Redigerer Klokke (ur)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Forbedringspotensial}}[[Fil:CathedralCologneBell.jpg|thumb|[[Kirkeklokke]] i [[Kölnerdomen]].]]
{{Andrebetydninger3|Klokke|Klokke}}
{{Andrebetydninger3|Ur|Ur}}
[[Fil:Big.ben.scaled.arp.750pix.jpg|thumb|Størrelsen på [[Big Ben]] i the Parliament, London.]]
[[Fil:Klaus Botta.jpg|thumb|[[Armbåndsur]].]]
[[Fil:Martinot1678.jpg|thumb|Balthazar Martinot veggklokke fra 1678, Frankrike. Huset (skallet som inneholder urverket) er laget i farget skilpaddeskall.{{Byline|Erlend Bjørtvedt.}}]]
En '''klokke''' ([[Latin|lt.]] ''clocca'', «bjelle») fra irsk clog er opprinnelig en manuell bjelle folk brukte for å varsle [[Tid|tiden]] med (kirketid, skoletid, måltid, arbeidstidens slutt m.v.), eksempelvis [[kirkeklokke]], [[skoleklokke]] eller [[matklokke]]. Pave [[Sabinius]] innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag, derav ordet [[Klokke (ur)|klokke]] og uttrykk som «hva er klokken». De færreste tenker i dag på at klokkeslett betyr "klokkeslag". I mer moderne tid har begrepet også fått betydning som ur eller [[urverk]], opprinnelig et mekanisk drevet [[måleinstrument]] som viser tiden. Moderne ur blir imidlertid enten drevet av strøm, [[elektrisk batteri|batteri]]er, [[solcelle]]r eller andre mekanisk-[[biologi]]ske løsninger. De mest nøyaktige klokkene idag er [[atomur]]ene. Man kan få kjøpt relativt billige klokker som nært følger atomurene ved hjelp av [[radio]]signaler.

Klokker forekommer også som bærbare ur ([[armbåndsur]] og [[lommeur]]), som i tillegg til å vise tid også kan vise [[ukedager|ukedag]], [[dato]], [[måned]], [[år]] osv. Slike ur kan være [[analog informasjon|analog]]e eller [[digital]]e. I flere muslimske land benyttes fremdeles det tradisjonelle ''al-habrah-mah,''{{klargjør}} som viser til at Allah bestemmer tid og sted. 

I moderne tid befinner klokken seg på [[mobiltelefon]]er, festet på håndleddet med en rem (ofte i lær-, metall- eller nylonmateriale), festet på veggen, i en datamaskin, i en klokkeradio, i videospillere og annet elektronisk utstyr.

== Historie ==
{{utdypende|Tidtakingens historie}}
[[Solur]] er blitt brukt siden oldtiden, og er den enkleste måten å vise tiden som skyggen fra en stang, en [[gnomon]], anbrakt på en solskive inndelt i 24 timer. Allerede i gamle Babylon og Egypt fantes Clepsydra som et vannur med liten bjelle som tidssignal.  Klokkestøping ble innført i Europa til Nola i Italia i det 4.årh. (Irske munker tok med seg de første bjeller (klinket) til de britiske øyer).

Pave [[Sabinian]] innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag, derav ordet [[Klokke (ur)|klokke]] og uttrykk som «hva er klokken».

Mekaniske [[urverk]] i bytårn skriver seg fra 1200-tallet, men gikk svært upålitelig, først kun en viser og måtte korrigeres med solur. [[Timeglass]]et kom i bruk på 1300-tallet, og holdt seg i bruk på skip i over 500 år.

[[Astronomisk ur|Astronomiske ur]] er kjent fra 1400-tallet, og var avanserte mekaniske instrumenter som trolig ble introdusert i Norge alt omkring 1550. I århundrene som fulgte var [[Nederland]] et viktig produksjonsland for klokker brukt i Norge.

Mekaniske klokker ble produsert i Tyskland, Storbritannia og Frankrike fra 1600-tallet, og i USA fra 1700-tallet. De hadde ofte svært forseggjort dekor i gull, porselen eller elfenben, og ble bygget for adel og storborgerskap. Dette var særlig populære statusobjekter blant adelen i Frankrike. [[Benjamin Franklin]] produserte klokker i USA. 

Såkalte ''lanterneur'' hadde bare timeviser. Omkring 1660 klarte klokkemakere i Europa å lage doble urverk slik at man kunne innføre minuttviser. Klokkemakerne var sin tids fremste ingeniører og hadde inngående innsikt i fysisk mekanikk. Alarmsystemer var en særlig utfordring – i 1725 kjenner vi det første [[gjøkur]]et fra [[Sveits]]. Det første automatiske urverk ble laget av den sveitsiske urmakeren [[Abraham-Louis Perrelet]].

[[Gustav Becker]] i den tyske byen [[Freiburg]] var blant de mest kjente ingeniørene i andre halvdel av 1800-tallet og masseproduserte klokker for bruk i jernbanestasjoner, osv. De syd-tyske fabrikkene (bl.a. [[Junghans]]) gjorde husklokker til allemannseie, og utkonkurrerte norsk urmakerindustri.

Klokkemakerfaget ble bygget opp i en rekke land, også Norge. Vi kjenner faget her i landet fra 1730, ofte var det smeder eller husmenn som lærte seg urmakerfaget. [[Peder Nøttestad]] (1693–1763) i [[Oslo|Christiania]] var en pionér. Astronomen og presten [[Abraham Pihl]] (1756–1821) var foregangsmannen i [[Hedmark]], og startet en fagtradisjon der. Pihl var en av de første norske konstruktører av pendelur, mens [[Amond T. Smebyh]] (1711–1771) sto bak det såkalte "Totenuret". [[Peder Larsen Bierke]] var en annen urmaker i Toten-tradisjonen. Det var også lenge en klokkemaker-tradisjon i [[Kristiansand]]. I første halvdel av [[1800-tallet]] ble konkurransen fra tyske og amerikanske importur meget sterk.

== Navigasjon ==
[[Fil:Harrison's Chronometer H5.JPG|thumb|[[John Harrison]]s Kronometer H5.]]
Når et skip navigeres på klassisk vis over jordkloden, er man avhengig av å kunne finne fartøyets [[lengdegrad|lengde]]- og [[breddegrad]]. Breddegraden er relativt enkel å finne ved [[astronomisk navigasjon]]. Men for å finne lengdegraden er man avhengig av en nøyaktig tidsmåling. Behovet for et meget nøyaktig kronometer som tålte skifter i temperatur, korrosjon og skipets bevegelser i sjøen, ble en utfordring for klokkemakerne.

Tømmermannen [[John Harrison]] lyktes i å lage det første nøyaktige marine-kronometer på midten av 1700-tallet. Han arbeidet med tre prototyper fra 1728 til 1761, i forbindelse med i en konkurranse utlyst av britiske myndigheter. Slike ur ble tatt i bruk fra omkring 1800.

For at skipene før avgang skulle kunne kontrollere sine kronometre, var det tidligere vanlig i mange større havner å avfyre et kanonskudd, som oftest kl. 12.00 lokal tid, også kl. 13.00 er brukt, f.eks. i [[Edinburgh]]. Ved [[Greenwich]] senkes en stor rød kule på taket av observatoriet nøyaktig kl. 13.00.

I dag kan skip over hele verden kontrollere sine kronometre via moderne systemer som [[GPS]], som styres av meget nøyaktige atomur.

== Se også ==
* [[Tid]]
* [[Atomur]]
* [[Radiostyrt ur]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ur]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]