Redigerer Kleopatra av Makedonia

{{Infoboks monark
| tittel= Dronningregent av
| land= [[Epirus]]
| navn2= Κλεοπάτρα
| født= Ca. 357 f.Kr.
| fsted= [[Pella]]
| ektefelle= [[Aleksander I av Epirus]]
}}
'''Kleopatra av Makedonia''' (gresk: Κλεοπάτρα) ca. [[356 f.Kr.|356]]&ndash;[[308 f.Kr.]]), var den eneste helsøster av den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] kongen [[Aleksander den store]] og datter av kong [[Filip II av Makedonia]] og hans fjerde hustru [[Olympias]]. Hennes andre søsken inkluderte halvsøstrene [[Thessalonike av Makedonia|Thessalonike]] og [[Kynane]], og halvbroren [[Filip III Arrhidaios]].<ref name="Cleopatra of Macedonia">[http://www.livius.org/cg-cm/cleopatra01/cleopatra_of_macedonia.html Cleopatra of Macedonia] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/cleopatra01/cleopatra_of_macedonia.html |date=20160305215528 }}, Livius.org</ref> Hun spilte en viktig rolle under [[diadokene]]s kriger.

== Biografi ==
=== Gift med onkelen ===
Kleopatra vokste opp i omsorgen av sin mor i Pella som en normal prinsesse. I 338 f.Kr. ble hun igjen i Pella med sin far mens moren Olympias flyktet i landflyktighet i Epirus med sin [[Molossiere|molossiske]] bror [[Aleksander I av Epirus]], og onkel av Kleopatra,<ref>[http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_molossis.htm Alexander of Molossis]   {{Wayback|url=http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_molossis.htm |date=20130924230146 }}, Livius.org</ref> og samtidig ble Kleopatras bror Aleksander kortvarig forvist til Illyria. Ikke lenge etter mente Filip at han hadde klart alliert seg med Aleksander I ved å tilby ham sin datter i ekteskap. Et stort bryllup ble feiret mellom Kleopatra og hennes onkel Aleksander i 336 f.Kr. Det var under bryllupsfeiringen, som skjedde i storslått stil i [[Vergina|Aigai]], hovedstaden i Makedonia, at Filip ble myrdet. Mens kongen gikk ubeskyttet inn i byens teater, ble han stukket ned av [[Pausanias (kongemorder)|Pausanias av Orestis]], en av hans syv livvakter. Han ble forfulgt av tre av de andre livvaktene som slo ham i hjel.

Rett etter at faren var myrdet, dro de to nygifte fra Makedonia og til [[Epirus]]. Hennes to første barn var tvillingene, [[Neoptolemos II av Epirus]] og Kadmeia.<ref name="Alexander of Molossis">[http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_molossis.htm Alexander of Molossis]   {{Wayback|url=http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_molossis.htm |date=20130924230146 }}, ''Livius.org''</ref> Ekteparet opprettholdet vennlige relasjoner til [[kongeriket Makedonia]] hvor hennes bror Aleksander ble den neste kongen.<ref name="Cleopatra of Macedonia"/> Å forlate Pella betydde ikke å forlate familien da det synes som om Aleksander og Kleopatra hadde nær kontakt mens han var på sine erobringskriger i øst. I 332 f.Kr. sendte Aleksander krigsbytte hjem til både sin mor og søster, foruten også til sine nære venner.<ref>[[Plutark]]: ''Aleksander'' 25</ref>

=== Regent av Epirus ===
I 334 f.Kr., samme år som hennes bror Aleksander dro over til Anatolia for å begynne erobringen av [[Perserriket]], krysset Kleopatras ektemann [[Adriaterhavet]] til [[Den italienske halvøy]]a for å krige mot ulike [[Italikere|italiske]] stammer, lukanere ([[Lukania]]) og bruttiere ([[Calabria]]), på vegne av de greske kolonien [[Taranto|Taras]]. Kleopatra fungerte som regent av Epirus i sin manns fravær. Hun var involvert som mottaker og avsender av offisielle skipslaster av korn i løpet av utstrakt kornmangel i tiden rundt 334 f.Kr. I henhold til en inskripsjon fra [[Kyrene]] i [[Libya]] mottok hun 50 000 ''medimni'' med korn og utskipet overskuddet til [[Korint]] og [[Lefkada]].<ref>[[Lykurgos fra Athen|Lykurgos]]: ''Mot Leokrates'' 25; SEG IX 2, 10</ref>

Aleksander I av Epirus erobret Heraklea Lukania, deretter Sipontum, og erobret [[Cosenza|Consentia]] og Terin, men ble deretter drept i et slag i 331 f.Kr. og etterlot sin sønn Neoptolemos II, altfor ung for å overta tronen, som sin arving. Hans lik ble overført til Epirus og unge hustru Kleopatra.<ref>[[Titus Livius]] 8, 24, 17</ref> En ambassadør fra [[Athen]] kom for å avlevere byens kondolanser.<ref>[[Aiskines fra Athen|Aiskines]] 3, 242</ref>

Kleopatra styrte Epirus i mellomtiden, og det var skikken der at familiens kvinnelige overhode overtok ledelsen av familien ved ektemannens død og sønnen var for ung, i motsetningen til andre steder i [[antikkens Hellas]]. Mer overraskende er det at ikke bare hadde den politiske makt, men også synes å fungere som det religiøse overhodet av folket i [[Molossiere|Molossia]] (Epirus). Hennes navn opptrer på en liste av ''theorodokoi'' («de som ønsket hellige sendebud velkommen»)<ref>Perlman, Paula Jean (2000): [http://books.google.no/books?id=WkkLxCCebPYC&dq=theoroi+theorodokoi&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''City and Sanctuary in Ancient Greece: The Theorodokia in the Peloponnese''], Vandenhoeck & Ruprecht, [http://books.google.no/books?id=WkkLxCCebPYC&pg=PA17&dq=theoroi+theorodokoi&sig=c9Z3CnrXVyAFmht6bJw-qqQodmI&redir_esc=y#v=onepage&q=theoroi%20theorodokoi&f=false s. 17ff]</ref><ref>Whitehorne, J. E. G. (1994): [http://books.google.no/books?id=Ntpz-zpJJmwC&pg=PA59&dq=Theorodocus&sig=LxDLveJYvDXyMraGbE9qOcUu61g&redir_esc=y ''Cleopatras''], Routledge</ref> i den nyopprettede [[epirotiske forbund]]. Kleopatra var betydningsfull ved å være den eneste kvinnen på denne listen. Hennes posisjon som ''theorodokoi'' gjorde det mulig for henne å ha politisk innflytelse på hva som enn skjedde i resten av Hellas.

=== Diadokene ===
Siden rundt 330 f.Kr. bodde [[Olympias]] ved hennes datters hoffet i Epirus. Begge var fiender av [[Antipatros]], en makedonsk hærfører som Alexander den store hadde plassert som regent i Makedonia og Hellas. Forholdet mellom dronningmoren og Antipatros var svært anstrengt, men det synes som heller ikke Kleopatra og moren kom godt overens.<ref name="Cleopatra of Macedonia"/> Da Kleopatra i 325 f.Kr. flyttet med sin barn til Pella i Makedonia, overtok hennes mor kontrollen over Epirus da <ref>Plutark: ''Alexander'' 68</ref> Kleopatra oppholdt seg som gjester hos Antipatros til tross for deres anstrengte forhold.<ref name="Cleopatra of Macedonia"/>

I 324 f.Kr. utstedte Aleksander den store et dekret som tillot forviste grekere å vende tilbake. Det førte til spenninger mellom gamle fiender, blant annet tyrannen Dionysios fra Heraklea som fryktet Kleopatra. Ikke lenge etter, den [[10. juni]] [[323 f.Kr.]] døde Aleksander den store i [[Babylon]] uten en akseptabel arving til sin veldige rike. [[Perdikkas]] ble oppnevnt som regent av Aleksanders rike, men de veldige besittelsene var preget av uro. I vest forberedte de greske byene opprør. Om høsten forviste Athen makedonerne fra deres by, og marsjerte til [[Thermopylene]], porten til Hellas, og befestet stedet.

Etter at hennes bror var død, var Kleopatra ettertraktet av flere av Aleksanders hærførere som ønsket å gifte seg med henne for således å styrke deres innflytelse i Makedonia ved å være forbundet til Aleksanders søster. [[Leonnatos]], en av [[diadokene]] (etterfølgerne), er den første som er nevnt som krevde hennes hånd i ekteskap, og han hevdet overfor [[Eumenes fra Kardia|Eumenes]] at han hadde mottatt et ekteskapsløfte fra henne. Det er mulig det er riktig. Hun kjente ham fra tiden da de begge tilbrakte ungdomsårene kong Filips palass. Hun skal ha skrevet til ham at om han kom til Pella ville hun gifte seg med ham. Etter Aleksanders død var han blitt [[satrap]] av [[Frygia]] ved [[Dardanellene|Hellespont]].<ref name="Cleopatra of Macedonia"/> Men Leonnatos døde i kamp i [[Lamia]] allerede i 322 f.Kr.

=== Fangenskap og død ===
Perdikkas var den neste som forsøkte seg. Etter at han ble myrdet av en sammensvergelse av noen av de andre diadokene, ble hun forespurt av henholdsvis [[Kassandros]], [[Lysimakhos]], og [[Antigonos I Monofthalmos]]. Hun nektet imidlertid å godkjenne noen av disse tilbudene. En hendelse er verd å nevne, Antipatros anklaget henne offentlig for å ha vært involvert med Perdikkas med hennes halvsøsters Kynanes død. Kleopatra underkastet seg ikke med enkelhet og kjempet tilbake. Etter at Antipatros døde i 319 f.Kr. ble Antigonos den mektigste av diadokene. Kleopatra rømte til [[Sardis]] hvor hun ble holdt i en form for luksusfangenskap i årevis, rundt ti år, av Antigonos. I løpet av denne perioden ble hennes sønn Neoptolemos II fra 317 f.Kr. konge av molossierne, skjønt styrtet i 313 f.Kr. og bodde da hos sin mor.

I 308 f.Kr. besøkte [[Ptolemaios I Soter]] [[Egeerhavet]] med sin flåte. Hun kjente ham godt fra barndommen, forsøkte å flykte til ham, men ble tatt til fange og fraktet tilbake til Sardis hvor hun ble myrdet. Det skjedde tilsynelatende på ordre av Antigonos, selv om han offentlig henrettet hennes mordere og deretter ga en henne storstilt begravelse i hennes ære. Hun representerte åpenbart for mye makt til å kunne fortsette å leve.<ref name="Cleopatra of Macedonia"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060101093400/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0808.html «Cleopatra»] i: Charles Smith (1867): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Makedonere fra oldtiden]]
[[Kategori:Herskere på 300-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Fødsler i 356 f.Kr.]]