forandringen av tomten, så ble en del av [[Reperbane|reperbanen]]<ref>[[Klostergata 7 og 7A]]</ref><ref>[[Hans Møller Wraamann]]</ref> med i tomten.           

== Byggestil ==
Klostergata 25 er et gammelt tømmerhus, som er bygget av Iver Svendsen Væger fra 1827-1830 i en typisk empirestil. Huset er delt i to deler; tømmerhus og bygnings-overgang hvor dette bestod av to deler, både av tømmerhus og den andre delen var inngang der resten var fylt inn med vegger av kubber. Denne empiriske byggestilen omtales som den klassiske arkitekturen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stiltre.no/byggestiler/klassisk/|tittel=Klassisk byggetradisjon|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=Stiltre}}</ref>
[[Fil:Klostergata 25.jpg|miniatyr|Sør-øst for huset. Bildet viser den utvendige utsmykningen av huset i dag, 2019.]]
Karakteristikkene på empirestil er at det er enkelthet, naturlighet hvor hus-fasader var preget av tyngde med sparsom figur- og ornamentutsmykning. På dette bildet viser at profilene i enkle og har lite detaljer. Norge var mer beskjeden når det gjaldt en slik empirisk utsmykning fordi på tidlig 1800-tallet så var Norge på det tidspunktet et fattig land.

Bygnings-formen er særdeles lav, og inneholder seks fireslagvindu, og huset er består for det meste av tre.

== Beboere ==
Som tidligere nevnt, så er det mange som har vært eiere av dette huset. Tomten ble først bygget av Iver Svendsen Væger fra 1827-1830 i en typisk [[empirestil]], Huset ble kjøpt opp av malemester Joh. A. Jaenzon<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105385001416|tittel=001 Joh. A. Jaenzon - 002* - 151* Fr. Nansensgt. 25 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss - Digitalarkivet|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>. Tomten ble deretter kjøpt opp av Johan Børresen<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037982002079|tittel=001 Johan Børesen - 0136 Radet - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>. Han eide Klostergaten 2, og var en [https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/garver Garver]. Tomta ble deretter solgt videre til Laurits Anthon Jensen<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01049501002853|tittel=001 Laurits Anthon Jensen - 003* - 239* Klostergaten 19 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>, som var en skomaker. Han hadde en egen skomakerbutikk nede i kongens gaten. Børresen supplerte Jensen med skinn og lær.

Boligen har hatt flere leiligheter fra rundt 1900. 3 helt opp til 6 personer har leid en del av bygget. Dette er fordi mennesker ikke trengte noen stor plass. Et sted å sove, spise og gå på do var nok, og dette bidro til flere beboere samtidig. Det var nokså en del håndverkere som etablerte seg her, og drev sin egen virksomhet i byen. Norge i seg selv hadde lite kapital, så var det ikke et industriland før midten av 1800-tallet, men da industrialiseringen og moderniseringen satte sin fot innen norske grenser, så gikk det fra et gammelt bondesamfunn til et industriland. Dette ga håndverkere muligheten til flytte til steder i nærheten av sin virksomhet, og blant stedene så var klostergata et av dem. I tillegg så førte industrialiseringen til nye arbeidsplasser, og folk trengte et sted å bo, slik ble det ofte leid et eller flere leiligheter - dette var urbanisering.  Norge ble til et samfunn med store forandringer innen [[urbanisering]], utvandring, [[industrialisering]] og i sosiale klasser. Dette har også preget byen Moss. <ref>{{Kilde bok|tittel=Tidslinjer 1+2|etternavn=Eliassen, Engelin, Eriksen, Ertresvaag, Grimnes, Hellerud, Skovholt Sprauten, Wiig, Øhren|fornavn=Jørgen, Ola, Tore, Egil, Ole, Synnøve, Veinan, Lene, Knut, Herdis, Andreas|utgiver=Aschehoug & co|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Oslo 262-264|side=|sider=|kapittel=Kapittel 11: Industrialiseringen og moderniseringen i Norge|sitat=}}</ref>

Iver Svendsen Væger (1830-ca.1860)

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105385001416 Joh.A.Jaenzon (maler)]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037982002079 Johan Børesen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01049501002853 Laurits Anthon Jensen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996002863 Maren Kristiansen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996002864 Dortia Ingebretsen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252006248 Peder Christiansen]

== Se også ==
* [[Liste over kulturminner i Moss]]
* [[Klostergata 15 (Moss)]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Klostergata (Moss)]]
[[Kategori:Byggverk i Moss]]
[[Kategori:Kulturminner i Moss]]